Kaffelatte med karamell

 Jeg er veldig glad i kaffe. Det blir gjerne sånn når man bruker mye tid på kontoret. Jeg er også middelaldrende pluss. Det innebærer at jeg kjenner kaffe som en svart, koffeinholdig drikk, som helst nytes rykende varm. Man tar gjerne en fløteskvett i, men der går grensen.

Det skjer uhyre sjelden at jeg setter meg på en kafe. Det skjer aldri frivillig, men det hender fruen forklarer meg at jeg har lyst å gå på kafe, og da blir det sånn. Slik ville det seg at jeg og fruen her en vakker dag satt på en slik innretning - kafe altså. Jeg opplevde at hun så mot meg og ytret at det hadde vært godt med en kaffe latte med karamell. Jeg snudde meg rundt for å se om hun snakket med noen bak meg, men nei. Hun nikket og gjentok spørsmålet, denne gangen etterfulgt av et tydelig krav om at nettopp jeg skulle etterkomme den forkledte ordren.

Det er ikke snilt å be en mann i min alder om å gå og hente kaffe latte med karamell. Hva skal folk tro om meg? Det er greit at man er ferdig med fordommer mot homofile og slikt, men kaffe latte med karamell?

For å unngå ydmykelsen skrev jeg bestillingen ned på mobilen, gikk til damen i kassen og viste henne teksten. Hun leste det høyt og tydelig. Takke fan for det! Jeg følte at alle så på meg da jeg mottok glasset (Det er i glass og ikke i kopp. Kaffe skal jo være i kopp)! Da jeg leverte skvipet til fruen måtte jeg returnere for å be om sugerør. Slikt hører visstnok med svineriet. Ydmykelsen var komplett, lidelsens kalk måtte tømmes til bunns.

Hva har skjedd egentlig? Hvor ble tiden av? For ikke lenge siden var kaffe kaffe. Den var, som nevnt, svart, til nød med fløte. I dag finnes ikke kaffe lengre, bare en masse rare navn på utenlandsk og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfonso. Alfonso har fippskjegg, sminke, hårknute og gullenker rundt håndleddene, er kort sagt helt up to date, og selvsagt svensk. I høytaleren bak ham høres en dårlig parodi på musikk. Og så jeg som elsker musikk. Jeg er fullstendig altetende hva musikk angår. Hører på begge deler, både country og western. Hva har skjedd med tiden spør jeg igjen?

Alfonso blander rart pulver med forskjellig lukt og utseende. Maskinene hans lager lyder, mens det tyter damp ut av dem. Alt mikses i hop i et glass før det serveres med sugerør. Han kan alt og det meste om håndtverket sitt og dyktigheten hans er sannsynligvis på høyde med det beste i utlandet.

Bare ikke be om en kopp kaffe. Det vet han ikke hva er. Da blåser han alle sikringer og himler med øynene. Jeg føler meg gammel!

Vårherre og de fordømte småhårene

Under en kaffepause på jobb tidligere i uka kommenterte en kollega at det eneste som er 

Vårherre og de fordømte småhårene

Jeg ble en gang utsatt for et stygt pek, et overgrep nærmest, ja det var vel egentlig en krenkelse. Det var konfirmasjonsdagen min og en eller annen, jeg mistenker en onkel, ga meg en barbermaskin i gave. Å stå der med en barbermaskin uten antydning til hår i ansiktet, mens de voksne rundt smilende så på var ydmykende. Senere har dette med skjeggvekst endret seg, men bare for å ende opp med nye ydmykelser, dette kommer jeg tilbake til.

At Vårherre har humor er dessverre altfor åpenbart. Han tok mann og kvinne, to vesener fra ulike solsystem, ga dem evnen til å sjekke hverandre opp og produsere barn, men ikke evnen til å forstå hverandre. Deretter satte han dem sammen på jorda og overlot dem til seg selv. At hans humor skulle være så vidt ondskapsfull hadde ingen trodd, og slett ikke jeg der jeg sto i findressen med strukturbehandlet hår, forøvrig en forbannelse min mor bidro med for ytterligere å sementere ydmykelsen jeg kjente på. Der jeg stod på det som egentlig var ment å skulle være en fin dag, min egen dag, og så på en ny barbermaskin kunne jeg konstaterte at det ikke var noe som helst grunnlag for å sette inn batterier og skru den på. Der og da slo det meg at Vårherre ikke lo med meg, men av meg.

Senere endret dette seg. Hårene vokste både her og der, ja et øyeblikk tenkte jeg at alt ville ordne seg til det beste, men nei. Saken er den at enkelte ikke eier sans for å stoppe mens leken er god. Se bare på den stakkaren på Titanic som forsiktig ba om litt mer is i drinken. Gud har en vei å gå her. Hadde man kunnet fått leve i fred og ro med anstendig skjeggvekst, hår på toppen og normalt begrenset hårvekst på legemet forøvrig hadde jeg vært fornøyd, men nei.

Det dreier seg selvsagt om de fordømte småhårene som med årene har en stygg tendens til å dukke opp og lage ugagn på steder de slett ikke hører hjemme, litt som Elon Musk og Donald Trump. Hår i nesa for eksempel. Hva er egentlig grunnen til at vi får hår i nesa? De er kun i veien. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal vokse buskas i nesa. De kiler når du puster. Smertefullt er det også når en rykker dem ut. Likedan er det med hår i ørene, noe som også er å anse som et alderstegn. Er det ikke ille nok om vi skal bli eldre, med de plagene det medfører, om vi ikke i tillegg skal slite med hår vi ikke engang ser slik at de kan fjernes på anstendig måte.

Selv har jeg fått nedsatt hørsel og medfølgende høreapparat i aldersgave av Sjefen. Det er jo direkte selvmotsigende å samtidig gi meg hår i ørene noe som ikke akkurat bidrar til bedre hørsel. Hvis han på denne måten prøver å si meg noe hører jeg det jo ikke med ørene fulle av hår. Hadde de blitt lange nok til å danne grunnlag for en bedre hentesveis, hadde muligens ikke Donald Trump sett slik ut som han gjør. Jeg tror helt seriøst det hadde hjulpet om han kunne gredd nesehårene bakover og ørehårene oppover. 

Hadde det enda vært noenlunde enkelt å fjerne dem hadde saken stilt seg annerledes, men slik er det ikke. Nese og ørehår er nevnt og burde i seg selv si sitt om saken, men det stopper ikke der. Hvilken nytte har man av hår på ryggen egentlig? Man når knapt nok å klø seg på ryggen, stiv som leddene er blitt, om man ikke skal prøve på pinsettgrep med bind for øynene på baksiden av kroppen. Her har Gud begått en feilvurdering i skapelsesprossessen.

Så er det en annen plass på kroppen vi helst ikke snakker om. Nedentil finnes det et redskap både fruen og jeg har hatt et godt forhold til gjennom årene. Det er bare det at hårveksten med årene gjør at det stadig vekk må trimmes om man skal få noen glede av saken. Som det etter hvert har blitt er det ikke alltid like innlysende at det finnes noe der nede i en jungel som vokser som ugress. Så er det også slik at genitalier og skarpe redskaper er størrelser som ikke på noen som helst måte er kompatible. Et lite feilskjær her vil være fatalt. Her snakker vi om konstruksjonsfeilen fra helvete. Man skulle tro at franske bildesignere hadde vært inne i bildet.

Frisøryrket er et respektabelt yrke, ja et viktig yrke også. Likevel kan jeg ikke unnlate å tenke på om denne yrkesgruppen ikke sniker seg unna sitt samfunnsoppdrag? Jeg tenker at det mangler noe i tilbudet deres. Når det lugger når man sitter på ramma og trykker, burde frisøren se et marked. Her bør profesjonen skamme seg for sin unnfallenhet. Jeg regner med at dette kommer inn i læreplanen på FBIE umiddelbart. Ser et marked for frisører sammen med private gynekologer. De kan spare investeringer ved å bytte på å bruke gynekologstolen.

Jeg vet ikke helt hvordan damer egentlig har det med disse sakene, men antar de løser det  meste med brasiliansk voks eller lignende. De liker jo å påføre seg selv kroppslig smerte, med napping av øyebryn og annet. Dette med damer og kroppshår kan jeg ellers lite om, men jeg vet i hvert fall hvordan man best kvitter seg med sjenerende kjønnshår. Det er bare å trekke pusten dypt og så spytte dem ut mellom tett sammenpressede lepper.

Denne og mer på vidarsfunderinger.blogspot.com

Kristne mennesker og dobbeltmoral

«Kristne» mennesker og dobbeltmoral

 

Det har vært valg hos vår store allierte i vest. Garantisten for frihet og demokrati har valgt, og en ny president er innsatt. Når vi summerer opp de løfter som har vært gitt, samt den retningen politikken så langt har vist, er det åpenbart hva nåværende administrasjon ser på som problemet. Det er selvsagt den forferdelige likestillingsideologien som må til livs. Ansettelser av homoer, transer, innvandrere, kvinner, fargede og annet svineri har ført til det meste av de katastrofer Trump ser landet står ovenfor. Og katastrofene er ikke få. Bare se på ulykken hvor et helikopter smalt inn i et passasjerfly forleden. Helt klart homsenes skyld. Ja og så selvsagt Barack Obama da.

 

Det er ikke måte på hva homoene egentlig står bak. Om vi tar en liten titt bak fasaden hos våre hjemlige fundamentalister støtter man ikke nødvendigvis Trump fullt ut, men ser at homoene er en vederstyggelighet i Herrens øyne. Og la det være helt klart; i den gode boken står det et og annet om svineriet. Homoene, som sto bak det meste i Sodoma og Gomorra, fikk sin rettferdige straff. Byene ble overøst av et regn av ild og svovel, som skrevet står. Det finnes ikke et fnugg av tvil om hvilken skjebne som blir umoralen til del. Brenn i helvete! I mellomtiden jobber vi med å begrense deres innvirkning på samfunnet, både Trump, Putin, Orban og hjemlige fundamentalister er på saken.

 

Nå skal man selvsagt ta troen på alvor. Som kristen forsøker jeg etter fattig evne å gjøre så godt jeg kan. Siden jeg også tenker at man får leve som man prediker, som jo også boken foreskriver, forsøker jeg å feie litt for egen dør, noe jeg også tenker bør være en god rettesnor for andre gode kristne. Før jeg føler meg rede til å la min vrede piske over syndernes rygger, tar jeg meg tid til å minnes salig bestefars ord: «om du bare ser idioter rundt deg, må du se deg i speilet først». Det jeg ser i speilet gjør helt klart feiejobben større.

 

Idet jeg kjenner angsten krype isnende ned gjennom ryggraden når jeg tenker på min kjødelige bror, min kriminelle bror, kjenner jeg på mine unnlatelsessynder. Fyren var født kriminell, altså før homofili ble avkriminalisert i 1972. Min og min families synd er at vi ikke umiddelbart steinet ham, slik skriften foreskriver. Allerede her ser jeg at det er så mye rusk på trappa at det å feie den synes som et uoverkommelig arbeide. Jeg får støtte meg til Herren som det ufullkomne menneske jeg er og la ham dømme, mens jeg gjør så godt jeg kan i hverdagen. Så langt har det blitt lite svovel til del for min bror.

 

Det er, som nevnt, ingen ringe skjebne disse storsynderne står ovenfor om man skal tro manualen. Like liten tvil er det om min bibelske plikt hva angår min egen sønn. Selv i en alder av 36 år, har han enda ikke lært å adlyde mine klare ordre. Heldigvis skal jeg få massiv hjelp og støtte fra den kristne del av Narviks befolkning. De skal ile til min hjelp, som skrevet står i 5 Mos. 21:18-21. Jeg slipper altså å steine ham alene. Det er nok mange syndfrie som kaster den første sten.

 

På facebook finner vi mange sinte menn, de er gjerne eldre og plages med alt fra at det ikke lengre er telefonkataloger til mangel på bussruter annet enn som apper. Slike ting kan jo få enhver til å ville drepe noen, om man skal tro reaksjonene deres og det sinne de viser. Heldigvis finnes det støtte for eventuelle ønsker om massedrap. Vi finner endog støtte fra Herren selv her, det er bare et lite aber. Du må betale for dette ved å ofre datteren din, oppskriften finner du hos Dommerne 11, 32-40. Om du heller føler for å selge din datter om hun er obsternasig, får du heldigvis hjelp til verdifastsettelsen av henne i 3 Mos. 27: 3-6.

 

Uten å si noe galt om min kjære frue gjennom over 32 år, ser jeg det som min sørgelige plikt å steine henne i hjel, som 5 Mos. 13.22 (steining ser ut til å løse det meste) idet jeg har en mistanke om at hun ikke var jomfru da vi giftet oss. Min mor kommer heller ikke lett fra straffen hun skal møte idet hun lot oss barn gå med klær laget av ulike stoffer. Ullgenser og bomullsbukser sammen hører djevelen til som 22 Mos:11 sier oss. Jeg vet jo hva som skal skje meg siden jeg skriver dette på en søndag. Exodus 35.2 er tydelig der. Min mellomste datter ligger også dårlig an med sine tatoveringer, 3 Mos. 19 har kamfer til synderen.

 

Det er sikker mange, og betydelig mer skriftlærde enn meg som nå kan gå i rette med meg for min noe spøkefulle omgang med selve dokumentasjonen deres. Det er jo ikke morsomt å bli tatt med buksa nede og snurrebassen ute som forrige leder I Krf, da han ble huket i økonomisk juks. Før de går løs på meg med caps lock på, ber jeg dem likevel om å lukte på fingrene sine. Om de kjenner den umiskjennelige lukt av reker, bør de helst ha hatt sex med sin ektefelle først. Reker skal man selvsagt ikke røre. Ikke mindre enn 7 ganger forteller Bibelen at vi skal holde oss unna skalldyr. Det er tilfeldigvis like mange ganger den samme Bibelen forteller oss at homofili er en vederstyggelighet. Jeg er en heterofil rekespiser og bør nok steines for sikkerhets skyld. Om gode kristne har rekelukt på fingrene uten å ha vært hos fruen har han enten brutt det 10, bud eller brutt med 5 Mos 14.

 

Det er sannelig ikke lett å være perfekte og dømme andre. Stadig havner vi på glattisen ved det minste glimt av et speil. Jeg tenker at vi alle, både «gode kristne» og vi andre, som erkjenner vår utilstrekkelighet, heller ser litt mer på summen av det Bøkenes Bok egentlig er; et ønske om at vi alle skal oppføre oss ordentlig og være gode mot hverandre. Selv har jeg ved mer enn en anledning fått beskjed fra såkalt «gode kristne» om at jeg skal brenne i Helvete på grunn av skjemt med Bibelen, som om Vårherre ikke har humor. Jeg tar det med stor ro. Om jeg havner i kjelleren, blir jeg nok stoppet i døren av Han Tykje sjøl med beskjed om at det er fullt, hovedsakelig av religiøse fundamentalister.

 

Jeg greier ikke helt å se at mitt, av Herren velsignede, ekteskap med min kone, skal være mer velsignet enn min brors eventuelle ekteskap med sin kjære mann. Det er da ikke min sak hvem han gifter seg med, jeg har mer enn nok med bjelken i mitt eget øye. Ideologi er som et rævholl. Alle har et, men når vi bruker det, lukter det bare dritt. Når ideologi og parti får styre sunn fornuft og vanlig menneskelighet, tenker jeg på de vakreste ordene jeg leser i Korinterbrevet (1.13 1-13), dere kjenner dem nok: «Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten».