Lik og del, samt kjønnsmessige forskjeller

Den senere tid har media brukt mye tid på hvordan ting blir sagt, kontra hvordan de har blitt oppfattet. Her har spesielt politikere vært i vinden. Det er slett ikke alle ting som oppfattes likt av mottakere. Dette avhenger i stor grad av hvem som er avsender. Vi kan summere det opp med at det betyr noe ganske annet når vår forhenværende justisminister sier "lik og del", enn det gjør når en patolog, under en obduksjon, sier det.

Dette innebærer at det for kvinner og menn, som i utgangspunktet overhodet ikke forstår hverandre, legges ytterligere momenter inn, som kan og vil misforstås. Det er, som kjent, slik at kvinner og menn kommer fra forskjellige solsystem. Vårherre satte oss på samme planet og ga oss evnen til å formere oss videre, men ikke til å forstå hverandre. Nå sitter han på en sky, og dingler med beina, mens han ler så tårene triller. Det er slik regnet oppstår. I den praktiske hverdag, for eksempel en vanlig fredag, gir dette seg ofte noen merkelige utslag. Når kona slår frempå etter jobb noe om at "nå skal vi kose oss", kan gjerne en mann gå på limpinnen de første gangene. Man lærer fort at fredagskos, i en manns verden, er noe ganske annet i en kvinnes verden. Så går en stakkar der med støvsuger og "koser seg". Begrepet suge, siden støvsuger ble nevnt, oppfattes selvsagt også veldig forskjellig hos kvinner og menn.
Det forstemmende er naturligvis at det til enhver tid er kvinnens oppfatning som er den riktige.

I fotballverdenen vil en spiss bli kjempeglad for å få "ballen i nota". For en keeper betyr det gjerne at han settes ut av laget neste kamp. Om en spiller får høre at han er en fantastisk skuespiller, er det med bitende ironi. For en utdannet skuespiller betyr det gjerne noe annet. "Bare vent til vi kommer hjem", var noe man fryktet å høre i barndommen. Det innebar gjerne avstraffelse man ikke kunne utsettes for i det offentlige rom. Det samme uttrykket, ytret av en dame, kan gi en mann troverdige forhåpninger, når han gjør kur til henne på et utested. De aktuelle handlinger dette kan gi seg utslag i, er vel forsåvidt ikke noe som bør vises i det offentlige rom uansett.

Våre oppfatninger av ting styres i stor grad av hvilket kjønn vi tilhører. Det ene kjønnet, kvinnen, har en sterk tendens til å være svært dømmende og lite imøtekommende. Mannen, derimot, er som regel langt mer aksepterende. Vi menn har en tendens til faktisk å vise at vi setter pris på de som beveger seg utenfor boksen, ja vi bejubler annerledesheten, mens kvinnen ikke ser like stort på det. Om, for eksempel en kvinne, går i et alt for kort miniskjørt, gjerne uten truse, vil menn faktisk akseptere det, ja vi vil faktisk vise at vi liker det. Om en mann stiller i for kort miniskjørt, uten truse, vil kvinner slett ikke vise den samme imøtekommenhet.

Når noen sier "du kommer tidlig", kan det bety mange ting. Fra enkelte kan det være et kompliment. Man er imponert over at du er der så tidlig, slik at man kan gå i gang med arbeidet uten å kaste bort tid. Fra atter andre kan det være lett misbilligende, idet du kom før de hadde tenkt og at de dermed ikke hadde fått forberedt seg nok. Dette siste gjelder spesielt om du er invitert til middag en plass og kvinnen i huset sier dette. Da kommer det ut mellom tett sammenknepne tenner, gnissende av sinne over at hun ikke har fått mannen til å rydde akkurat slik hun mente han skulle før man dukket opp. Enda verre er det hvis dette uttrykkes av din egen kone i sengen en fredags kveld. Da bare vet du at noe ikke har fungert som det skulle. Skyldsspørsmålet er her også avklart av den dømmende instans, altså kona. Du bør helst ikke kontre med "du kommer sent". Da har du nok kommet for siste gang, om det nå er tidlig eller sent.