Myter

I hverdagen forholder vi oss ofte til myter , og ser gjerne på disse som virkelighet. Myter kommer av gresk «mythos», og betegner den fase hvor bilder og fantasi er virkemidler for erkjennelse. Det dreier seg altså om fantasi overlevert gjennom muntlige fortellinger. Vi forholder oss merkelig nok til disse mytene som om de var rene fakta av og til. 

Politikere har gjerne det til felles at de forholder seg til myter. De har fått med seg bruddstykker av en helhet og gifter seg da med disse. Det er da ikke mulig å endre på disse oppfatningene fordi de anses som sanne. Kjennetegnet for enhver politiker er at vedkommende ikke vil la fakta og empiri virke forstyrrende inn på deres virkelighetsoppfatning.

Det samme kan sies om såkalte dyrevernere. Her er det følelser som forstyrrer verdensbildet. Uansett hvor faglig riktig en vurdering om avlivning av et dyr måtte være, vil dette for den sanne dyreverner være feil. Om man ser en syk hund i Romania, vil man straks få hentet den til Norge for å hjelpe den. Det faktum at den kan ha med seg sykdommer som vil kunne være livsfarlig å få inn til landet får ikke forstyrre den gode følelsen av å hjelpe et dyr.

Kvinner mener ofte å være selveste eksemplifiseringen av å kunne multitaske. De mener ofte at de tenker på alt samtidig, og gjerne mens de gjør masse ting. Her har vi nok et eksempel på myter som oppfattes som virkelige. Kvinner kan selvsagt ikke multitaske. De kan feks ikke ha sex samtidig som de har vondt i hodet. Case closed!

Menn forholder seg til virkeligheten på en annen måte. Når fruen roper at jeg må komme og hjelpe med et eller annet vil jeg ofte svare at jeg ikke kan. Jeg er selvsagt opptatt av noe annet som krever min fulle oppmerksomhet og må vie mitt mektige intellekt om denne saken. Jeg får aldri forståelse for dette og det nytter ikke å si at jeg gjør noe annet. Hun vil bare ikke forstå at vi menn konsentrerer oss hardt for å gjøre jobben skikkelig. Så når jeg roper tilbake at jeg er opptatt med å koke vann til te, blir hun gjerne sur. Kvinner er rare sånn.

Det er ikke bare sånn kvinner er rare. De er stort sett veldig rare og vanskelige å forstå. Butikkeiere vet dette. Det er derfor de henger opp skilt med SALG!!! Da skjer det noe merkelig i et kvinnehode. Da handles det, gjerne fullstendig hodeløst i vissheten om at man nå har spart penger. 

Når det kommer ti sex er menn og kvinner veldig forskjellige. Menn kan og vil ha sex ofte, og gjerne totalt upåvirket av psykisk helse. Sex er en fysisk ting man kan nyte når som helst vil en mannehjerne tenke. For kvinnen må stemningen være riktig. Og så må hun ikke ha tanker om at det ikke er støvsuget enda i hodet, eller at oppvaskmaskinen ikke er tømt. Slike ting vil kunne forstyrre kvinnens sexlyst (har faktisk lest dette i en bok skrevet av en dame). 

Den logiske slutningen man kan trekke av dette er at for å få det mannen gjerne ønsker på freddan, må han vaske klær og støvsuge feks. Han må altså levere noe, en vare om du vil. Altså en form for betaling. Kvinnen vil da kunne bli happy og ha fått det hun vil og er da mottakelig for litt hanky panky. 
Av dette kan vi se at det ikke er en myte at det foregår prostitusjon i Norge.

Fingernem urbefolkning.

Mange år med sledekjøring i tildels ekstreme temperaturer har gjort noe med fingrene mine. I tillegg er jeg mann. Disse tingene i fellesskap har gjort fingrene mine til det de er i dag. Ubrukelige. Ihvertfall hva hverdagslige småsysler angår. Sånn ellers, der jeg trenger dem funker de bra. De er så stive og trælete at de tåler det meste. Kulde har ikke lengre nevneverdig påvirkning, og jeg kan svinge øksa uten å tenke på vannblemmer.

Men til sånne vanlige ting, kjerringting om du vil, er de ikke lengre brukbare, om de noen gang har vært det. Det å ta på seg dress har utviklet seg til et mareritt de få gangene omstendighetene tvinger meg til å torturere meg selv med et slikt kostyme. Her kommer kona til hjelp. Det å få knappene på plass er rett og slett til å bli gal av.

Har aldri prøvd det, men mener det må være som å tre et kondom på en elefant. Det lar seg simpelthen  ikke gjøre. Ihvertfall ikke med mine fingre. En ting er nå fronten av skjorta. Om du slumper til å greie dette vil du, når forundringen over suksessen har lagt seg, fort finne ut at det ikke er mulig å kneppe skjorteermene. Hva i all verden er galt med glidelås spør jeg?

Enda verre er det om du har samisk bakgrunn. Man skulle jo tro at urbefolkningen har funnet på praktiske ting å kle seg i. Du kunne ikke tatt mer feil. Hver 17. mai kler jeg på meg kofta, man skal jo se kledd ut for anledningen. Har du greid å knytte silketørklet på deg venter selvest helvete. Søljer!!! Disse har nåler som skal tres gjennom et tørkle som er pansret. Om du unngår å stikke deg rett i halspulsåra kan du ta deg fan på at den står skeivt.

Så var det skallebåndene. Metervis med bånd i fine mønstre som skal surres rundt på riktig måte. Når du er ferdig skal selvsagt dette festes, noe som ikke er mulig med mine fingre. Dette er det ultimate bevis på hvor degenererte  enkelte urbefolkningsgrupper er. Hvorfor kan ikke vi få borrelås??? Vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Borrelås fungerer utmerket, men vi skal selvsagt surre svineriet.

Det har hendt jeg har måttet sy på sånne skjorteknapper selv. Dette skjer hvert åttende skuddår, men du kan ta gift på at fruen er borte akkurat da. Alle disse klesgreiene er et bevis på at det er kjerringene som styrer. Alt er lagt opp til at vi ikke selv skal greie hverdagen. Hadde det vært opp til oss hadde vi ikke hatt skallebånd, skjorteknapper som må tres i, ditto nål og tråd. Vi hadde hatt store og enkle glidelåser og borrelås.

Jeg kaller på urbefolkningsgrupper verden over. La oss lage borrelåssystemer på alle disse pyntefjastingene vi sliter med. Mottoet må være; "Gi urbefolkningen borrelås og glidelås"! Skal vi komme oss videre må vi få dette på plass. Og det bør skje fort. Jeg gruer meg allerede til neste 17. mai.

Overgangsalderen

På et tidspunkt i en kvinnes liv skjer det voldsomme hormonelle endringer. Dette kalles overgangsalderen. Her inntreffer hetetokter, raserianfall og alskens viderverdigheter som gjør livet ubehagelig for en ektemann. På mange måter er dette en slags videreføring av PMS, som jo er perioden kvinnen har i tre uker før mensen.

Alt dette er jo selvsagt noe som er funnet på for å gjøre livet til menn vanskeligere, som om det ikke var vanskelig nok fra før. Men menns lodd i livet er nå engang å være skyteskiver for alt som ikke blir gjort. Jeg prøver stadig å si til fruen at om jeg har sagt jeg skal gjøre det, så vil jeg gjøre det. Det er ikke nødvendig å mase om det annet hvert år. Men hjelper det? Ikke tale om!

Nå er det slik at også vi menn har vårt å slite med. Og da snakker jeg ikke om hvorvidt fruene forstår oss eller ikke, noe som forøvrig gir samme resultat. Spør alkoholikeren og han kan fortelle at han ikke drikker fordi fruen ikke forstår ham, men snarere fordi hun faktisk forstår ham.

Jeg snakker selvsagt om menns overgangsalder. Jepp! Vi har dette vi også. Hvorfor skal vi være noe dårligere enn dem? Det har seg sånn at fra 30-årene begynner mengden av testosteron å synke i kroppen. For oss gir dette seg det ubehagelige utslag at kroppsfettet øker og muskelmassen synker. Noen får faktisk pupper også. Mannepupper rett og slett.

Herfra går det bare nedover. Jeg må faktisk tørke tårene mens jeg sitter her og skriver. Nå vet jeg ikke helt hvor langt ned det kan gå enda, men perspektivene er skremmende. Når vi snakker om pupper, blir jo damenes mer og mer navlebeskuende ettersom årene går. Problemet vårt er vel mer av motsatt karakter. Vi drømmer jo om den navlebeskuende tiden. Da snakker vi ikke pupper altså.

Testosteronnivået går altså ned. Av litteraturen forstår vi at dette betyr at testiklene blir mindre. Dette gir selvsagt en smule overflødig hud, som før var fylt opp av svulmende testikler. Denne, huden altså, søker naturlig nedover iht Newtons lov. Følger vi dette ressonementet videre forstår vi fort hvor punktet for når det ugjenkallelig er slutt kommer.

Når pungen henger lengre ned enn selve snurrebassen er det over. Da har vi passert menns klimaktorium. Dette er "the point of no return". Når dette inntreffer hjelper det ikke med hverken motorsykkel eller skinnjakke. Du er ugjenkallelig blitt "over the top". Det finnes både piller og alskens andre rare remedier som hjelper, men poenget er at du merker at alderen har begynt å snike seg innpå og det hjelper ikke med botox her. Det siste du trenger er vel bedøvelse i snurrebassen når den allerede har begynt å henge med hodet.

Jaja, sånn går det. Og vi kan ikke gjøre noe med det heller. For egen del er det blitt slik at når jeg skrever over fruen om morgenen for å komme meg på do, må jeg be henne slenge pungen etter slik at jeg får tak i den og kan ta den med. Ille om den kommer i klem i døra.

Å tisse sammen

Menn liker ikke å stå på et offentlig toalett og tisse sammen. Faktisk liker vi det så dårlig at vi ikke riktig får til å tisse i det hele tatt når det står et annet hankjønn ved siden av. Vi titter kanskje i øyekroken, lett vurderende, men ser selvsagt ikke om det er størrelsen som skremmer.

I en situasjon som ovenfor kan situasjonen lett eskalere til full krise. Her står gutta og forsøker etter beste evne å late som de tisser, men ikke snakk om. De får det ikke til. Det ender kanskje med at de i fortvilelsen rister lett, før de vasker hendene og forlater. Selvsagt med vissheten om at "samme hvor mye du rister og slår, den siste dråpen i buksa går".

Vet vi hvor mange av disse som faktisk tisser i buksa før de når neste do? For alt vi vet snakker vi her om et samfunnsproblem. Det er noe med menn og tisser. Vi titter gjerne på vår egen, og er selvsagt fornøyde med den. Kanskje er det redselen for å miste denne fornøydheten som gjør at vi ikke vil se andres?

Noe av det samme gjelder når vi har større ting å jobbe med. Vi setter oss trøstig på ramma med forventning om salig lettelse. Da kan du ta gift på at det kommer noen inn i båsen ved siden av. Vi har en beredskap for dette. Vi later som om vi ikke er der. Vi puster ikke, og kniper igjen så godt som en frigid kjerring. Hva da om den andre oppdager at det finnes selskap på nabodoen og tenker som du selv. Her snakker vi katastrofefilmpotensiale." Bølgen" blir ingenting i forhold til de mengder som plutselig trykkes ut når begge har knepet igjen lenge nok.

Om man da endelig, meget motvillig, men i ettertid meget lettet har fått tømt systemet, gjenstår et enda større problem. Man vil selvsagt ikke åpne døra og gå ut. Man kan jo risikere at naboen gjør det samme. Da blir man gjerne sittende og late som det er mer på lager. Ingen vil selvsagt gå først ut. Dette kan i verste fall føre til blodpropp idet sittestillingen på skåla gir et press på lårene som stenger av blodtilførselen. Det er altså ikke grenser for de problemer det å være mann kan by på.

Så kan man forsøke å forklare dette til kvinner. Glem det! De vil aldri forstå, ikke dette heller. Kanskje spesielt ikke dette. Vi snakker her om vesener, som faktisk inviterer hverandre med på do. De går altså sammen! Frivillig!! Hva i all verden gjør de der inne? Er det hemmeligheter vi menn ikke skal vite? Foregår det en sammensvergelse mot oss?

Disse mysteriene får vi selvsagt aldri lære om på skolen. Det stemmer som det sies om skolen, at man aldri lærer noe man virkelig har bruk for i det virkelige liv. Hvordan skal vi greie å tisse mens andre menn står ved siden av? Hvordan greie å tømme ryggen når det sitter noen i nabobåsen? Og hvorfor i all verden går jenter på do sammen? Så mange spørsmål.

Homsene blant oss

Min lillebror ble født som hardkokt kriminell. Det var nemlig forbudt å være homo på den tiden. Siden har dette endret seg dramatisk. Nå om dagen tror jeg du må være homo for å få jobb som stylist.

En av de stedene dette ikke har endret seg nevneverdig, i likhet med  Russland da, er på fotballbanen. Nå snakker jeg selvsagt om ordentlig fotball og ikke damefotball. Her finnes det åpenbart ingen homoer, og det er jo veldig greit siden så mange menn deler dusj. Ingen ville tatt sjansen på å miste såpa, for så å bøye seg etter den, om det fantes homofile fotballspillere. Fotballspillere er livredde for homoer. De tror at en homofil fotballspiller ikke er ute etter å ta ballen, men heller ballene. Homofile fotballspillere? Nei. Det skulle tatt seg ut.

For vi vet jo at fotballspillere er ekte, tøffe mannfolk og homoer er feminine duster, som aldri ville tålt en takling. Eller er det nå sånn?

Dette er selveste frøken Ronaldo. Ei skikkelig kjerring! Pirk ham litt på tåa og han hviner som ei sippe og vrir seg i smerter. Faktum er at ingen er så pinglete som mannlige fotballspillere. Herregud for en gjeng kjerringer.

Damefotballspillere derimot er ikke pingler. De spytter ut tanna som løsnet etter taklingen i ansiktshøyde før de løper etter motspilleren og klipper henne ned bakfra. På toppen av det hele er det mange åpent lesbiske fotballdamer. Hvis homoer er femiklumper er de fleste fotballspillere homo, sånn som de syter.

I Russland er de heldige. De driver ikke med sånne homoting. de er derimot blitt fryktelig sinte om dagen. Truer Sverige med militærmakt om de blir med i NATO og greier. Siden Sverige har lagt ned forsvaret sitt trenger de bare å vifte med hvitt flagg om russerne kommer. Så må de rope tydelig at de ikke er homoer, så blir alt greit. Og siden Russland da har okkupert Sverige er jo de ansvarlige for forsvaret av Sverige. Dermed slipper Sverige å bruke penger på forsvar.

Men tilbake til mannefotball igjen. Jeg tror at alle fotballspiller egentlig er homo. De liker å klemme hverandre og klappe hverandre på rumpa. Kanskje er alle homo , men tør ikke ramle ut av skapet? De kan ihvertfall slappe av nå. Det er ikke lengre forbudt å være homo hertilllands

barneTV

Min første store kjærlighet het Vibeke Sæter. Dere husker kanskje henne fra Lekestue sammen med Geir Børresen. Hennes stemme og varme blikk fikk meg til å bli fryktelig sjalu på Geir Børresen. Jeg mistenker henne for å ha stått i med Geir, den tøsen!

BarneTV var noe ganske annet for oss som vokste opp i de harde 60 og 70-årene. For det første var det bare en kanal på TV og barneTV begynte klokka seks. Nå er det barneTV hele døgnet, bare ikke der den hører hjemme, på NRK 1.

BarneTV var ikke bare lek, så langt i fra. I 1969 ble for første gang organisert terror mot barn iverksatt fra statskanalen. Pompel og Pilt viste sine blide åsyn i svart/hvitt på skjermen. Vi var vettskremte.

Foreldrene våre var sikre på at vi satt spente og fulgte med når Gorgon vaktmester spredte sine replikker utover skjermen. Sannheten var at vi ikke var spente, enn si fulgte med. Vi var paralyserte. Noe så skremmende har jeg aldri før opplev, med et lite unntak av visse modeller fra Peugeot og Renault. Citroen er ikke skremmende, bare latterlig.

Jeg har enda ikke tilgitt skaperne av serien, som selvsagt var AKP-gærninger. Om jeg møter dem i dag, tar jeg hevn over en tapt barndom. Enda i dag kan jeg ha mareritt hvor Gorgon kommer inn for å reparere. Og skam over kona hans og de forbannede eskene hennes. Måtte de råtne i helvete, både serien og de som lagde den.

Da var det andre boller i -73 når bjørnen Colargol rullet ut over skjermen og spredte glede blant oss. Selv om han ikke helt greide å fjerne traumene fra den ovenfornevnte serien, var den koselige bamsen som balsam på sjelen.

Det hjalp også godt på når Pernille og mister Nelson dukket opp. Snille og koselige Pernille greide nesten å få oss til ikke å bli redde for mister Nelson med sine skumle solbriller. Fyren var sleip som en ål, Jeg er overbevist om at han var pervers og bare tenkte på en ting.

Fra den tiden kan jeg enda huske ledende Krf politikere advare mot konsekvensene innføringen av fagreTV ville få. Hvis dagens realityserier er konsekvenser av fargeTV , skjønner jeg deres bekymringer godt.

Blottersport

Det er svært viktig for fotballsupportere å blotte seg. Behovet for å vise frem bleike kropper, gjerne med store ølvommer, virker påtrengende. Dette foregår sommer som vinter. Noen foretrekker å se hele kampen vinterstid i bar overkropp også.

Dette hadde jeg levd greit med om det ikke var for at kameramannen stadig velger å fokusere på storvommede supportermanner når det er kaldt ute. Temperaturen gjør noe med brystvortene til menn, som vi ikke har godt av å se. Stive nipler hører absolutt hjemme. men helt klart ikke på menn.

Det er ikke noe bedre med fotballspillerne. De liker også å blotte seg. De ikke bare liker det, de er faktisk villige til å betale for å mishandle hornhinnene våre. Hvis de scorer kan du ta gift på at noe av det første de gjør er å vrenge skjorta av, veive rundt med den, og så motta det gule kortet og bot av klubben etterpå. Dette kan selvsagt også ha noe med mangel på intelligens å gjøre.

Nå kan jo dette også dreie seg om innestengt seksualitet. Det er jo en kjent sak at det ikke eksisterer homofile fotballspillere........ Det er kanskje derfor de liker å kle av seg og klappe hverandre på rumpa? Hvem vet? Det er ihvertfall skremmende mange farger på fotballskoene. Rene regnbuen gitt.

Vi skal være veldig glade for at gutta som driver med undervannsrugby ikke ter seg som fotballspillere når de scorer. Her tenker jeg mest på at de faktisk bare har badebuksa å ta av, Gud forby!

På den annen side ser det jo ut som gutta riktig koser seg der under vann.

Det får nå enda være bare vi slipper å oppleve gutter som begynner med synkronsvømming. Det er liksom noen idretter som bare er forbeholdt damer.

Livet

Livet er ikke for amatører. Så langt har ingen overlevd denne seksuelt overførbare sykdommen , som har 100% dødelighet. Det er altså langt farligere å bli rammet av livet enn av ebola. Der overlever jo halvparten.

Livet har visse likheter med golf. Det er en rekke harde slag før man til slutt ender i et svart, kaldt hull. Det er sannelig lystige fremtidsutsikter vi har å forholde oss til. Til tross for at vi ser at livet uvergelig fører frem mot den sikre død prøver vi mennesker likevel å leve det etter beste evne.

Dette gjelder ihvertfall de fleste av oss, som holder oss unna stoff, overdreven bruk av alkohol, IKEAbesøk og franske biler. Vi søker å kose oss og ha det behagelig mens vi kan, og leter etter ting som kan glede oss, feks engelsk fotball. Og fotball er jo en kilde til stadig glede og feiring, med mindre du er Liverpoolsupporter selvsagt. Noen stod nok vel nært da det smalt.

I et evighetsperspektiv er livet selvsagt kort, og i lys av dette burde vi kanskje vært flinkere til å oppsøke kirkegården. Ikke fordi det gjør livet vesentlig bedre, men mer for å venne oss til det. Det er tross alt her vi skal tilbringe mesteparten av tiden vår.

Nå om dagen leser man selvsagt dødsannonsene i avisen med stadig økende interesse. Er det noen jeg kjenner der i dag tro? Det skjer oftere enn jeg liker, selv om det store rushet heldigvis lar vente på seg. Jeg spekulerer også på om jeg skal gidde å gå i begravelser til folk jeg kjenner. De kommer jo ikke i min likevel.

Melodramatisk som det ovenforstående nok er, er det likevel mye å glede seg over. I skrivende stund er det mindre enn en time til Norge møter Kroatia på Ullevål. Dette innebærer at jeg etter all sannsynlighet rammes av en kortvarig bipolar lidelse. Ekstasen Norges evt mål gir vil følges av en like dyp depresjon om Kroatia utligner. Ved flere mål går det opp og ned som en jojo, ikke ulikt måten Brann pendler mellom divisjonene på.

Etter kampen skal hundene trenes. Gleden dette gir vil lindre den smerten et eventuelt tap vil gi. Og skulle det likevel være tristhet igjen er det bare å fyre i badstua så letter det nok. Nei livet er sannelig ikke for amatører, men det er ikke så verst likevel.

Barberte øyenbryn

Siste ut på moteverdenens himmel er at øyenbrynene nå skal barberes bort. Ikke fordi man skal gå rundt og se dum ut uten øyenbryn. Det skulle tatt seg ut. Nei, de skal males på igjen slik at de blir mer distinkte og markerte, uten løse hår som ødelegger symmetrien.

Nå skal man altså gå rundt og se dum ut med malte øyenbryn, og det gjør jo saken mye bedre.

Det er blitt totalt unaturlig å se naturlig ut. Derfor er det viktig å sørge for å gni trynet fullt av krem, eller hva det nå er, slik at absolutt all mimikk blir borte. Da først ser det naturlig ut. Hvis du har rynker, må du ta grep. Botox er løsningen. Man sprøyter gift inn og vips er rynkene borte.

Dette er spesielt viktig for kvinner over 40. Det er nemlig ikke naturlig å se ut som om du er over 40. Hvis du det gjør, er du helt utafor. Det ser langt mer naturlig ut når kvinner over 40 går rundt med et malt barbiefjes, så her har mange en jobb å gjøre.

Rumpa ja. Er den ikke spretten nok finnes det leger for slikt. Bildet ovenfor illustrerer hvor fint resultatet kan bli.

Moten for menn endres selvsagt også stadig. For en tid siden skulle man være mest mulig femi for å være mann, så var det noe som het metro, aner ikke hva det var for noe. Men endelig er jeg blitt på moten igjen. Nå er det nemlig steinaldermannen som er det nye ikon. Her er jeg endelig en trendsetter. Nå er jeg virkelig på moten...... eller var det i går?