Tålmodighet er en dyd

 

 

Det trengs mer enn ekstrem fingerferdighet om man skal tre et kondom på en mygg. Man må også ha stor målbevissthet og myggen bør ha kjempeereksjon Jeg kan ikke si at jeg er ekspert på området. Når sant skal sies har jeg aldri forsøkt å utføre nevnte handling på en mygg, men jeg vil hevde at jeg kommer med en rimelig kvalifisert gjetning. Om myggen skulle være villig til å delta på eksperimentet ville nok mine fingre neppe være hendige nok. I tillegg mangler jeg en dyd som mine medmennesker med mindre og mer nennsomme fingre innehar. Jeg snakker selvsagt om kvinner. Ikke det at jeg tror at det finnes kvinner som driver med slikt, men om noen skulle få det til, måtte det være en kvinne. Kvinner har det menn mangler i tillegg til fingerferdighet. De har tålmodighet.

Dette er noe kvinner vet å bruke mot oss i enhver sammenheng. Grunnen til det er selvsagt at de har rett. Menn mangler tålmodighet, mens kvinner ser ut til å ha fått det vi mangler og mer til. Her holder det å se på broderier og strikking. Det er en grunn til at dette er noe flere kvinner enn menn driver med. Vi har tykke og klumsete fingre, men mest av alt mangler vi tålmodighet. Jeg har ved flere anledninger forsøkt å tre en sytråd i en nål. Mine fingre er ikke bare korte og tykke, de er i tillegg stive etter bruk i lave temperaturer bak hundesleden gjennom flere tiår, gjentatte forfrysninger av bare fingertupper når man steller huder i 30 minus gir slike resultater . På den annen side fungerer de bra til å ta på varme gjenstander. Det lukter gjerne svidd av dem, selv om jeg heldigvis kjenner lite til det. Men å tre i en nål altså, jeg rødmer enda ved den blotte tanke på de ord som falt da jeg sist strevde med å tre i nåla, og unnlater taktfullt å gjengi dem. For alt jeg vet leser barn dette.

Min kone mener det er på sin plass å bruke dress ved utvalgte anledninger. Derfor har jeg et 14 år gammelt eksemplar av sorten hengende i skapet. Siden disse anledningene heldigvis ikke inntreffer for ofte er den enda fullt brukbar, ihvertfall i mine øyne. Når torturredskapen skal på, må jeg ha hjelp. Skjorten skal da kneppes tett rundt halsen, slik at man så vidt får puste. Hvorfor det er slik, vet bare kvinner eller folk som bedriver SM og bondage. Det er komplett umulig for meg å få knappene kneppet. Etter opptil flere nanosekunders prøving går jeg i luften og da er det fruens tur. Da kan hun rolig og behersket latterliggjøre mine håpløse forsøk, gni inn min manglende tålmodighet, mens hun formelig koser seg med elegant å kneppe de fordømte knappene som om det var den minste kunst, noe det jo er for henne. Det verste er at døtrene mine er blitt på akkurat samme måte. De ler seg gjerne skakk av sin gamle far før de tar over kneppingen, mens de har stor moro på mine vegne.

 

Dressen brukes sjelden heldigvis. Som regel dreier det seg om begravelser. Slike tilstelninger er like triste som det er å ha på seg dress. De er faktisk bare marginalt tristere enn mine forsøk på å kneppe knappene på skjorta, og da kun hvis vedkommende som begraves er en nær slektning.

Jeg har ved flere anledninger forsøkt å spille inn behovet for skjorte med borrelås. Sånn rent uten at jeg vet om det faktisk finnes, faller dette på stengrunn i hjemmet. Det er like lett å nå frem med forslag om dette som å ha en realistisk forhåpning om å slippe ventingen på at hun skal stryke skjorten. Den må selvsagt strykes. Hvorfor det er slik våger jeg ikke spekulere i. Det er et av livets store mysterier på linje med det ondes problem, som hvorfor mennesker enda kjører rundt med franske biler. Etter stryking får man på seg en stiv og ubehagelig kledning. Den ser ordentlig staselig ut i speilet på tur til stolen der dressjakken henger. Etter at du har tatt på jakken vet du at skjorten ser like jævlig ut når jakken kommer av. Hvorfor det er nødvendig å kaste bort tiden på å stryke noe som skal se krøllete ut et øyeblikk etterpå er for meg en gåte.

Jeg tror at kvinner gleder seg over evnen til å være tålmodige. Det gir dem et overtak på menn. Det å være utålmodig er i kvinners øyne noe som er mindre verdt. Tålmodighet er ikke bare en dyd; det er en universell verdi i seg selv. Den som mangler tålmodighet er mindreverdig mener kvinner. Da kan de heve seg over oss en stund før de som den sterke, men nådige hersker, forbarmer seg over oss ved å hjelpe oss der vi ikke strekker til. Det forventes også at vi utviser takknemlighet.

Alderens visdom har gjort at jeg ikke lenger forsøker å utkjempe håpløse kamper på området. Jeg aksepterer at fruens tålmodighet langt overstiger min og det er intet jeg kan gjøre for å bli mer tålmodig. Det ligger bare ikke til mitt kjønn enn si min natur. Elefanter har bedre forutsetninger for å lære å klatre i trær enn jeg har til å utvikle evnen til tålmodig prøving og feiling. Har du utvist tilstrekkelig mangel på tålmodighet over tid, vil dette i grunn glede damer siden de da kan latterliggjøre din manglende tålmodighet. Nå skal jeg begynne å slurve skikkelig når jeg kommanderes til å støvsuge. Teorien er at om jeg slurver ofte og lenge nok, blir jeg henvist til TV-stua mens fruen tar jobben siden den ikke blir godt nok utført. Da skal hun få god tid til å latterliggjøre mine manglende støvsugerferdigheter og ditto tålmodighet, mens hun selv fryder seg over tålmodig å kunne støvsuge til toppkarakter. For å holde ut hånen hun kommer med planlegger jeg å døyve den med en kald øl til fotballkampen. Jeg er imidlertid ikke sikker på om jeg har den nødvendige tålmodighet som skal til i prosessen frem mot målet.