"Liver er urettferdig, venn deg til det". Dette mantra har jeg forsøkt å tvinge mine barn til å svelge, foreløpig uten hell. Fortsatt gnager de over urettferdigheter de mener seg utsatt for. Min sympati for dem her er relativt begrenset. Min barndom dreide seg i stor grad om å akseptere urettferdigheten som en del av livet og etterhvert levde man greit med det. Jeg synes fortsatt at jeg burde få like mye penger som Bill Gates, men skjønner at dette er en urettferdighet jeg kan leve med.
Det som imidlertid ikke er like greit er at lærdommen barna får skal ramme en stakkar midt i trynet i godt voksen alder. Jeg er for gammel til å akseptere at livet er urettferdig på samme måte som da jeg var liten. Derfor denne protesten mot en grusom og utålbar urettferdighet vi daglig rammes av.
Jeg snakker selvsagt om rosabloggere. Slike unge damer, som ved hjelp av tastaturet, mener å ha en gudegitt rett til å synes noe om alt mellom himmel og jord. De synes gjerne noe om det som befinner seg mellom beina også, for ikke å snakke om pupper og fjes. Dette er selvsagt en menneskerett og deres rett til å skrive angripes selvsagt ikke av meg. Det skulle vel tatt seg ut.
Nei, rosabloggere må selvsagt ha sin rett til å operere puppene sine og legge bilder ut for å synliggjøre deres selvrealisering for allverden. Heri finnes det ingen urettferdighet. Det finnes, for alt jeg vet, masse mennesker som er svært opptatt av puppene til unge damer. Selvsagt gjør det det. De tjener jo masse penger på det. Jeg synes ikke engang det er urettferdig at de tjener penger på det. Nei dette lever jeg veldig godt med. Min egen interesse for silikonpuppene til yngre damer er derimot noe begrenset.
Leppeforstørrelser som gjør at de ser ut som merkverdige ender med nese og hår plager meg heller ikke nevneverdig. Det er ikke det minste urettferdig at de fikser på trynet sitt slik at de ser ufattelig teite ut, legger bilder av dette ut på bloggen med kommentarer om hvor fantastisk de føler seg, og tjener enda mer penger på det. Selvrealisering er i vinden som aldri før og det er rettferdig at yngre damer driver med slikt. Skulle da bare mangle. Jeg kan velge å unnlate å se på disse bloggene og ingenting urettferdig har skjedd.
Siden media dekker det meste av disse yngre damebloggernes gjøren og laden, får man jo med seg mye av det som skjer. Derfor har jeg til og med akseptert at det åpenbart har enorm nyhetsverdi for oss alle om en av de nevnte bloggerdamene har fått en piercing i musa, evt brystvorten. Det er også greit for meg at riksmedia ikke har for vane å vise bilder av dette.Jeg er så gammel at jeg ikke helt greier å akseptere at skarpe gjenstander og genitalier hører sammen. Men urettferdig? Aldri i verden. Vil mennesker se dette og snakke om det, be my guest. Skulle da bare mangle.
Nei, i fordomsfrihetens navn greier jeg ikke å se at det finnes noe som helst grunnlag for kritikk av disse damenes behov for å vise deler av kroppen sin, samt kommentere rundt dette. Det er heller ikke det minste urettferdig at de tjener seg søkkrike på det. Jeg unner dem det av hele mitt hjerte. Personlig ville jeg ikke akseptert en skarp kniv i nærheten av helligdommen selv for alle pengene til Bill Gates om han tilbød det. Dette bare for å understreke hvor lite urettferdig jeg finner situasjonen.
Men om jeg nå skulle behøve en liten prostataoperasjon, eller kanskje fjerne en kreftrammet testikkel eller noe sånt, sånn bare for overlevelsens skyld. Hva om jeg fant at pungen, som jo har en tendens til å bli litt slakkere med årene, trengte en aldri så liten oppstrammer? Kanskje jeg fant en sånn kirurg, fikk vedkommende til å skjære vekk et par meter løshud og sy igjen. Kanskje følte jeg meg utrolig selvrealisert av dette. Kanskje ble jeg så glad for min nye, stramme pung at jeg rett og slett tok et bilde av hele stasen og la det ut på bloggen min, i rosa og hele pakken.
Om jeg fant på å gjøre dette, hadde jeg nok fått reaksjoner. Jeg hadde sikkert fått spalteplass i riksmedia også. "Eldre blogger blotter seg, følg rettssaken her", jeg ser overskriftene for meg. Jeg hadde neppe tjent særlig med penger på det heller. Tvert imot ville pengene mine fått ben å gå på som følge av alle erstatningssaker som ville dukket opp pga svidde netthinner hos folk. Ingen ville heller gratulert og hyllet min selvrealisering. Jeg tror rett og slett at min posisjon i samfunnet ville blitt alvorlig forringet, gode kristne ville korset seg og snudd ryggen til. Ingen ville hyllet min åpenhet og uttalt hvor godt det var at jeg valgte å stå frem.
Det er urettferdig det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar