Da Jesus mettet 5000 på påsketur

 

Da Jesus mettet 5000 på påsketur

 

Jeg leser en del i bøkenes bok, selveste Bibelen. Her finnes det mye og mangt å gruble over. Slik ville det seg at jeg fant en av historiene om Jesus som faktisk alle 4 evangelistene har beskrevet. Jeg fordypet meg i Johannes og fant at det dreide seg om en påskefeiring. Jesus var rett og slett på vei til Jerusalem for å feire påske. Dette med å dra på fjellet i påsken er altså ikke noen ny tradisjon.

 

Jesus rodde over Galileasjøen, kjent som Genesaretsjøen, og vandret av gårde opp i fjellet. Vi får tro dette var for å spise Kvikklunsj og drikke kaffe i sola, som påsketurister flest. Jesus  hadde i utgangspunktet tenkt å være alene og filosofere over ulike ting, men det var ikke lett å få være i fred. Jesus var en av datidens kjendiser, og ikke ulikt kjendiser av i dag, slet han med å få folk til å respektere privatlivet. Slik ble det til at 5000 vilt fremmede menn hang med over sjøen og opp i høyden. Kvinner og barn telte ikke med i de dager, og kom i tillegg. Det var altså litt av en gjeng som satte seg på reinskinnet for å nyte påskesola.

 

Det var ikke nok at 5000 fremmede fulgte ham. Han hadde også sine 12 disipler med. Disse fulgte ham i i tykt og tynt. Han hadde for øvrig en uvane med å stille dem spørsmål han selv allerede hadde svaret på, det var ikke annerledes denne dagen. Dermed spurte han Filip om hvordan han tenkte seg det skulle la seg gjøre å fikse en skikkelig påskemiddag til gjengen. I motsetning til dagens influensere, tok han seg godt av sine følgere. Filip tenkte som så at om det lot seg gjøre å finne en butikk, ville det jo koste en formue å kjøpe mat til så mange.

 

Andreas var litt mer praktisk anlagt. Han visste om en gutt som hadde med 5 brød og et par fisker, selv om han jo fort skjønte at dette aldri kunne monne. Jesus derimot, mente at dette burde være rikelig og begynte å dele ut. Alle på stedet spiste seg gode og mette og det var bare smuler igjen av brødene. De var, som Helse nord, opptatte av å få mer ut av mindre og endte opp med smuler nok til å fylle 12 korger. Vi ser at de i likhet med dagens politikere evnet, ved hjelp av kortreiste, bærekraftige og robuste tiltak, å få lite til å se ut som mye.

 

Jeg grublet over denne fortellingen en kveld i badstua, her tenker man som regel best. Det er mye interessant å lese i Skriften, men denne brukte jeg litt ekstra tid på fordi jeg kom til å tenke på hvordan dette ville gått for seg i dag. Vi spoler litt frem og tenker oss at Jesus har tatt en pause et stykke opp i Sørdalen i Skjomen og nå står ovenfor en sulten gjeng på 5000 stykker med kun to tørrfisker og 5 Mjølnerbrød.

 

Idet Jesus begynner å bryte brødet for å dele ut, lyder det umiddelbart fra noen i mengden: «Mester. Hva med oss som har glutenintoleranse»? Sannelig sier jeg eder at dette er et vanskelig spørsmål å besvare, når man ikke selv har bakt brødet. Det stopper selvsagt ikke der. Andre murrer om at de bare spiser speltmel, mens atter andre vil vite om kornet er økologisk dyrket. Dette avstedkommer en filosofisk diskusjon, som utarter til håndgemeng, om hvorvidt økologisk landbruk er bedre for luftingen av jorda enn tradisjonelt jordbruk.

 

Mens Mesteren er opptatt med å megle mellom hissige meningsmotstandere, hver især supereksperter innen området med omfattende søk på google, lyder det mektige rop fra noen av dem som har fått fisk. «Mester. Hva med oss som er veganere»? Disse opprøres naturligvis av det tilsynelatende faktum at Mesteren selv står bak mordet på 2 uskyldige fisker. Siden disse er medlemmer av både PETA og dyrevernsalliansen, tar det ikke lang tid før politiet er tilkalt. Man vil til bunns i om fisken er avlivet på forskriftsmessig måte. Veganerne insisterer på å få vite om kornet har valgt å gi sitt liv selv ved å falle til bakken for derfra å bli plukket, noe som bør være korrekt fremgangsmåte, fremfor den barbariske innhøstingen med slåmaskin. De vil selvsagt også ha bragt på det rene om det er melk i brødet og om denne da er godkjent soyamelk, eller om det er melk hjerterått stjålet fra kua.

 

Idet politiet ankommer, viser det seg umiddelbart at fisken ikke har vært oppbevart etter gjeldende forskrifter fra mattilsynet. Det foreligger ingen dokumentasjon i så henseende. Det bør jo være åpenbart at den som serverer fisk, som ikke er frosset, må følge reglene for behandling og oppbevaring av ferskmat, hevdes det fra enkelte byråkrater i følget. Hva skal man vel med gode forskrifter om de ikke følges slavisk?

 

Jesus hiver seg inn i en diskusjon hvor han hevder at han ikke driver noen form for virksomhet og dermed ikke trenger å forholde seg til slike regler. Han tar jo bare imot almisser. Frem fra mengden stiger det en ansatt i skatteetaten som undrer seg høylydt over Mesterens tilsynelatende omtrentlige forhold til skatter og avgifter. «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er», svarer Jesus, men uten å kunne vise til revisorgodkjent momsregnskap, settes han straks under tiltale for brudd på skattelovgivningen.

 

Etter mye om og men, havner han i retten. Under rettsforhandlingene dømmes både han og disiplene for forakt for retten, utspjåket som de jo er i hvite kjortler i stedet for svarte, skikkelige juristkjoler. Dessuten kan han ikke fremlegge noe pass eller dokumentere statsborgerskap. Han oppgir Nazaret som hjemby, noe som fører til ytterligere forviklinger idet dette er en overveiende muslimsk by i Israel. Han nekter å svare på om han er islamist idet denne religionen i hans verden enda ikke blir oppfunnet før om 600 år. Disiplenes mumling om at han kan gå på vannet fører til at de alle nå må vurderes av rettspsykiatrisk sakkyndig, og står dermed i fare for å dømmes til tvunget psykisk helsevern på ubestemt tid.

 

En mørk mann, med svart hår og skjegg, fra et arabisk område som benekter å ha hørt om Muhammed, er mistenkelige greier. At han mangler papirer og samler store menneskemengder som han taler til, gjør ikke saken bedre. Både han og disiplene stenges inne på Trandum i påvente av at en stat skal ta ansvar og ta imot dem. Han unngår heldigvis korsfestelse annet enn i media, hvor han dømmes som potensiell terrorist. Ulike regjeringer vil nå kappes om å gi lovnader om å sende ham ut av landet, eller i det minste til Kyrksæterøra, ja noen lover endog å bryte grunnloven for og bli kvitt ham. Men sannelig sier jeg at ingen får sendt ham ut.