søndag 6. september 2015

Livet

Livet er ikke for amatører. Så langt har ingen overlevd denne seksuelt overførbare sykdommen , som har 100% dødelighet. Det er altså langt farligere å bli rammet av livet enn av ebola. Der overlever jo halvparten.

Livet har visse likheter med golf. Det er en rekke harde slag før man til slutt ender i et svart, kaldt hull. Det er sannelig lystige fremtidsutsikter vi har å forholde oss til. Til tross for at vi ser at livet uvergelig fører frem mot den sikre død prøver vi mennesker likevel å leve det etter beste evne.

Dette gjelder ihvertfall de fleste av oss, som holder oss unna stoff, overdreven bruk av alkohol, IKEAbesøk og franske biler. Vi søker å kose oss og ha det behagelig mens vi kan, og leter etter ting som kan glede oss, feks engelsk fotball. Og fotball er jo en kilde til stadig glede og feiring, med mindre du er Liverpoolsupporter selvsagt. Noen stod nok vel nært da det smalt.

I et evighetsperspektiv er livet selvsagt kort, og i lys av dette burde vi kanskje vært flinkere til å oppsøke kirkegården. Ikke fordi det gjør livet vesentlig bedre, men mer for å venne oss til det. Det er tross alt her vi skal tilbringe mesteparten av tiden vår.

Nå om dagen leser man selvsagt dødsannonsene i avisen med stadig økende interesse. Er det noen jeg kjenner der i dag tro? Det skjer oftere enn jeg liker, selv om det store rushet heldigvis lar vente på seg. Jeg spekulerer også på om jeg skal gidde å gå i begravelser til folk jeg kjenner. De kommer jo ikke i min likevel.

Melodramatisk som det ovenforstående nok er, er det likevel mye å glede seg over. I skrivende stund er det mindre enn en time til Norge møter Kroatia på Ullevål. Dette innebærer at jeg etter all sannsynlighet rammes av en kortvarig bipolar lidelse. Ekstasen Norges evt mål gir vil følges av en like dyp depresjon om Kroatia utligner. Ved flere mål går det opp og ned som en jojo, ikke ulikt måten Brann pendler mellom divisjonene på.

Etter kampen skal hundene trenes. Gleden dette gir vil lindre den smerten et eventuelt tap vil gi. Og skulle det likevel være tristhet igjen er det bare å fyre i badstua så letter det nok. Nei livet er sannelig ikke for amatører, men det er ikke så verst likevel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar