Truser og ensretting

 

 

Jeg er generelt ikke for ensretting i noen form. Enkeltindividets rett til selv å definere sin egen tilværelse er viktig. Når det er sagt vil det alltid finnes det områder hvor det slett ikke burde være opp til den enkelte å bestemme alt selv. Det er helt greit for meg at folk kler seg ulikt, det skulle vel tatt seg ut om alle gikk i Mao-dress eller skoleuniform for eksempel. Noen liker høghælte sko, mens andre foretrekker sandaler. Personlig bruker jeg helst sokker i sandalene. Her åpenbarer mine medmenneskers syn på ensretting seg idet jeg kritiseres for dette, noe som forøvrig bryr meg midt i toeren. I motsetning til disse foretrekker jeg en fordomsfri tilnærming til bekledning.

 

Nå finnes det imidlertid annen bekledning hvor enkeltindividets rett til selv å bestemme sin stil, står i konflikt med det faktum at den valgte bekledningen kan påføre andre mennesker lidelser. Når noens valg påfører andre mennesker smerte, bør man i rettferdighetens navn kunne si stopp. Det må aldri få bli slik at man kan ta seg retten til å plage andre med de valg man mener en selv bør ha mulighet til. Om det ikke strider mot norsk lov, står det derimot i sterk kontrast til Kardemommeloven som jeg synes er en riktig vakker og sympatisk lov.

Nå er det imidlertid ikke slik at alle deler dette enkle resonnement, så utrolig det enn kan høres ut. Jeg kommer tilbake til dette.

 

 Fruen, en ellers utmerket dame på alle måter, sliter litt med trusene mine, boxere kalles det visst nå. Hun mener at de bør kastes om det dukker opp huller i dem. Det tar seg visstnok ikke ut å gå i hullete truser, eller rettere sagt boxere. Jeg argumenterer imot ved å vise til at det ikke skjeller andre mennesker hva jeg har på meg under klærne. Så lenge edelstenene holder seg på anvist plass, betyr det da ingenting om det er et hull i ræva, det viktigste er vel tross alt at den vaskes jevnlig. Jeg møter lite forståelse her og rammes av stadig å måtte investere i nye idet hun tar seg retten til å kaste de hullete når hun bretter klær. Her er det altså slik at hun og andre fruer mener seg berettiget til å kaste noe de ikke liker, mens deres ektemenn ikke har den samme rett. Det kan også anføres at den kritikk vi mottar vedrørende hullete truser gis av mennesker som selv har hull i dongeribuksa (er visstnok på moten nå). Altså våre huller, som ingen ser er ikke ok, mens huller alle ser er ok, sier kvinnelogikken. Dette er nok noe mange ektemenn vil kjenne seg igjen i uten at det blir mer logisk av den grunn.

 

Det hender at jeg også må brette klær, så ille har det blitt i våre dager. Dette medfører at jeg rammes av den retten damer mener de har til selv å definere hva de skal ikle seg til tross for at dette åpenbart påfører andre smerte, stor smerte. Vi snakker her om truser, dametruser altså. La meg være helt tydelig. Til tross for at jeg er mot ensretting generelt er jeg av den sterke overbevisning om at verden ville vært et fredeligere sted om vi hadde en tydelig ensretting når det kommer til dametruser.

 

Når en stakkar er kommandert og sitter der med en haug med truser som skal brettes utsettes man for valg ingen burde tvinges til å ta. Saken er naturligvis tenåringsdøtre, det finnes enda en igjen i huset. Det er nemlig slik at teknologien i vaskemaskinen enda ikke er kommet dithen at den automatisk skiller mellom fruens og døtrenes truser. Det samme gjelder min egen software som her er utgått på dato. Damene ser selvsagt dette på 20 meters hold selv om trusene er på og skjult av bukser. Jeg derimot sitter med en haug med truser. De har det til felles at de ser ut som......truser. Hvordan en stakkar skal kunne se forskjell på dametruser og tenåringstruser er for meg en gåte. Det er her smerten kommer inn.