fredag 1. september 2017

Norske verdier

Jeg er norsk, og som sådan opptatt av norske verdier. Ingenting er som norske verdier. Siden jeg er kristen er jeg også svært opptatt av at norske verdier bør henge sammen med kristendom, her har vi tross alt over 1000 års historie å ivareta, dette kommer jeg tilbake til. Når sant skal sies, er jeg egentlig ikke særlig opptatt av dette. Jeg er vel sånn brukbart oppdratt og kan praktisere alminnelig folkeskikk på en god dag, ihvertfall når jeg går inn for det. Det er bare det at temaet norske verdier har tatt litt av i årets valgkamp.

Jeg synes jo verdier, spesielt norske, høres kjempefint ut. Jeg er imidlertid svært usikker på hva det egentlig er. Kan det ha noe med mat å gjøre? Da jeg var liten var grøt på lørdag udiskutabelt. Dette var noe man bare ikke køddet med. Likedan var det faste rutiner på fredagskvelden. Det ble etablert en ny norsk fredagskveldverdi som het pizza da jeg var liten. Fra det store utland kom pizza inn i det norske hjem og ble en norsk verdi god som noen. De senere år har vår italiensk/norske matverdi blitt utfordret fra et annet utland. Nå er fredagstaco en rotekte norsk fredagskveldsverdi på matfronten, denne gang er det Mexico som er premissleverandør.

Idrett er en annen norsk verdi. Vi har jo den ekte, rotnorske skisporten. Dere vet, den med rene utøvere med sunn moral, selveste inbegrepet på norske verdier. Vi har selvsagt ikke noe til overs for doping, hvem har vel det? Derfor har vi sett litt gjennom fingrene med diverse fridrettutøvere, vektløftere og slike som ble tatt. Disse idrettene kan jo neppe representere norske verdier. Etter noen uheldige episoder har en del av befolkningen valgt å nyansere sitt syn på skisporten som leverandør av norske verdier, mens andre har sementert sitt syn på skisporten som uskyldig uthengt, og dermed en god representant for norske verdier likevel. Uten at jeg tar stilling til hva som er riktig her, er det vel mulig å anta at ihvertfall noen vil mene at skisporten ikke lengre representerer gode norske verdier.

For noen år siden var Drillos verdige utøvere av en idrett som viste frem noe av det beste av norske verdier, fullt på høyde med det beste i utlandet. Et samhandlende lag viste for allverden at den norske samarbeidsmodellen og organiseringen fra et lite, men verdibasert land, kunne spise kirsebær med de store. Ja, vi tar damelandslaget med i samme rennet. De vant både VM og EM, selv om de nok gikk under radaren idet gutta nå engang stjal oppmerksomheten til tross for at de egentlig aldri vant noe som helst annet en en svært god plassering på rankingen. Dermed krasjet plutselig vår norske likestillingsverdi samtidig. Det skulle tatt seg ut om damefotball ble estimert like mye som gutta. I dag er det ikke så mange som nevner den norske fotballmodellen som noe vi forbinder med gode, norske verdier.

Også behandlingen av homofile har blitt omtalt som en norsk verdi. Siden vi i 1972 valgte å avkriminalisere dype løp i bakrommet, for å låne fotballterminologi, har våre homofile venner etterhvert blitt et fargerikt innslag med sine parader. Dette har vært et fantastisk skue, ihvertfall inntil årets Prideparade i Kristiansand. Politiet fikk plutselig ikke stille i uniform i paraden, mens ordførerne sørpå nektet å heise regnbueflagget. Til og med den greie lederen av Krf var litt opptatt og ville ikke helt ta stilling her. Uansett falt verdien av denne norske verdien en smule etter dette.

Men tilbake til kristendommen da. Her har vi ihvertfall mange gode, norske verdier å føre videre. Vi vet jo fra Bibelen at lesbiske ikke utgjør et problem. Det står ingenting om at to kvinner ikke kan elske, for ikke å si elske med hverandre. Da må vi regne med at dette er innafor. Det stiller seg annerledes med gutta. Tukler de med hverandres edlere deler skal de drepes, kort og enkelt. Bibelen er tydelig her. Ikke mindre enn syv plasser i Bibelen klargjøres dette. Nøyaktig like mange ganger sier boka hva som skjer om vi spiser reker og andre skalldyr. En vederstyggelighet, må vite! Hvis vi alle enes om å ta avstand fra å spise reker, kan jeg leve med at det er en norsk verdi å synes homofile ekteskap er en synd.

Innvandrere utfordrer våre norske verdier mener enkelte politikere, mens andre mener de beriker og utvikler de samme verdier. Bibelen er ihvertfall forbilledlig i sitt syn på innvandring. I 2. Mosebok 22.21 forskrives det dødsstraff for den som plager innvandrere. Selv er jeg imot dødsstraff, men kanskje kan enkelte av våre folkevalgte muligens ha godt av å bli tilsnakket av en biskop, eller ihvertfall en sokneprest? Om vi leser 5. Mosebok 22.23 blir kanskje flere overbevist om at ikke alle norske verdier bør tas fra Skriften. Her beskrives som kjent dødsstraff for damer som er så uforsiktige at de lar seg voldta i byer.

Om jeg skulle slite litt økonomisk, er det jo greit at 2. Mosebok 21.7 forklarer meg reglene for hvordan jeg selger mine døtre. Jeg kjenner ikke markedsprisen for tenåringer nordfra, men her er det åpenbart muligheter skal vi tro Bibelen. Om nå min eldste, som er en gutt, velger å ikke høre etter hva jeg sier, er det også grei skuring. I 2. Mosebok 21.18 får jeg en lettfattelig klargjøring av hvordan jeg best steiner ham til døde (Øyvind. Du er herved advart)!

Kanskje er det best å ikke trekke religion inn i diskusjonen. Når alt kommer til alt er vår kristne religion egentlig bare et sett med regler fra Midtøsten. Jesus kunne gått i ett med flokken av gærne ISkrigere utseendemessig. For meg betyr den uansett mye. Jeg velger imidlertid å ikke prøve og pålegge andre min tros regler, og lever bra med det. Hver får kose seg med sin religion i fred og fordragelighet for min del. Vær likevel så inderlig snill å ikke prakk den på andre. Det er med religion som med et kjønnsorgan. Alle har det og alle har rett til å kose seg med det for seg selv i sitt lønnkammer. Men trekk det ikke frem i offentlighet, og ihvertfall ikke vis det til barn. Det burde være enkle regler.

Kanskje er det greit at vi slår oss til ro med at vi har det ganske fint her i landet? Fremtidsutsiktene er faktisk bedre for oss en de fleste andre land i verden, skal vi tro utenlandske eksperter fra land vi liker å sammenligne oss med. Kanskje skal vi ikke være så fryktelig snare med å definere noe som norsk eller ikke. De fleste av oss trenger ikke definere disse verdiene, vi er stort sett enige likevel Når vi koker det ned er det vel egentlig langt mer som fører oss sammen enn som skiller oss.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar