Tro, toleranse, og noen salmer....

Da jeg vokste opp i Håkvik handlet mye om det å tro, evt det å ikke tro. Tro var en personlig ting for mange, mens den for noen ble ansett å være universell, noe som burde/måtte deles av alle, litt avhengig av hvor ekstrem man var i utøvelsen. På mange måter har verden ikke endret seg så mye på det området. Det som gjerne har endret seg er skolegudstjenster, eller synet på disse. I min tid var de obligatoriske. Det eksisterte ikke spørsmål ved om man skulle ha dem. Om spørsmål dukket opp ble de oversett. Alle gikk til skolegudstjeneste og alle sang salmer. Dette med salmer kommer jeg tilbake til. Om skolegudstjeneste var skadelig eller ikke, tar jeg, klok av skade, ikke stilling til, men jeg registrerer at mange har et annerledes syn på "skadepotensialet" i dag

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, står det skrevet i Bibelen, nærmere bestemt 1.Mosebok 1-2. I Johannesevangeliet 1-1 heter det: I begynnelsen var ordet, osv. Det handler om begynnelsen. Bibelen handler altså mye om begynnelsen. I begynnelsen var det søndagsskole, ihvertfall i min verden. Selv om min familie ikke trådte ned dørstokken i kirken, havnet jeg på søndagsskolen. Det var ikke så mange andre organiserte aktiviteter på en tiden, men søndagsskole var det og det var gøy. Som lærer i dag, kan jeg enda savne flanellografen, datidens powerpointpresentasjon. Jeg ble forresten"konfirmert" veldig tidlig, faktisk på søndagsskolen rundt 10-årsalderen. Jeg ble knepet i å stjele ekstra gullfisker for å klistre på boka. Slike gullfisker kvalifiserte nemlig til en stjerne når du hadde et visst antall fisker. Det viste seg at mine matematiske ferdigheter gjorde at antall stjerner ikke stemte overens med antall uker i året, enn si antall fisker, noe søndagsskolelæreren håndfast gjorde oppmerksom på. "Den man elsker tukter man", står det jo skrevet. I dag heter det visstnok "utviklingssamtaler", der vi før ble "konfirmert" med et grepa tak i øret. Det forekom forøvrig ingen samtale da, kun en høylydt monolog, etterfulgt av langvarig ringing i ørene.

Søndagsskolen ga meg en viss kunnskap om, og interesse for Bibelen. Den ga meg også en hel mengde med salmer, som jeg den dag i dag kan utenat. Jeg går i kirken i ny og ne også i dag, men det er kommet så mange nye salmer at jeg sliter litt med å ta inn over meg alle disse nye, det fungerte jo utmerket med de vi hadde. Min toleranse for nymotens salmer er altså begrenset, noe som selvsagt kun er mitt problem. Oppveksten i en bygd hvor toleransen for annerledeshet var noe annet enn i dag, er interessant å tenke tilbake på, spesielt siden jeg stadig må finne meg i å gå i rette med mine egne toleransegrenser. Det var forbudt å danse i påsken eller på helligdager, ikke bare i Håkvik, men ved lov i hele kongeriket. Dans var, med andre ord ikke bra. Vi spøkte med at forstandere i menigheten advarte mot stående samleie. De var redd det kunne lede til dans. De anså dans å være et vertikalt uttrykk for et horisontalt ønske. Forstanderene hadde et like forstokket syn på dans som jeg har på nymotens salmer, noe som gjør oss skremmende like hva toleranse angår.

Men det var dette med salmer. Jeg går enda og nynner på ulike eksemplarer av sorten. Siden alderen er som den er, går man oftere i begravelser. Der gjenopplever man selvsagt "O bli hos meg". Den dør aldri ut om den begraves aldri så mye. Når sant skal sies, nynner jeg stadig på den utenom begravelser også. Muligens som resultat av en ubevisst forberedelsesprossess, hva vet vel jeg? For egen del er salmer nært knyttet opp mot legemiddelet Thalidomyd, underlig nok. For de som ikke kjenner til legemiddelet, var dette mye brukt mot kvalme blant gravide på 60-tallet. Det viste seg at legemiddelet hadde utilsiktede bivirkninger. Barn ble født med misdannelser, eller manglende lemmer. Jeg vet om en jente som ble født med kun to korte stumper til armer. Det er her salmene kommer inn.

"Her kommer dine arme små", heter det i en gammel julesalme. Denne har endret tekst de senere år fordi mange ikke forstår at ordet "arme" betyr fattige. For min del dreide dette seg slett ikke om fattigdom. Jeg sang frimodig ut "Her kommer dine armer små.....", mens jeg tenkte på jenta med de korte armene. Jeg måtte bli godt voksen før jeg tenkte over hva salmen egentlig handlet om. En eldre kjenning jeg fortalte dette til for mange år siden mente at dette ikke var det spor morsomt. Han mente det grenset til blasfemi.

Vi drev på med vedskog i oppveksten. Selv på søndager jobbet vi i skogen, til bestefars fortørnelse. Sangglad som jeg var og er, nynnet jeg stadig på en stubb. "Milde Jesus du som sagde.....", sang jeg av full hals mens jeg dro saga. Også her tok det tid før jeg egentlig tenkte over hva betydningen av ordene var. Da jeg tok dette opp med den nevnte eldre kjenningen, var han sikker i sin sak. Det var blasfemi! Man skulle ikke spøke med kristendom eller Gud. Det var synd, nesten som det å danse. På den tiden fokuserte man mye på det som var synd og galt. Mindre på "Den som er skyldfri kaster den første sten....." Selv lovverket var så preget av troen at lovene ble lest ut av Bibelen, som dette med dans. Leser man Bibelen som Fanden selv, får man gjerne de svar man selv ønsker. Tolker noen det annerledes enn deg selv, tar de selvsagt feil. Med årene blir man gjerne rundere i kantene. Steike ta hvor mange ganger jeg har møtt meg selv i døren de senere år. Det er blitt så ille at jeg vurderer å få meg svingdør.

Min yngre bror var den fødte kriminell, idet han ble født før homofili ble avkriminalisert i straffeloven. Han burde altså vært kjørt rett i arresten fra fødestua for å stå til rette. "Give him the death penalty, that will teach him", som Trump kunne sagt. Også her en lov hentet fra Boken. I dag tenker vi heldigvis annerledes. Blasfemiparagrafen er opphevet og vi bryr oss mindre om hvilken fil folk kjører i seksuelt, og takk for det. Mye av grunnen til dette er humor. Uavhengig av hva loven sier, har folk funnet ting å le av. Når lover blir latterlig nok, mister de sin hensikt. Selv om jeg selv regner meg for moderat i trosspørsmål, finnes det garantert ting dagens unge kan provosere meg med. Måtte Herren la dem irritere meg og andre i den grad at også vi blir mer tolerante i fremtiden. Tro og toleranse bør være et godt tospann.