Hypokondere

Før i tiden hadde man liten tid til å være syk. Dette medførte at man gikk på jobb til og med når man var syk, noe som ikke alltid var så bra siden man da smittet de andre på jobb. I dag har det endret seg en smule. Norske leger slår fast at av 100 mennesker som hevder å ha en eller annen allergi er det bare ca 20 som faktisk har det.

Dette kalles selvdiagnostisering. Mennesker leter på nett for å finne et eller annet de kan synes å reagere på og finner fort sin egen diagnose. Du er liksom ikke helt frisk hvis du ikke har en eller annen sykdom du kan lide av. Allergi mot hunder er åpenbart en folkelidelse her til lands. Det er bare å ringe rundt til foreningen for omplassering av dyr. Der vil du finne drøssevis av hunder som omplasseres pga allergi mot hunder. Noen av dem har til og med vært omplassert flere ganger pga allergi. Det faktum at de gjerne er umedgjørlige og gjerne aggressive sier man lite om. De er ikke like lette å omplassere da.

Nei da er det bedre å ha en diagnose. For mange hundeeiere burde kanskje diagnosen hett "kronisk ute av stand til å håndtere bikkja". Antallet diagnoser stiger for hver dag som går og stadig nye og sykere lidelser dukker opp, noe som selvsagt ikke gjør det lettere for de som faktisk er syke. Sist ut er vår alles kjære prinsesse, du vet hun med engleskolen. Nå har hun endelig funnet ut hvorfor hun har hatt det så trist i oppveksten. Hun lider nemlig av høysensitivitet. Etter dette kommer nok nevnte lidelse til å ta av. Personlig kjenner jeg selv av og til et snev av høysensitivitet. Jeg reagerer veldig negativt på franske biler selvsagt, men også på folk som finner på noe de kan lide av, spesielt høysensitivitet.

Slår man opp i et hvilket som helst leksikon finner man navnet på lidelsen mange synes å være rammet av i dag. Den er gammel og veldokumentert og kalle hypokonderi. Lidelsen er helt klart reell og ganske sikkert ille nok for den som sliter med det. Du trenger med andre ord ikke å lete etter noen slags nye, mystiske lidelser, diagnosen er klar. Det finnes til og med hjelp å få.

Hypokonderen sliter med at han tror han lider av et eller annet som sikkert er veldig farlig, men som kun er noe han tror han lider av. Det kjennes selvsagt reelt nok ut for den som sliter med slikt og er en plagsom lidelse for den som er rammet. Problemet med diagnosen er jo at man helst ikke vil bli forbundet med å være en som tror han er syk. Det høres jo helt sykt ut. Derfor finner vi opp stadig nye og mer finurlige lidelser ingen har hørt om og som selvsagt ikke kan dokumenteres annet enn at mange nok tror på det, såkalte alternative fakta.

Alt dette kommer selvsagt av at vi har tid og råd til slikt. En undersøkelse i en flyktningeleir i Hellas ville neppe påvist noen epidemi hva matintoleranse angår. Der tålererer man nok det man får. Har man råd og, ikke minst tid, finner man lett nye ting å lide av. I vår overflod har vi til og med tid og råd til å lide av midtlivskrise. Det er en sykdom som best kureres med å få seg motorsykkel, skinnvest og ny kjerring, gjerne ei som er 20 år yngre enn den gamle.

For ikke så lenge siden var det ingen som hadde hørt om midtlivskrise. Det var selvsagt fordi man var for opptatt med å jobbe for å få endene til å møtes og hadde liten tid til imaginære lidelser. Led man av noe da, var man faktisk syk. I dag har vi så god råd at vi finner på sykdommer som aldri har eksistert og neppe vil komme til å gjøre det heller. De som lider mest av dette er selvsagt de som faktisk er syke og har en faktisk lidelse.

Personlig er jeg negativt høysensitiv overfor mennesker med lidelser som ikke eksisterer. Jeg er like høysensitiv stilt ovenfor slikt som jeg er positivt sensitiv stilt ovenfor mennesker som faktisk er syke. Til de der ute som lider av ikkeeksisterende sykdommer har jeg et råd. Kjøp gravsteinen allerede nå. På den bør det graveres inn "Hva var det jeg sa"!