Overgangsalderen

På et tidspunkt i en kvinnes liv skjer det voldsomme hormonelle endringer. Dette kalles overgangsalderen. Her inntreffer hetetokter, raserianfall og alskens viderverdigheter som gjør livet ubehagelig for en ektemann. På mange måter er dette en slags videreføring av PMS, som jo er perioden kvinnen har i tre uker før mensen.

Alt dette er jo selvsagt noe som er funnet på for å gjøre livet til menn vanskeligere, som om det ikke var vanskelig nok fra før. Men menns lodd i livet er nå engang å være skyteskiver for alt som ikke blir gjort. Jeg prøver stadig å si til fruen at om jeg har sagt jeg skal gjøre det, så vil jeg gjøre det. Det er ikke nødvendig å mase om det annet hvert år. Men hjelper det? Ikke tale om!

Nå er det slik at også vi menn har vårt å slite med. Og da snakker jeg ikke om hvorvidt fruene forstår oss eller ikke, noe som forøvrig gir samme resultat. Spør alkoholikeren og han kan fortelle at han ikke drikker fordi fruen ikke forstår ham, men snarere fordi hun faktisk forstår ham.

Jeg snakker selvsagt om menns overgangsalder. Jepp! Vi har dette vi også. Hvorfor skal vi være noe dårligere enn dem? Det har seg sånn at fra 30-årene begynner mengden av testosteron å synke i kroppen. For oss gir dette seg det ubehagelige utslag at kroppsfettet øker og muskelmassen synker. Noen får faktisk pupper også. Mannepupper rett og slett.

Herfra går det bare nedover. Jeg må faktisk tørke tårene mens jeg sitter her og skriver. Nå vet jeg ikke helt hvor langt ned det kan gå enda, men perspektivene er skremmende. Når vi snakker om pupper, blir jo damenes mer og mer navlebeskuende ettersom årene går. Problemet vårt er vel mer av motsatt karakter. Vi drømmer jo om den navlebeskuende tiden. Da snakker vi ikke pupper altså.

Testosteronnivået går altså ned. Av litteraturen forstår vi at dette betyr at testiklene blir mindre. Dette gir selvsagt en smule overflødig hud, som før var fylt opp av svulmende testikler. Denne, huden altså, søker naturlig nedover iht Newtons lov. Følger vi dette ressonementet videre forstår vi fort hvor punktet for når det ugjenkallelig er slutt kommer.

Når pungen henger lengre ned enn selve snurrebassen er det over. Da har vi passert menns klimaktorium. Dette er "the point of no return". Når dette inntreffer hjelper det ikke med hverken motorsykkel eller skinnjakke. Du er ugjenkallelig blitt "over the top". Det finnes både piller og alskens andre rare remedier som hjelper, men poenget er at du merker at alderen har begynt å snike seg innpå og det hjelper ikke med botox her. Det siste du trenger er vel bedøvelse i snurrebassen når den allerede har begynt å henge med hodet.

Jaja, sånn går det. Og vi kan ikke gjøre noe med det heller. For egen del er det blitt slik at når jeg skrever over fruen om morgenen for å komme meg på do, må jeg be henne slenge pungen etter slik at jeg får tak i den og kan ta den med. Ille om den kommer i klem i døra.