BarneTV var noe ganske annet for oss som vokste opp i de harde 60 og 70-årene. For det første var det bare en kanal på TV og barneTV begynte klokka seks. Nå er det barneTV hele døgnet, bare ikke der den hører hjemme, på NRK 1.
BarneTV var ikke bare lek, så langt i fra. I 1969 ble for første gang organisert terror mot barn iverksatt fra statskanalen. Pompel og Pilt viste sine blide åsyn i svart/hvitt på skjermen. Vi var vettskremte.
Foreldrene våre var sikre på at vi satt spente og fulgte med når Gorgon vaktmester spredte sine replikker utover skjermen. Sannheten var at vi ikke var spente, enn si fulgte med. Vi var paralyserte. Noe så skremmende har jeg aldri før opplev, med et lite unntak av visse modeller fra Peugeot og Renault. Citroen er ikke skremmende, bare latterlig.
Jeg har enda ikke tilgitt skaperne av serien, som selvsagt var AKP-gærninger. Om jeg møter dem i dag, tar jeg hevn over en tapt barndom. Enda i dag kan jeg ha mareritt hvor Gorgon kommer inn for å reparere. Og skam over kona hans og de forbannede eskene hennes. Måtte de råtne i helvete, både serien og de som lagde den.
Da var det andre boller i -73 når bjørnen Colargol rullet ut over skjermen og spredte glede blant oss. Selv om han ikke helt greide å fjerne traumene fra den ovenfornevnte serien, var den koselige bamsen som balsam på sjelen.
Det hjalp også godt på når Pernille og mister Nelson dukket opp. Snille og koselige Pernille greide nesten å få oss til ikke å bli redde for mister Nelson med sine skumle solbriller. Fyren var sleip som en ål, Jeg er overbevist om at han var pervers og bare tenkte på en ting.
Fra den tiden kan jeg enda huske ledende Krf politikere advare mot konsekvensene innføringen av fagreTV ville få. Hvis dagens realityserier er konsekvenser av fargeTV , skjønner jeg deres bekymringer godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar