Hvor ble det av revolusjonen?

Hvor er de blitt av alle sammen? Jeg tenker på de gutta, og jentene selvsagt, som skulle tre revolusjonen ned over ørene på oss for endel år siden?


Det har liksom vært så stille en stund. Jeg gikk mine tre første år på skolen på Nesna, selveste bastionen for AKPerne. Her hadde de gått sammen og søkt, slik at det var en haug av dem der. De demonstrerte og styrte verre. Vi som skulle ha praksislærere ble utsatt for gjengen. Husker enda godt at de stod i klasserommet og messet om ting som aldri har stått i noen læreplan.

Vi ungene ble stadig invitert inn på hyblene deres. Her fikk vi saft og kjeks om vi ville sitte og høre dem fortelle om onkel Che og hans lystige venner. Siden min far var grunneier (Jepp, ca 300 mål dårlig skog i ei fjellside), mente de det var likest om jeg vente meg til at han og andre kapitalister skulle vekk. De sa ikke at de skulle dø, men vi skulle aldri se dem mer.

Det var sannelig en lystig tid. Jeg kan enda våkne med mareritt om hva gærningene kunne finne på. Men det har liksom vært så stille en stund nå. Hvor er det blitt av Jon Michelet og Sigurd Allern, som øste sin vrede ut over kapitalistene og deres lakeier, altså vanlige folk? Jeg har forsøkt å lete litt blant de av dem jeg kunne finne noe ut av.

De fleste har faktisk blitt relativt velholdne. John Michelet er faktisk mangemillionær, men ellers har de klippet håret og fått seg jobb. På min barndoms tid var de jo ikke ulik den Jesus de hatet så sterkt. De hadde langt hår, bodde hjemme til de ble 30 og hvis de gjorde noen form for arbeid var det et  mirakel.


Den eneste som ikke synes å gi seg er visst Pål Steigan. Ovenfor foreviget i hans våte drøm hos selveste Pol Pot. Han er stadig iherdig i å forsøke å få oss til å skjønne at vi trenger en skikkelig revolusjon. Vi har tross av nesten vennet oss av med å drepe folk. Det er jo for galt. Det verste er jo egentlig at vi har et fungerende demokrati. Hvor er det blitt av de gode gamle diktatorene.

Jaja, han har jo enda Putin og de gutta å heie på, og det gjør han til gangs. Litt av en type, men han gir seg ikke, det skal han ha. De andre av gutta, ja det var faktisk flest gutter i ledelsen merkelig nok, er mer opptatt av at vi ikke skal huske hva de mente engang. Sigurd Allern, som var sjefen for sensur i de gode gamle dager, jobber nå med pressefrihet ved en skjebnens ironi.

Det jeg egentlig savner er at dere kommer ut, hele jævla gjengen og sier høyt og tydelig at dere dreit dere ut. Galskapen er over osv. Engang jogget dere rundt og ropte ut at arbeidere i alle land måtte forene seg. Jeg har et forslag til et nytt slagord dere kan rope ut:
ARBEIDERE I ALLE LAND....TILGI OSS

Er din kone frigid?

Noen av dere, som leser dette synes kanskje dere lever et trist liv. Kanskje er det ikke det stor schwunget over det intime samværet med fruen, kanskje er det ikke noe samvær i det hele tatt. Du føler kanskje du sitter der i en mistrøstig hverdag og opplever det lite stimulerende å leve med den frigide kjerringen du er gift med.

Slapp helt av. Det finnes alltid noen som har det verre.


Kakapufuglen lever på New Zealand. Den verdens tyngste papegøye og kan ikke engang fly. Som om det i seg selv ikke er trist nok er den verdens mest saktereproduserende fugl. Guttefuglen greier en sammenhengende periode på tre måneder hvor den sitter i ro og lager lyder i håp om å få snøret i bånn. Etter dette bruker den resten av året på å spise seg opp igjen til neste tremånedersrunde.

Problemet er bare det at damefuglen kun er mottakelig hvert femte år. Altså en jævla gang hvert femte år. Det skal jaggu passe godt før disse gutta får napp. Her snakker vi om seriøst frigide kjerringer og seksuelt frustrerte gutter.


Men det blir selvsagt verre. Det kan kanskje virke sjarmerende å være blekksprut ( Ikke spør meg hvorfor. Noe måtte jeg jo innlede det neste med....). Vel. Blekkspruter har det ille. Her snakker vi om de som tar seksuell frustrasjon til nye høyder. Forplantningen her skjer ved at blekksprutgutten napper av seg snurrebassen (jepp, den gjør det), og overleverer den til dama som så stapper den inn og koser seg selv mens gutten står og ser på uten redskap til å nappe loffen engang.

Den gror etterhvert ut en ny loff da, men kjipt er det. Kunne vært en morsom spøk på engelsk idet gutten gir dama pikken og utbryter "go fuck yourself!"

Den arktiske børstespinneren har i grunnen ikke mye til liv i det hele tatt. Den lever som larve nesten hele livet. 7 vintre lar den seg fryse ned, for å å våkne 7 nye ganger bare for å oppleve at den ikke er blitt kjønnsmoden engang.


 Når den så blir voksen rekker den et kjapt nummer før den dør.

Apropos dør. Edderkoppgutta sliter virkelig. De må jaggu kjappe seg om de skal få pels på knaggen og overleve. Etter seksualakten har nemlig de mye større hunnene en tendens til å spise opp gemalen. For de som synes kinesiske kjempepandaer er søte dyr kan det være greit å vite hvordan deres liv fortoner seg

De bruker 16 timer av døgnet til å spise. Resten av tiden sover de. Ikke rart de nesten er utryddet. De er så slitne av å gnage bambus med lavt næringsinnhold at de ikke greier å ha sex.

Dette er noe du kan tenke på når hverdagen er gråere enn håret på din middelaldrende frue og futten i senga ikke er slik du skulle ønsket. Det er alltid noen som har det verre. Jeg vet faktisk om mange som kjører fransk bil, men det er så trist at jeg ikke vil tenke på det.

Krysskommunikasjon

Når ektepar eller samboende, ja endog kjærester møter tilsvarende par for sosialt samvær oppstår et forunderlig skuespill. Nå må jeg påpeke at dette bare gjelder for heterofile par, noe som vil vise seg innlysende om man leser videre. Nuvel. Det som skjer er at mann og dame setter seg tvers ovenfor det andre paret slik at damene alltid har en mann rett ovenfor seg. Tilsvarende motsatt for mennene naturligvis. Denne plasseringen skjer hver fordømte gang og fører til katastrofen.

Damene begynner straks med masse dameskvalder om helse, kosthold, hvor det er salg på ting og tang og annet uvesentlig. Gutta tar straks for seg mer alvorlige tema som feks. seriestart i tippeligaen, priser på hundefor og annet viktig. Problemet er at mennene da må prate på tvers av pratestrømmen fra damene som allerede er i full gang med å avbryte hverandre. Summen av dette er at ingen er i stand til å forstå noe av det som blir sagt.

Dette kaller jeg krysskommunikasjon. En helt umulig situasjon, men likevel vedvarende idet man stadig opplever par som kan sitte slik en hel kveld. Da er det godt at det finnes slike som meg. Jeg griper naturligvis straks inn og vedtar bytting av plass slik at vi kan snakke sammen uten å bli påvirket av damenes støy. De har selvsagt allerede lukket ørene og gått i gang med å se hvem som kan si mest på kortest mulig tid.

Denne krysskommunikasjonen kommer selvsagt av at mennesker ikke ønsker å være ensomme. For å unngå dette finner vi en annen og dermed risikerer vi tosomhet. For å unngå tosomhet, inviterer vi noen på besøk, og vips er vi igang med krysskommunikasjon.

De som er tosomme, men som ikke har vennepar å be på besøk, kan også finne på å invitere en bekjent og slik iverksette en trekant for å unngå den fryktede tosomheten. En slik trekant skal etter sigende være interessant, men vokt dere for tresomheten en slik trekant kan føre til. Mange kan oppleve denne tresomheten plagsom og dermed er man plutselig med i et swingersparti.

Hva som fungerer best av trekant eller full swingersorgie aner jeg ikke. Jeg er imidlertid helt sikker på at krysskommunikasjon er et alvorlig onde. Husk på dette neste gang dere har venner på besøk. Plasser dere slik at dere alltid har fri talestrømbane til samtalepartner. Hvis dere ikke tar dette på alvor risikerer dere å finne ut hva som fungerer best av de ovenfornevnte aktiviteter.

Løgnere

Når du gir noen en gave, forventer du gjerne en takk. Det får du selvsagt, men ikke bare det. I tillegg kommer det forsikringer om at det var alt for mye, evt at du ikke hadde behøvd å gi denne gaven. Dette er selvsagt ren løgn. Prøv å ta vedkommende på ordet og ta tilbake gaven. Da blir det sure miner da.

Vi går rundt og lyver så det renner hele tiden. -Hvordan går det?, spør vi gjerne en kjenning vi ikke har sett på mange år. -Jotakk, det går kjempefint, svarer han selvsagt. Han nevner ikke noe om at han har mistet evnen til å få ereksjon etter testikkelkreft, samt at datteren har begynt en ny karriere som prostituert i Oslobyen.

Noe annet er det at vi i tillegg til å lyve, faktisk er livredde for å høre sannheten. Om vi går tilbake til han kjenningen igjen og tenker oss at han svarer sant på vårt spørsmål. Vil vi egentlig vite dette om manglende ereksjon og prostituert datter? Selvsagt ikke. Vi ønsker at folk skal lyve til oss.

Noe lignende er vår evne til hele tiden å være politisk korrekt. Vi passer oss nøye for ikke å si ting som kunne røre ved folks oppfatning av hva som, ihvertfall burde være korrekt synspunkt. Onde tunger vil ha det til at jeg personlig ikke tilhører de politisk korrekte, hva nå det kan komme av.

Vi er blitt så politisk korrekte at vi nesten ikke kan snakke sammen lengre. For mange ord er blitt belastende og ikke gangbare lengre. Dermed mister vi ord, og vi evner ikke å finne på nye hurtig nok. Noen mener feks vi skal erstatte han, hun og det med hen. Dette for ikke å være politisk ukorrekt ved å risikere å støte en som ikke helt er sikker på hva slags kjønn han har. Da mister vi tre ord og får et igjen. Altså færre ord igjen.

Det å ikke støte noen er selvsagt det politisk korrekte. Vi skal for all del ikke stigmatisere noen. Og bruk av politisk ukorrekte ord er selvsagt det mest stigmatiserende. Vi skal være glade for at Martin L. King ikke er i live og kan oppleve hva som nå er stigmatiserende. Han jobbet hardt for at han og andre ikke skulle omtales som niggere. Han omtalte seg selv som neger.



Nå er selvsagt negerordet kjempeille. Romfolk ønsker ikke å omtales som sigøynere. Ihvertfall sier de politisk korrekte det. Jeg kjenner personlig ingen fra det nevnte folkeslag, men min tillit til de politisk korrekte er såvidt lav, politisk ukorrekt som jeg er, at jeg heller ville ønsket at disse menneskene selv kunne fortelle hva de ønsket jeg skulle kalle dem. Kanskje det beste bare er å kalle dem mennesker.

De som lider mest i dagens samfunn, som følge av den stigmatiseringen vi hele tiden visstnok gjør oss skyldige i, er imidlertid våre bevingede medborgere måsene. Leder av NOAH går hardt ut mot de som mener det eksisterer et måseproblem stedvis i landet. Bakgrunnen er selvsagt at måsebestanden enkelte plasser har øket såvidt mye at det medfører problemer for folk som vandrer på gatene disse stedene.



I NOAH er problemet ikke at folk får måsedritt i hodet eller hakkes i topplokket av måser med unger i nærheten. Problemet, slik de ser det, er at folk klager over dette. Denne klagingen fører til at måser får dårlig rykte og dermed stigmatiserer måsene som gruppe. Ser ingen annen løsning her enn å videreutdanne noen av de såkalte dyretolkene, som spretter opp rundt omkring i takt med folks syke ideer om dyr, til terapeuter. Slik kan vi samtale bedre med måsene så de ikke føler seg så stigmatiserte.

Arvelig sølibat??

Har tenkt litt på dette med sølibat. Det er jo veldig populært for munker og katolske prester. Hva er det egentlig som gjør at man sverger et slikt kyskhetsløfte, og hva er egentlig vitsen? De fleste holder det jo ikke likevel skal en tro avsløringene innen den katolske kirke de siste årene.

 Her ser det ut til å ha gått i arv. Kyskhetsløfter har på en måte gått i arv fra far til sønn. Og de som ikke har produsert sønner og døtre har unnlatt dette fordi det finnes korgutter. Hvor trygt er det egentlig å la guttungen synge i Vatikanet?

 Det hevdes det finnes kardinaler med avvikende seksuell legning. De har voksensex.  Nei, det er nok greiest å holde seg til løfter man faktisk kan holde. Og apropos det å holde i sammenheng med seksuell legning. Det finnes gode sjekketips. Et kan være –unnskyld, du ser så sliten ut, la meg holde puppene dine. Evt –du ser så støvete ut, skal jeg feie over deg?

Man kan også spørre en dame om hun er gift eller har frittgående høne. Det kan nok være lurt å unngå å gi komplimenter av typen: - til å være så tykk, svetter du mye, eller: - se, du er ikke så tykk, jeg kan nesten holde rundt deg. Mange har lett for å ta seg nær av slikt, hva nå det kan komme av.

 I sjekkesammenheng hevdes det at det holder å bruke alminnelig fornuft, selv om praksis jo viser at alminnelig fornuft ikke er så alminnelig.

Nobels fredspris

Alfred Nobel var en skikkelig luring. Ikke bare kunne han fire språk, men han var så flink å lage sprengstoff at han ble kjemperik. Da han gikk i penalet hadde han funnet ut at formuen hans skulle brukes til å gi priser til folk som gjorde lure og bra ting for menneskeheten.

En av disse prisene var fredsprisen. Den ble ikke delt ut i Sverige som de øvrige, men deles ut i Norge. Dette fordi svenskene aldri greier å holde fred.

I dag henger prisen høyt og mange statsledere sikler etter å komme til Oslo for å motta den. Men hva skal egentlig til for å få en slik pris? Mange tenker nok at man må være kjempesnill og fredelig for å vinne. Dette stemmer ikke. Selv den snilleste og greieste nabo greier aldri å få prisen uten å ha gjort noe skrekkelig galt først.

Jepp. Du hørte riktig. Det viser seg at et av de sikreste kriterier for å kunne vinne er å ha drept tilstrekkelig mange mennesker, ihvertfall torturert og fengslet opposisjonelle og slikt i et temmelig voldsomt omfang. Trikset er så å love å slutte med dette. Da har du en vinneroppskrift.



Arafat , Rabin og Peres fikk prisen sammen på nittitallet da de ble enige om at de hadde drept og fengslet nok folk for en stund. Før dem fikk Nelson Mandela og Fredrik W de Klerk prisen etter å ha greid å enes om at de skulle være snille gutter. Ingen av dem hadde akkurat utmerket seg innen snill gutt grenen tidligere. De ble imidlertid kjempesnille og fikk prisen.

Jaja. Mor Theresa gjorde jo ikke så mye galt vi vet om akkurat, men hun hadde nok sine svin på skogen. Ryktene vil ha det til at hun var rå å plukke store mandelpoteter i klosterhagen.

En av de mer premature tildelingene gikk til Barak Obama. Han fikk prisen på forskudd, før han hadde kommet seg skikkelig på jobb. Dette var i håp om at han ikke skulle drepe så mange. Men slik fungerer det jo ikke. Han har selvsagt rett til sin kvote han også.

Så om du går svanger med en drøm om å vinne fredsprisen har du en ting å gjøre. Kom deg i gang med drepingen straks. Finn en sak du brenner for og brenn andre i sakens anledning. Når du føler du har kommet godt i gang forhandler du litt, slutter fred og lover å være snill.



 Før du vet ordet av det får du gleden av å høre en avdanket norsk politiker på beste Osloengelsk holde en tale hvor dine medmenneskelige kvaliteter lovprises. Og vips er du i historiebøkene.

Miljøet vårt

Jeg har jo alltid hatt et stort engasjement for miljøet. Forurensning, og ikke minst pusting, er ille saker. Det viset seg at det å puste i seg selv sender ut skyer av karbondioksyd som fører til svekket ozonlag og slikt. Det å slippe en fjert er nærmest dødssynd for det er noe av det verste.

Jeg tar selvsagt konsekvensen av dette og feier for egen dør som best jeg kan. Boblebadet fylles selvsagt med sparedusj, alt for miljøet. I det siste har jeg også vurdert å korke ræva på bikkjene, der sendes det ut dunster som ikke er parfyme for nærmiljøet.

Vi har heldigvis miljøbensin. Dermed kan jeg fylle i vilden sky og være tilfreds med mitt bidrag. Da kan jeg kjøre så langt jeg vil med bilen i vissheten om at jeg sparer miljøet. Jo lengre, jo bedre.

Som hundekjører vet jeg jo at jeg tilhører det opprinnelige, naturvennlige alternativ. Ingenting er som urbefolkningens transportmiddel. Det bare må være naturvennlig. Finnmarksløpet er jo selve juvelen i enhver naturverners krone. Her møtes naturmenneskene til edel kappestrid på naturens premisser. Krefter måles og den mest utholdende vinner en firehjulsmotorsykkel. Det er jo selvsagt dette kjøretøy som helst benyttes for å trene hundene til dette miljøarrangementet.

Rammen rundt Finnmarksløpet er det beste. Her er rammen selvsagt skyen av dieseleksos, som kommer fra alle bobilene som står med motoren i gang for at varmeapparatet skal virke slik at hundekjøreren får tørket klærne og varmet seg. Deretter fortsetter han ut i naturen på naturmåten. Et vakkert eksempel på selvbedrag. Omtrent som å fylle boblebadet med sparedusj.

Selvbedrag synes å være løsningen på de fleste problemer. Det er derfor jeg har venner som jobber på oljeplattform og kjører stor SUV og samtidig raser over scooterkjøring på vinteren.



For miljøentusiastene som er sinte på scooterkjøringen glemmer ofte av hvordan det ser ut når man kjører med ATV eller bil på barmark i skogen. Her er det muligens mer å hente enn belter på snø.

De samme menneskene raser gjerne mot at hjelpekorpset får trene i fjellet til sine aksjoner med scooter. Selv vil jeg heller lukte eksos, om jeg skulle ligge i fjellet med brukket ben, enn lukten av svette, Svettelukten vil jo si noe om hvor lang tid det tar fyren med nikkers å dra meg ned på pulken.
Nå vil jeg på ingen måte ha frislipp på scooter i fjellet, langt i fra. Det er bare noe med hvor vi effektivt kan oppnå våre mål.

Vindmøller bør jo være vår primære kilde til elektrisitet skal man tro de invidde. Dette under forutsetning av at vindmøllene ikke plasseres der de invidde har hyttene sine. Det skulle vel tatt seg ut. Det blir litt som reineiere i Finnmark, Alle er enige om at naboen har for mye rein.

Nei, jeg får slutte her, ellers tror vel noen jeg har løsningen på dette. Jeg går heller ut og fyller miljøbensin på Hondaen. Hundene skal jo trenes;-)