Cogito ergo sum

Rene Descartes regnes som den moderne filosofis far. Han trippet rundt omkring i Europa på 1600-tallet og grublet over mangt og mye. Han grunnet på det, og fant at ingenting kan betviles utenom det at en faktisk tviler. Av dette utledet han den læresetningen som ses på som selve grunnprinsippet for all filosofi; Cogito ergo sum, jeg tenker altså er jeg.

I dagens samfunn virker det som om tenkningen ikke alltid er det man mest gjør bruk av. Descartes første regel er at man ikke skal holde for sant noe man ikke klart erkjenner er det. Her ser vi at dagens politikere slett ikke hadde fått godkjent i Descartes` skole. Folk flest, altså de som i bunn og grunn driter i politikere, spesielt under valgkampen, forsøker med vekslende resultat å holde fast ved denne læresetningen. De fleste ender uansett opp med å erkjenne som faktum at det at vi tenker, faktisk er et uomtvistelig bevis for vår eksistens.

De senere år ser det imidlertid ut som om gamle Renes grunnprinsipp utfordres av en ny, bygd på samme lest, idet vi ikke lengre bruker for mye tid på å tenke i vårt dagligliv som er preget av tilværelsens uutholdelige letthet. Det er ikke lett å leve i verdens rikeste og kanskje mest velfungerende land. Vi har etterhvert blitt så mette at vi har blitt kraftig irriterte. Når vi går trett over å klage over hvor ille det er, må vi finne på noe nytt. Derfor ser vi etter nye ting vi kan irritere oss over. Vi finner fort at det alltid er noe å bli krenket av. Grunnprinsippet for dagens filosofi ser ut til å endre seg til; jeg krenkes, altså er jeg.

Alt er nå offer for en vurdering om vi kan la oss krenke over det som til enhver tid sies eller gjøres. Den politiske korrekthet danner grunnlaget for all dannelse. Det anses totalt udannet å si noe som ikke vurderes politisk korrekt. Uansett hvor man står politisk, har man selvsagt sin egen oppfatning av hva som er politisk korrekt. Selv de som mener deres eksistens avhenger av å være politisk ukorrekt, tenner til når de kan irritere seg over noe de mener krenker deres rett til å krenke andre.
Dette leder oss selvsagt videre til å finne betegnelser som er egnet til å krenke alle, en vrien oppgave må det innrømmes, men man kvier seg ikke, om enn oppgaven synes umulig.

La oss ta for oss raser. For noen vil bare den blotte erkjennelse av at ordet rase finnes, være nok til å føre til alvorlig kortslutning i sentralnervesystemet, mens atter andre igjen blir rasende om man ikke benytter de mest støtende karakteristikker de kan finne på. Før i tiden omtalte vi svarte mennesker, de kom fra Afrika, som negre. En fryktelig gammeldags betegnelse, både geografisk og etnisk i det det nevnte kontinent inneholder de fleste avskygninger av menneskerasens fargerikhet. Under mottoet"ja til et fargerikt kjøleskap" finner vi nye benevnelser, egnet til å krenke alle.
Vi bruker heller en betegnelse som både vil integrere de nevnte og gi dem som er avhengige av karakteristikker noe. La oss kalle negre for Sortlendinger. De kan stolt si de er fra Sortland, og slik fremstå som velintegrerte, samtidig som noen finner glede over å kunne gi deres rasesærtrekk et navn. En slik betegnelse ville gledet min gamle instruktør på befalsskolen i -87. Han var tydelig i sin uttalelse da han frimodig ytret:"Jeg bryr meg ikke om dere er svarte, hvite, røde eller gule. For meg er dere alle avskum"! En sann menneskevenn.

I dypeste respekt for den samiske befolkning, unngår vi heretter å omtale Lappugla som nettopp det. En mer korrekt betegnelse vil være urbefolkningsugla. Jeg er overbevist om at den omtalte ugla støtter oss i dette, stigmatisert blant ugler som den jo har vært. Ordet lapp, legger vi dødt og bruker det kun som titulering på selveste sametingspresidenten. Han omtales heretter som Laptop.

Kortnebbgås er ikke bra. Gåsa med det beskjedne snyteskaft skal ikke lide som mobbeoffer av sine mer velutstyrte medgjess. Alle gjess kaller vi rett og slett gjess, dermed unngår vi et uheldig fokus på nebbet. Mer langnebbete utgaver av arten har heller ikke noen grunn til å være nebbete, mens de med kort nebb slipper å henge med nebbet. Og når vi er inne på dette med lengde. Våre kortvokste venner har ofte blitt omtalt som dverger, en svært uheldig benevnelse, og selvsagt fryktelig krenkende. Vi vil heretter bruke betegnelsen -"personer med en alvorlig vertikal problemstilling". For ekstra lange utgaver av arten menneske, vil dette også fungere. Dermed vil de korte og de lange i snitt være som de fleste av oss andre.

I vissheten om at det også finnes mennesker som lar seg krenke på selv tegneseriefigurers vegne, tar vi med IS-gutta i samme rennet, de er jo tegneseriefigurer gode som noen. Dermed vil en norsk tegneseriefigur, som reiser til Syria for å kjempe for kalifatet betegnes konvertittentei. Nazigutta liker jo å hilse med et trivelig Heil. Siden de åpenbart ikke er mer enn 99% heile i toppen, kaller vi dem heller for Ikkeheile i det heile tatt.

Vi skal ikke omtale medlemmer av Humanetisk samfunn som vantro eller ikketroende. De er da troende til hva som helst som alle andre. De tror sterkt på ingenting, dermed kan de umulig kunne krenkes av salmer eller Jesus i skolen. Hvordan kan man la seg krenke av ingenting?
Dermed kaller vi dem ingenting. Det må de kunne leve med.

Alle fundamentalister, om de nå kaller seg kristne, muslimske, jødiske eller fandens oldemor, kaller vi rett og slett for gærninger. De er faktisk de eneste vi med rette, og i enhver sammenheng bør krenke så ofte og så mye vi kan. Når de blir lei av å la seg krenke vil de rett og slett gi opp surkingen og sprengingen av seg selv, og heller begynne med noe mer fornuftig.

Jeg tør selvsagt ikke komme inn på feminister, i vissheten om at det er en liten forskjell på terrorister og feminister med PMS. Man kan faktisk forhandle med terrorister. Men jeg unnlater å gå videre på dette sporet av frykt for konsekvensene.

Om rødstrømpene får av seg strømpene, liker vi dem straks bedre. Gærne IS-gutter kan heller begynne å spise bacon idet all statistikk viser at folk som spiser bacon i mindre grad er tilbøyelige til å sprenge seg selv i lufta. Nazigutta består stort sett av gutter med vanskelig forhold til egen seksualitet. De roer seg nok bare vi får dem til å komme ut av skapet.

Om vi krenker mer og surker mindre skal dere se verden blir et langt bedre sted å leve. Om jeg nå har glemt noen som burde krenkes, beklager jeg selvsagt dette