Sokker i sandalene og andre konspirasjoner

 

 

«Snu deg rundt og legg deg på magen en stund»! Kommandoen lyder fra solsengen på høyre side. Det er fruen som sørger for at jeg ivaretar det som er best for meg. Jeg er nemlig ikke i stand til det selv, mener hun. Man må være likt brun over det hele har jeg forstått. Hvorfor, har jeg ikke forstått, men jeg forstår nå engang ikke mitt eget beste. Det skulle vel tatt seg ut om man var brun foran og hvit bak, slikt går visstnok ikke an.

 Jeg greier ikke å se poenget med å bli brun på ryggen. Jeg er jo bare på den andre siden likevel.  Skulle det plage meg at jeg er hvit på ryggen, må jeg jo oppdage at jeg er det først, noe ingen mennesker selv kan se. Noen andre må altså påpeke det, de kunne heller holdt kjeft!

 Har dette noe med etnisk likeverd å gjøre? Drar vi til syden, evt bruker disse få, nydelige dagene her hjemme med over 20 grader for å bli brune over det hele, slik at vi kan solidarisere oss med folk med mørkere hudfarge? Bør da folk som er mørke i huden, ta daglige klorbad for å solidarisere seg med hvite? Er det ikke greiest at vi bare er det vi er? Store spørsmål, skumle spørsmål!

 Det er noe med å følge merkelige regler om hva man bør og ikke bør gjøre. Jeg har en venninne som er skrekkelig opptatt av at man ikke må ha sokker i sandalene. Dette er en vederstyggelighet må vite. Sokkene må av, om du så fryser tærne blå! Hva konsekvensen av å gjøre slikt er, fremstår som noe uklare for meg, bortsett fra andre grads forfrysning da, men igjen – jeg vet jo ikke mitt eget beste.

 Det er i det hele tatt mange merkverdige regler vi må følge, selv om de ikke på noen som helst måte kan forklares rasjonelt. Disse er som regel laget av damer og vi må følge dem. Spør man hvorfor, får man vite at det bare er slik, en ren hersketeknikk for å unngå plagsomme spørsmål. Vi som bruker sokker i sandalene blir utsatt for et voldsomt press om å slutte med det. Sannheten er at det er vi som er på sporet av noe, vi ser at Keiseren ikke har klær på og tør si det. Derfor skal vi tynes til vi holder kjeft. Vi skal tvinges inn i konformiteten!

 Hadde det ikke vært for skremselspropagandaen og presset, skulle jeg tatt opp flere av de evige spørsmålene man taust stiller seg. Hvorfor går jenter sammen på do? Hvorfor skjer onde ting hvis Gud er god? Hvorfor ser mennesker på Melodifestivalen? Hvorfor vinner ikke Wolves serien, og hvorfor kjøper folk fremdeles franske biler?

 I stedet for ruller jeg meg lydig over på magen, mens fruen smører på en sånn hvit antihukommelseskrem som endrer mitt DNA slik at jeg glemmer å tenke utenfor boksen.