Om å glede seg

Har tenkt endel på dette med å glede seg. Jeg sitter nemlig nettopp nå og gleder meg til å reise til Tyrkia. Før i tiden var gleden egoistisk. Som barn gledet man seg til harde pakker til jul. Man gledet seg til bursdagen fordi man fikk gaver. 

Alt handlet mest om egen vinning. Dette endrer seg etterhvert som man blir eldre. Nå gleder jeg meg selvsagt til jul, ikke primært for gaver lengre. Jeg gleder meg til å ha fri, nyte mat og drikke og tenke på hvorfor vi feirer jul. Mest av alt gleder jeg meg over barnas glede. Det er helt utrolig gøy å se de vanvittige forventningen de har til jul. 

Så også med ferien i Tyrkia. Må innrømme at jeg er smått bekymret over hvordan jeg skal overleve 2 uker uten en dritt å gjøre annet enn å ligge i ro i en solseng i altfor mye varme. Men ungene gitt. De er så forventningsfulle at det gjør hverdagen morsom. 

Glede handler altså mer om å unne andre noe bra og det er jo riktig sympatisk. De samme barna er jo også en stadig kilde til bekymring. Man undrer seg stadig om hvordan det går med dem. Vil de få utdanning og jobb? Vil de bli gagnlige borgere av landet og være snille og flinke?

 Eller vil det gå dem ille? Kanskje så ille at de kjører franske biler og heier på Liverpool? Nesten ikke til å holde ut, men jeg håper de holder seg unna det og stoffbruk, noe som vel er en forutsetning for å falle dypt nok til å kjøre Peugeot og nynne "You never walk alone". 

Hvis jeg blir riktig ordentlig gammel og sitter hjemme i badstua med en kald øl 105 år gammel, kommer jeg nok fortsatt til å glede meg. Da vil jeg glede meg til også den yngste av ungene havner på aldershjem slik at jeg slipper å bekymre meg mer om dem.

Puberteten

Kjære tenåringer. Dere som er på full fart inn i, eller allerede inne i puberteten. Jeg tenkte å fortelle dere litt om hva puberteten egentlig er, slik at dere er best mulig forberedt på den besværlige tiden som ligger foran dere. Det som skjer kan oppleves både skremmende og til og med fortvilende, men husk at det bare er en fase, og som alle faser går den over.

Det som skjer i puberteten er at hormonforstyrrelser over tid gjør at vi foreldre endrer atferd. Der vi før var forståelsesfulle, snille og varme omsorgspersoner, som alltid hadde tid og et godt fang å sitte i, har vi nå endret oss. Dette er ikke noe dere som tenåringer kan gjøre noe med. Det er bare noe som skjer med foreldre i denne fasen.

Dere vil oppleve at vi ikke lengre har tålmodighet og vennlighet. Vi går inn i en fase hvor vi blir mer og mer vanskelig å leve sammen med. Vi maser gjerne mye mer enn før og gnager stadig på at dere ikke rydder, er for lenge ute, og ikke hjelper til i huset. Vi henger oss opp i vennene deres og det dere gjør sammen. Vi vil stadig vekk påstå at dere svarer frekt og er spydige, at dere slenger døra igjen og gjemmer dere på rommet.

Vi blir veldig urimelige, maser og henger oss opp i alt mulig. Vi vil i denne fasen, puberteten altså, miste troen på at dere har kontroll og at dere får gjort lekser og annet dere skal. Vi vil rett og slett være skikkelig kjempeteite!

Det er viktig at dere forstår at dette ikke er noe dere har skylden for. Slike hormonforstyrrelser er noe som rammer foreldre i puberteten og gjør at vi endrer vår atferd. Dette betyr ikke at vi ikke er glade i dere. Langt   ifra. Vi elsker dere like høyt som alltid, men vi greier ikke alltid å vise det under denne hormonpåvirkningen.

Trøsten får være at når fasen går mot slutten vil vi bli de vanlige snille, omtenksomme foreldrene dere før hadde. Tilgi oss da at vi har denne fasen i livet, som påvirker dere så hardt. Vi skulle ønske det ikke var slik, men kan ikke noe for dette som skjer med oss. Husk at vi like vel er utrolig glade i dere selv om vi ikke alltid greier å vise det. Og så gleder vi oss veldig til fasen endelig er over. Da skal vi ha det fint sammen igjen.

Demokrati

Når din kone spør om du synes hun ser tykk ut i stripete kjole vet du at det er fare på ferde. Da blir det viktig å veie sine ord på gullvekt. Om hun så spør om du foretrekker en pen eller en intelligent kone går det garantert til helvete. Da er det bare å svare -Ingen av delene kjære, du vet jeg elsker bare deg. Så stikker du av det forteste du kan. 

Alt dette vaset med utseende og bekledning springer selvsagt ut av demokrati og frihet og er høyst oppskrytt. Jeg vil heller slå et slag for totalitære systemer. Tenk dere tilbake til den fine tiden da Sovjetunionen fortsatt holdt fanen høyt. Tiden da Adolf styrte med fast hånd i Tyskland og Mao sørget for sine kinaputter. 

Da var det ingen som stilte slike farlige spørsmål. Du trengte ikke bekymre deg for hvilken klesstil som var på moten eller hvilken butikk du skulle besøke i dag. I den fine tiden gikk du rett og slett på butikken! Butikken hadde alt. Ba du om klær fikk du det. Du trengte ikke bruke tid og energi på å vurdere farge eller form, det fantes bare en type. 

Frisøren slapp å bruke tid på masse kurs og rare stiler. Han klippet håret akkurat sånn. Slike raringer med sin egen stil fantes det medisin for. Stilte du opp i egensydd regnbuefarget dress i Moskva ble du fort tatt inn på besøk i en nærliggende kjeller av gutter i matchende dresser. De ville vennlig men bestemt spørre hva dette var før de med fast hånd styrte deg inn på den smale sti igjen. 

Piercing og tatoveringer kom liksom aldri på banen under snille men bestemte ledere med en god gammeldags totalitær ideologi. Jeg ser liksom ikke helt for meg at vår gamle venn Josef fra Georgia ville ledd overbærende over sønnen som kom hjem med ring i ørene eller tattiser her og der. Nei, han hadde nok fått gutten på andre tanker fort. 

De hadde sine måter å få folk på andre tanker i de dager. Det var liksom litt mer raffinert og uttenkt enn i dag. Når USA driver vannleken litt for langt hyler en fri presse opp og ødelegger hele leken. De burde lært av Mao, Adolf, Josef, Castro og de gutta. Ingen av deres journalister ville blandet seg. Slik fikk de leke i fred og samfunnet ble spart for piercinger og koner som diskuterte klær. 

En annen ting man slapp er slike såkalte manbags. Altså vesker for menn. En uting! Skal du ha noe med deg bruker du en pose eller en ryggsekk. Ferdig med det! Kjønnsrollemønsteret var trygt og greit og man slapp usikkerheten gutter kunne føle på når de lurte på om det kanskje var på tide å pynte seg litt. Se bare i dag i vårt demokrati. John Carew med manneveskekolleksjon og moter for menn. 

Nei alt får skli ut med likestilling og slikt. Prøver man å styre fornuftig er det bare kjeft å få. SaudiArabia feks er jo et lysende eksempel til etterfølgelse med tanke på satsing på trafikksikkerhet ved å forby kvinnelige sjåfører, men bare kjeft å få. Nei demokratiet har ikke gjort det lett. I dag er verden full av tøysegutter med tattiser, piercing og Gud vet hva som ruler scenen mens de synger rapmusikk. 

Vi trenger en revolusjon av det gode gamle slaget, sånn med indoktrinering og slike kjente, trygge pedagogiske metoder i skolen. Da hadde vi nok fått samfunnet på skinner igjen.

På verksted med bilen

Jeg har over tid nå vært plaget med et problem med bilen. Det kommer en ulyd fra høyre side fremme når jeg kjører på ujevn vei. Min kunnskap om hvordan fikse slikt er såvidt begrenset at jeg har besøkt ulike verksteder og fått samme svar overalt. De hadde ikke tid før langt ut i juli.

I desperasjon dro jeg over grensen og innom et lite verksted drevet av en fyr som heter Slobodan. Han hadde heller ikke tid men etter at jeg fikk et sammenbrudd og forklarte hvor hjelpeløst lite jeg kunne om mekaniske ting spurte han om jeg virkelig ikke kunne noe om bil noe jeg bekreftet og da endret det seg.

Han ble oppriktig bekymret for meg lovte å se hva som forårsaket denne ulyden og samtidig ta en full sjekk på bilen for han sa han syntes jeg så ut som en ærlig mann.  Dagen etter ringte han og sa det var bra jeg kom innom for det var en del som måtte gjøres. Det hadde seg slik at flippoverstaget hadde løsnet fra flensebolten, den som gir kraft inn i hylsekammeret. Siden dette fort kunne føre til motorhavari anbefalte han å fikse dette først.

Det viste seg å bli dyrt men han var heldigvis skvær og ga meg spesialpris siden jeg var en grei kar. Uka etter var dette fikset men så viste det seg at mens han jobbet i hylsekammeret hadde kryssboltlageret som holder kurongakslingen vist en slakk. Det ble billigst om han fikset dette mens han var inne i hylsekammeret så han fikset dette med en gang. Jeg var litt bekymret for kostnaden men siden vi var blitt venner fikk jeg en kjempepris på dette.

Det var fint jeg fant denne karen ellers hadde dette fort blitt en dyr affære. Han ba meg ringe neste dag for da skulle han også ha rutinemessig sjekket bremsene. Det viste seg at det var litt å gjøre her også. Noe som heter splintopphengsmojengen hadde slipt over turbofrikaseen i venstre glidekammer på kalipperen fremme og gitt riper i selve frikaseen noe som fort kunne gitt trøbbel ved sterkt bremsepåtrykk i sidevind. Slike turbofrikaseer er jo følsomme for sidevind.

Han kunne imidlertid slipe ned ripene uten å skifte turbofrikaseen noe som reduserte kostnadene betraktelig siden det gjaldt en nær venn. Slobodan var som sendt fra himmelen. Han foreslo at han kunne ordne litt slik at motoren minsket avgasstrykket på intercoolerens senterstag slik at jeg ikke fikk trøbbel på neste EUkontroll også og siden bilen da ville være som ny slo jeg til.

Regninga kom på litt over 60.000 svenske. Jeg syntes dette var litt mye men Slobodan viste seg å være, ikke bare grei men også miljøvennlig. Hvis jeg betalte uten å få kvittering sparte jeg både penger og miljø. Dette ville han bare gjøre siden det var meg. Han foretrakk det slik for miljøets skyld. Papirmengdene bare kvitteringene forutsatte på hans verksted alene tok fort knekken på en regnskog.

Dermed betalte jeg 50.000 og syntes jeg var kjempeheldig. Ikke hver dag man sparer både penger og miljø.  Nå kjører jeg rundt med en miljøvennlig bil med orden på det meste og synes jeg er verdens heldigste som har en venn som Slobodan. Enda plages jeg med en ulyd på høyre side fremme når jeg kjører på ujevn vei men dette skal Slobodan fikse neste år når han tar EUkontrollen.

Alkohol og badstu

Nyere forskning viser at alkoholinntak i badstu fører til reduserte smerter og lavere blodtrykk. Personlig kan jeg bekrefte dette. Intet slår følelsen av fredagsbadstua med en kald øl. Velværet formelig kryper inn over sjela på silkeføtter og man kommer avslappet men samtidig stimulert ut derfra.

Drikker man nok greier man kanskje å tilfredsstille manges ønsker om en nullvisjon. Rett nok ikke hva trafikkulykker angår men i hvert fall når det gjelder blodtrykk. Man kan med andre ord bare bli mer og mer avslappet jo mer øl man drikker.

Våre finske venner har også denne kunnskapen om badstuens fortreffelighet. Under den kalde krigen levde de tett med sin store, blodsprengte og ikke alltid like stabile nabo, visse ting endrer seg ikke. Men på den tiden ville daværende Sovjetunionen stadig overtale lille Finland til å akseptere sovjetiske baser på finsk jord.

Dette ønsket Finland naturlig nok å unngå og derfor ble sovjetiske diplomater som kom med forespørsler prompte ledet inn i badstuen og servert vodka. Etter en slik runde var de så snille og medgjørlige at spørsmålet ikke ble tatt opp igjen før lang tid etter.
Det er imidlertid verdt å være oppmerksom på at en evt oppfylt nullversjon her lett ville kunnet ført til diplomatiske forviklinger av det tunge slaget.

Nederlenderne ville nok ha håndtert et slikt diplomatisk press annerledes. En hissig sovjetisk diplomat ville blitt servert sterkt å drikke for så å bli sendt ut på skøyter. Rundt og rundt og rundt og rundt, osv. Det er skøyter i et nøtteskall. Om diplomaten overlevde dette ville han heller ha anbefalt nederlandske baser på sovjetisk jord.

Om Putin skulle komme til Norge med sære ønsker er jeg mer i villrede mtp hva jeg ville anbefalt regjeringen. Jeg ser imidlertid ikke bort fra å bygge en skøytebane inne i en badstu med fri tilgang på vodka og 80 grader. Her inne, etter en runde nakenskøyter med Erna Solberg evt med en naken Støre som på toppen er for homofile ekteskap tenker jeg den gode Vladimir hadde reist hjem til Russland en del illusjoner fattigere.

Det ondes problem

I badstua i går kveld ble jeg sittende og tenke tilbake på forgangne tider. Jeg ble sittende i den varme avslappende atmosfæren med en kald øl og plutselig var jeg student i Alta igjen. En gang for lenge siden, da både jeg og verden var yngre enn i dag, studerte jeg kristendom i Alta.

Studiet var både givende og interessant. Spesielt var det en ting vi til stadighet diskuterte oss i mellom, både studenter og forelesere. Hvis Gud er god hvorfor skjer da onde ting? Nå har større intellektuelle kapasiteter enn oss diskutert problemstillingen uten å ha kommet til gode svar men jeg har brukt tid på dette i mange år og tenker stadig på det. Hvis Gud er god hvorfor skjer onde ting.

Eksemplene er utallige. Hvorfor skjer de onde tingene? Hvorfor er det krig i verden? Hvorfor dør mennesker på flukt over Middelhavet? Hvorfor produseres det franske biler? Hva er det som gjør at vi må ha fisk til middag? Når Gud er god er det vanskelig å ta inn over seg at man fortsatt tillater salg av franske biler i et, ihvertfall inntil for en tid siden, kristent land.

Mang en gang har jeg tenkt over disse tingene og i går fant jeg ut at jeg som oftest tenkte over dem i badstua og da alltid med en kald øl. Jeg funderte på dette i går i badstua, der kroppen kroet seg i varmen kun avbrutt av en og annen tur ut for å lense sjarken på en stolpe i hundegården hvor hundene studerte høyden på strålen i rendyrket ærefrykt. Da følte jeg at jeg faktisk var på sporet av et slags svar.

Svaret er selvsagt ikke enkelt og fås ikke med to streker under. Du får faktisk leve i svaret. Svaret ligger i at problemstillingen er så innfløkt at du til stadighet drives inn i badstua, kveld etter kveld, for å gruble på den. Du finner i grunnen aldri noe svar men du får til gjengjeld kose deg i time etter time i badstuas varme, fuktige og helsebringende atmosfære.

Badstua er vel det nærmeste man kan komme svaret hvis alle ting skal kokes ned til en løsning. Så enkelt, så genialt, så varmt og godt og selvsagt med en kald øl til. De onde ting som skjer skjer for at vi skal finne grunner til å ta badstu og slik bli bedre mennesker som er mindre tilbøyelige til å gjøre onde ting.

Badstua virker nemlig slik. Man blir snillere. Jeg tror kanskje ikke selv badstua ville renset meg om jeg, Gud forby, ble truet til å kjøre fransk bil, men den ville helt klart hjulpet.

Seksualakten

Et TV-program her om dagen handlet om hvordan edderkopper og ulike insekter parer seg. Dette førte naturligvis tankene inn på hvordan jeg ville sett på sexlivet om jeg hadde vært en edderkopp. Det hadde sannsynligvis kun dreid seg om totalt feilaktige forhåpninger idet jeg i beste fall ville opplevd å ha sex en gang i mitt liv, før min kone ville spist meg opp. I lys av dette fant jeg at sex hos edderkopper er oppskrytt.

Noen av dem har likevel funnet en måte å overleve akten på. Orb Weaberedderkoppens hann har faktisk utviklet evnen til å ettelate penis i hunedderkoppen med det samme den er kommet inn. Dette gir ham gode muligheter til å stikke av før hun anser seg ferdig. På den annen side må man jo spørre seg hva for et liv man får uten penis?

Hos hunder er det annerledes. Dette kan jeg en del om som hundeoppdretter gjennom mange år. Her blir de hengende fast mens hunnen hyler og bærer seg, i hvertfall unge urutinerte hunner. De henger faktisk fast opptil 30 minutter. For oss menn gjelder det, som kjent bare kvantitet, dermed er dette alternativet med en slags tvungen kvalitetstid ikke noe å tenke på.

Ender er noen perverse typer. Her er voldtekt nærmest regelen og det er faktisk ikke sjelden at hannen regelrett dreper hunnen under akten, gjerne ved at hun faktisk drukner med sin overkåte beiler på ryggen. Pungrotter på Tasmania har sannsynligvis de heftigste sexaktene i verden. De parer seg over en toukersperiode og hvert samleie kan vare opptil 14 timer. Dette fører til et så stort fall i testosteronnivået i hannens kropp at han dør etter disse to ukene.

Nå skjer jo lite uten en grunn i naturen, og på den tiden det tar for moren å få ut ungene har farens døde kropp gjennom forråtnelsesprossessen lokket til seg tilstrekkelig med insekter og kryp slik at ungene kan leve på dem den første kritiske tiden. Snakk om å ofre seg for ungene…

Hos en del apekattarter er det langt mer tiltalende. Her nyter de sex ofte og ikke alltid for å få barn. En hunnape kan velge å la en hann bedekke seg om hun synes han har gjort noe bra, gitt henne mat eller slikt, ikke ulikt hos oss. Likevel stiller jeg spørsmål ved praksisen med å plukke lus ut av pelsen på hverandre for så å spise lusen. Noe motbydelig spør du meg.

Nei, jeg synes ikke vi bør se til dyrene når vi velger metode for å føre slekten videre, det blir fort både stygt, og i tillegg kan det med stor grad av sannsynlighet føre til fengselsstraff. Nei la dyrene holde på med sitt. Vold og råskap hører ikke seksuallivet til.

Nå finnes det faktisk likevel en dyreart vi kan lære litt av på området ømhet og godhet. Våre venner pinnsvinene vet nemlig alt om å pare seg med den største grad av forsiktighet.