onsdag 6. januar 2016

Fruktarianere

Dietter er i vinden som aldri før, noen er til og med av en slik art at du bokstavelig talt får vinden av dem. Vi kjenner jo alle til de tradisjonelle vegetarianere. De som synes så synd på dyrene og ikke vil spise dem, men heller spiser opp maten til dyrene slik at de sulter ihjel. Disse er bare så gammeldagse at de er helt avlegs.

Nå dreier det seg om nye og enda mer fantasifulle dietter. Fruktarianere er en slik gruppe. De har selvsagt sitt opphav i USA og bruker tiden sin på å finne nye og mer eksklusive frukter enn vi er vante med. De spiser utelukkende frukt og mener at dette er tingen. De har selvsagt mange fantasifulle forklaringer på hvorfor dette virker og er det eneste saliggjørende. Da jeg så programmet om dem på statskanalen reagerte jeg på hvor unge de var. Forklaringen er selvsagt at de dør unge som følge av alle mangelsykdommene dette medfører.

Syntes du kanskje Fedon Lindberg var spennende. Dere vet han der småfeite grekeen som skulle lære oss å slanke oss ved å holde oss unna karbohydrater, eller skulle vi kanskje ha mer av dem, eller hva det nå var. Selvsagt ikke. Vi husker bare at han fortalte at han som liten fikk portvin for å sovne. Også Fedon er ute.

Paleondietten derimot er inne. Her dreier det seg om å spise det de gjorde i steinalderen. Ihvertfall det grunnleggerne av dette syntes de spiste i steinalderen. Det finnes faktisk over 6 millioner som sverger til denne dietten, eller kanskje bør det hete religionen, i USA av alle land.
Her sverger man til kjøtt og fett pluss diverse grønnsaker. Gjør du jobben her blir du hva de kaller et fettforbrennende dyr og vil selvsagt leve lenge pga dette. De råeste av dem spiser selvsagt alt kjøttet rått og slakter dyrene hjemme. Disse sløyfer gjerne også grønnsaker.
Idet reklamen forteller om øket levealder sliter de litt med realitetene da vi jo vet litt om forventet levealder i steinalderen. Da var du heldig om du levde lenge nok til å bli avkrevet forsørgerbidrag for barna.

Måteholdsdietten er ikke borte den heller. Her skal man rett og slett avstå fra alt som er godt og i tillegg spise lite av det du faktisk liker. Moste grønnsaker og frukt i en blender tilsatt litt vann og du er godt på vei til å bli gammel. Alkohol er selvsagt bannlyst. Lever du et slikt liv vl du garantert bli over 100 år sier de. Dette er selvsagt bare tull idet du vil ha det så bedritent kjedelig at du begår selvmord før du kommer ut av tenårene.

Nei det er ikke lett å manøvrere blant alle disse -ismene.
Fruktatinisme, vegetarisme og læstadtianisme. De siste er kanskje ikke akkurat opptatte av spesielle dietter, men de er ihvertfall ikke så glade i alkohol og sånn sett er de kanskje beslektet med måteholdsdiettgutta. Jeg kjenner heller ingen av dem som ikke spiser frukt og sånn sett kunne de vært med i klubben til fruktarianerne eller andre indianere, men nei. Jeg har mange venner blant læstdadianerne, de spiser det meste og dermed faller dette ut.

 Personlig sverger jeg til min egen kjøttogfettarianerdiett. Her spiser jeg masse av alt jeg liker og drikker øl til. Ja jeg tar meg til og med en konjak eller to iblant også. For de som lurer har jeg selvsagt også levegaranti. Jeg garanterer at du har det kjempefint mens du lever og at ingen kan si -hva var det jeg sa, når du dør. Da er du nemlig død og det spiller liten rolle om de andre hadde rett.



onsdag 9. desember 2015

Mindfullness

Da har man blitt sendt på kurs i mindfullness av alle ting. Og som det søkende menneske man jo er, deltar man jo med liv og lyst.
Det handler om å være søkende, rette tanker og følelser innover i seg selv.

I en stresset hverdag har man for mange krav og for mange tanker. Man trenger å gi seg selv en timeout. Rett og slett gå inn i seg selv, registrere tanker og følelser som noe som bare er der. Ikke dømme, ikke vurdere. Bare registrere at følelsene er der og akseptere dem.

Dette skjer gjerne i lotusstilling. Altså med beina i kors og føttene, helst uten sokker og sko, oppå lårene. Hendene ut på siden av kroppen og helst med et henført ansiktsuttrykk som henspeiler på en slags indre fred. Et sånt henført ansiktsuttrykk en miljøfrik får når han spiser økologiske grønnsaker og vet han har reddet verden.

Man skal altså ta middelaldrende mennesker, trykke dem på ræv på gulvet, ei ræv som helst ønsker myk stopp under. Deretter skal man knekkes på plass i en stilling ikke engang en kiropraktor fra helvete evner å bryte deg løs fra uten å påføre deg minst fire kompliserte brudd.

I denne smertefulle stillingen skal du så forsøke å få til et henført uttrykk i ansiktet mens du leter etter en indre fred. Og alt dette mens kurslederen lavmælt mumler om hvor fri du føler deg og hvor godt sinnet ditt har det nå. Hun snakker videre om betydningen av å ta seg tid til denne timeouten og gi seg selv gaven av virkelig å komme i kontakt med seg selv.

Men tro meg. Det er førts når hoftekula glipper ut av hofteskåla at du forstår at du har vært i kontakt med deg selv hele tiden. Det er først nå du er i ferd med å miste kontakten med deg selv, bokstavelig talt.

Det gir heller ingen følelse av fred å høre voksne mennesker grynte og hvine av smerte idet det går opp for dem at de er låst fast i en stilling kjent av fanatiske islamister som guantanamolåsen.

Det siste dette gir meg følelsen av er indre fred. Mer en fryktelig redsel for å miste den eventuelle verdigheten jeg måtte ha i behold. Denne stillingen åpner dessuten for det trykket man kjenner på når man er alt annet enn den miljøfriken som spiser økologiske grønnsaker. Det trykket bare vi rendyrkede rovdyr med hang til bacon kjenner på, og som uvergelig sørger for mer ukontrollert utslipp av CO2 i atmosfæren.

Da er det sannelig godt å vite at alt dette handler om å gi seg selv en timeout. Altså en real pause. Jeg forlot hele showet og gikk på hotellrommet og tok en real timeout.

tirsdag 1. desember 2015

Hva føler du?

Når spørsmålet -hva føler du nå? bringes på banen får jeg frysninger helt ned på venstre rumpeballe. Dette gjør jeg i likhet med alle menn. Menn stiller ikke slike spørsmål. Bare tanken byr oss imot. Likedan er det når fruen ser på deg og begynner med -jeg føler at... Da får jeg virkelig angst.
Begynner en dame setningen med -jeg føler..., vet du at du snart skal bli kritisert nord og ned. Det er heller ingen mulighet for å forsvare seg. -Jeg føler... trumfer nemlig alt.

Om du som mann forsøker deg på dette trikset går det galt. Om vi spør kjerringene -hva føler du... har du lagt opp til det selv. Nå har du gitt dem fritt frem for virkelig å gi deg så hatten passer. Dette er selvsagt en av grunnene til at vi menn aldri stiller dette spørsmålet. Vi menn blir ofte kritisert for å ikke interessere oss for hva damene føler. Det er selvsagt helt sant. Vi vil ikke høre det, vi vet nemlig svaret. Så lenge det dreier seg om følelser tar vi feil, og spør vi om det får vi høre det.

Så vi skygger unna. Vi vil ikke ta del i føleriet. Det er en form for selvforsvar og helt naturlig. Føleri er en avansert form for å lyve. Det dreier seg om retten til å gi noen dårlig samvittighet under dekke av å avsløre sine innerste, selvsagt ikkediskuterbare, følelser. Det er greit at damer rammer hverandre med dette, men vær så snill å la oss slippe. Det er litt som å gå til tannlegen. -du vil ikke føle noen ting.... sier tannlegen mens boret stikkes inn i gapet på deg. Etterpå er det bare smerte, akkurat som en samtale om følelser.

Følelser medfører bare smerte for menn og vi avskyr det av et godt hjerte. Dermed blir vi beskyldt for å være ufølsomme, å ikke føle noe. Det er naturligvis helt sant. Vi føler ikke, vi gjør! En mann kan spørre en annen mann -hva gjør du? Da begynner en naturlig prosess hvorav vi finner ut om vi har noe mer å snakke om. Spør jeg en annen mann hva han gjør og svaret er -jeg smører meg inn med fuktighetskrem for hudens skyld er svaret uinteressant. Jeg vil allikevel aldri høre det fordi jeg løper skrikende vekk derfra.

I slike stunder kan jeg få en yrende liten følelse likevel. Det er en følelse av hysterisk angst, dette løser jeg selvsagt ved å gjøre noe. Jeg løper altså skrikende avsted i rent selvforsvar. Dette ble aktualisert her om dagen da jeg ved et tilfelle fikk høre noe om siste mote i oslobyen. Det er nemlig slik, iht min informant, at vi menn mister testosteron etter fylte 30 år. Dette kjenner jeg selv ikke noe til idet hårveksten på kroppen virkelig skjøt fart etter at denne alderen ble passert. Når kommer forresten rævhullsbarbermaskinen i salg?

Men altså, min informant er opptatt av dette. Han vil ikke ha mindre testosteron, han vil ha mer. Dermed har han begynt med en ny kur som finnes på markedet, selvsagt til svimlende priser. Det dreier seg om et sekret man utvinner fra testiklene på geitebukker. Jepp. Geitebukkballesvette i konsentrert form smøres på brystet og dermed får du tilført testosteron så det holder. Kanskje han har tenkt å finne opp denne fordømte rævhullsbarbermaskinen?

Jeg tuller ikke. Dette finnes og det finnes mennesker som betaler for, og til og med bruker det. Grunnen til at jeg fikk vite dette var at vedkommende (jeg lar ham være anonym til han selv velger å komme offentlig ut av det skapet) ikke snakket om hva han følte. Da hadde jeg selvsagt løpt skrikende avgårde lenge før han fikk sagt geitebukkballesvette. Siden han startet med å fortelle hva han gjorde, altså hva han smurte seg med, rakk jeg dessverre å høre det før jeg kom  langt nok avgårde. Jeg fikk også med meg at vi burde drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Underlig hva man får med seg når sansene er skjerpet i ren angst.

Hvis det er sånn at vi menn over en viss alder mangler testosteron bringes et naturlig spørsmål på bane. Det dreier seg ikke om hva vi føler i sakens anledning selvsagt. For oss er spørsmålet hva vi skal gjøre med det. Siden det forholder seg slik for min del, tror jeg nok jeg vet svaret. Jeg gjør ingenting. Siden behovet for en ovenfornevnt barbermaskin for de fleste menn i min alder er tilstede, ser vi ihvertfall ikke behovet for mer hår i ræva.

For de som synes det er gøy å klippe seg speilvendt bak, med risiko for de uhell dette kan avstedkomme, kan  det selvsagt være fristende å tilegne seg tilløp til horn i panna, et særdeles utilfredsstillende sexliv (Et gjennomsnittlig samleie for geiter er ca 0,003 sekunder, altså bare littegrann kortere enn for oss, men likevel...), mengder med solid ragg, ikke bare nedentil, og selvsagt en kroppslukt som er vanskelig å beskrive. Hvis dette tiltaler deg er du sannsynligvis blant nedslagsfeltet for de som vrir geitebukkballesvette av pungen til en stakkars bukk (hvem ville hatt en slik jobb forresten)?

Og er du en av disse tilhører du med stor sannsynlighet gruppen av mennesker som mener vi bør drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Samtidig mener du også at vi istedenfor å drepe geitebukken heller jevnlig skal vri svetten av pungen på den. Og da føler jeg faktisk noe. Jeg føler at det er en god ide at du ikke informerer geitebukkene om ditt standpunkt. Det er nemlig veldig trolig at de vil velge å gjøre noe med deg.



Den helsikes Abraham

Den høyaktede Abraham er stamfaren til både kristne, jøder og muslimer. I jødisk skikk er han den som alltid fulgte alle Guds bud, mens Muhammed regnet han som selveste juvelen blant profetene. Fyren aktes av de tre monoteistiske religioner og aner sannsynligvis ikke hva det var slags bråk en tanketom handling i fylla på fest en gang skulle føre til.

Mye hadde vært annerledes om kondomer hadde vært i vanlig handel på Abrahams tid. Underlig å tenke på at et enkelt kondom, eller mangelen på dette skulle utløse det helvete som har eksistert mellom jøder og palestinere i Midt-Østen. Nei gutter, bruk kondom sier nå jeg.

Det hele startet en vakker dag for ca 5000 år siden. Da fant Abraham ut at det var på tide å pakke snippesken. Han følte kanskje ikke han fikk realisert seg selv i tilstrekkelig grad i datidens metropol Ur i Kaldea, en plass i dagens Irak. Han tok med seg familien, og på apostlenes hester red de avgårde, ikke inn i solnedgangen, men til Kanaan, hvor han mente livet ville bli bedre. Vi kan gjerne se han som en typisk lykkejeger. 

Det var imidlertid da han kom til Kanaan, som ligger i den sørlige delen av dagens Syria(antar man), at helvetet startet. Siden han nå engang var så jævla hellig og fulgte alle bud, fant Vårherre ut at han ville teste ut om fyren virkelig var så trofast. Så han ba Abraham om å kutte topplokket av guttungen sin for å bevise at han var tro mot Gud. Abraham syntes ikke noe særlig om dette da han hadde gjeteroppgaver å betro sønnen, og kjerringa Sara dessuten var oppe i 90-årene før han ble født, men du driver ikke å akkorderer med sjefen sånn uten videre selv om det nok var litt av en jobb å befrukte ei dame i så voksen alder. Så han gikk trøstig opp på høyden og lempet guttskarven på en stein og skulle til å skjære hodet av ham (Dette er jaggu blitt populært igjen i dette området). 

Da Gud så at han faktisk hadde tenkt å gjøre som han sa ble han skikkelig rørt og happy sånn om hverandre, så han sa at Abraham skulle slippe å kappe hauet av gutten likevel. Da ble Abraham og sønnen Isak rimeligvis temmelig fornøyde begge to og gikk videre i livet ned fra Tempelhøyden, som jødene senere kalte den. Guttskarven Isak ble jo deres ættefar da han etterhvert giftet seg med Rebekka og fødte unger på løpende band.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Hadde det vært så enkelt som dette hadde folk ikke drevet og slåss der nede enda i dag og jeg hadde ikke sittet her en sen kveld og forfattet dette historiske skrift. Nei, saken er at Abraham var en skikkelig ravn etter kvinnfolk. Ikke bare det, han feide jaggu over tjenere også. Slik ville det seg at tjenestejenta Hagar (som helt klart var tjenestevillig) hadde fått en lausunge, han het Ishmail. Til alt overmål var denne gutten født før Isak. Abraham hadde altså unger med kjerringa og privat, en ordning som ikke er uvanlig den dag i dag.

Mens jødene hevder at det var den ektefødte Isak som skulle miste hodet, mener muslimene at det dreide seg om den førstefødte (lausungen) Ishmail som burde bli et hode kortere. Dermed mistet de hodet hele gjengen og begynte å krangle. Selvsagt er den berømmelige høyden dette skjedde på hellig for begge parter i dag (Tempelhøyden) og gjett om de vet å lage helvete av det.

Hadde bare Abraham greid å holde tunga i rette munnen og holdt snurrebassen plassert der den hørte hjemme hadde vi altså ikke hatt den kranglingen enda. Skal du bevare verdensfreden er det med andre ord lurt å starte med å holde buksa igjenknappet til du er kommet hjem fra julebordet. Før du vet ordet av det har du grunnlagt en ny krangel som skal vare til evig tid. Og hvis du ikke synes verdensfred er grunn god nok til ikke å feie over noen til tross for at du er gift, er det mulig kjerringa ikke gir deg særlig fred.

 Og skulle du nå være dum nok til å drite i dette velmente råd, bør du ikke gjøre som Abraham, men heller bruke kondom. Om ikke annet så for å ikke plage oss andre med den 5000-årige krigen dette har til vane å føre til.


mandag 30. november 2015

In aqua vita veritas

Sannheten ligger i akevitten. I disse julebordtider får begrepet nytt liv. Nordmenn går mann av huse for å drikke seg drita full, forårsake kvalme hos seg selv og andre og sette jobben på spill. Alt dette for en ribbe/pinnekjøttmiddag i selskap med folk du egentlig har svært lite med å gjøre til vanlig.

Vi knaller til med selve gudedrikken akevitt sammen med store mengder øl. Vi starter gjerne rett etter jobb med "grunningen". På tom mage bøtter vi nedpå i forvissningen om all moroa som forestår. Når vi endelig får noe å spise er det ofte for sent. Da er kvelden gjerne over, idet du for lengst ligger og sover (Jeg kan da rime også).

Noen av oss greier det kunststykket å holde koken etter middagen også. Ja noen greier også å holde, ikke bare koken, men evner å bytte ut o med u i koken. Disse siste blir gjerne geleidet ut til en ventende politibil hvor en sur natt på glattcelle venter og avløses av en enda surere frue, og har du først fått brukt denne k ken kan det hende du har fått en sur en også.

Men tilbake til sannheten. Etter å ha konsumert tilstrekkelige mengder er det på tide å få fram sannheten. Det er da du finner tiden inne til å få sjefen på tomannshånd. Dette betyr ganske enkelt at du er såvidt bedugget at skylappene forhindrer deg å se de andre i rommet. Du ser bare fyren rett foran deg. I vissheten om at dere to er alene lar du sjefen få høre hva for en fyr han/hun er. Nå spiller det egentlig ingen rolle om du velger å skryte av sjefen eller skjelle ham ut. Idet du har nådd dette stadiet er alt du forsøker å si ikke å anse som til din egen fordel.

"Mykje øl og vin å drikke gavner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand".
Disse ordene finner du i våre gamle sagaer og inneholder mye klokt. Legger man seg disse ordene på minnet er man bedre i stand til å utnytte akevitten til det den egentlig er ment til, og det er ikke uformelle utviklingssamtaler med sjefen eller andre.

Julebordene bringer masser av fet mat. Deilig fet mat. Grunnen til at pinnekjøttalerkenene skal være varme når maten serveres er for å forhindre fettet i å koagulere slik at du ser hva du faktisk smører maskineriet med. Det er, som kjent, lurt å spise fet mat for å smøre knirkende arterier, men det kan faktisk bli for meget av det gode. Det er her akevitten kommer inn og gjør jobben. Når du kjenner at magen blir for full og hjertet sliter med å pumpe blodet rundt i årer så fulle av fett at den kommunale spylevogna ville slitt med å spyle det opp, finner du medisinen.

Det er nå akevitten kommer til sin rett. Et par koseslurker og umiddelbart kjennes både magen og hjertet bedre ut. Velværet skyller inn over deg, du er renset. Akevitt er kroppens plumbo. Den renser opp og åpner der det er tett. Den åpner det utroligste. Der du før ikke slapp til kan du nå finne de mest innbydende åpninger for å si det slik uten at jeg på noen måte vil anbefale disse. Det er mulig fruen åpner opp for fullt om du det gjør, og da hjelper det lite med hverken akevitt eller annet.

For de som lurer på hva de skal velge til julebord/middag. Prøv Arvesølvet. En gudegitt akevitt. Og tro ikke dette er noen reklame for Vinmonopolet. Men sannheten skal frem. Drit i black friday og alle andre tullete salgsforsøk egnet til å lure tullingene der ute. Vinmonopolet gruser black friday med hendene på ryggen. Hvor ellers kan du få 60% hele året?


mandag 23. november 2015

Ismer

Terrorisme, islamisme, fundamentalisme, kommunisme, nazisme, fascisme, fransk bilisme. Utrolig hvor mange ord som fyller oss med skrekk og gru, som faktisk ender på -isme. Noen av disse ordene representerer ting som er strengt forbudt, feks terrorisme. Likevel er det utrolig mange igjen, som ennå ikke er forbudt med lov.

Vi blir alle bekymret om det kommer en fyr med dokostskjegg og tørkle rundt skallen mens han roper "Allah o Akbar". Slike ting fyller oss med omtrent samme gru som om Stalin selv skulle dukke opp på gata og smile pent til oss, og selvsagt med god grunn. Er jo i grunnen ikke stor forskjell på disse ismene.

Noe som forundrer meg desto mer er at det så langt ikke reageres sterkere på fransk bilisme. Dette ondet er det til og med tillatt å reklamere for. Norske bileiere kjøper franske biler over en lav sko, mens et realt bombebelte er ulovlig å omgi seg med. Forstå det den som kan.

Nei det er ille når fundamentalister får styre. Det er godt vi ennå har endel biskoper som taler strengt mot den farlige utviklingen vi står overfor i landet. Her tenker jeg selvsagt på ortodokse, fundamentalistiske homser og militante lesber. Du kjenner dem som regel igjen på bruken av ankelsokker.
Bilderesultat for ankelsokker
Ser du tøysegutter med ankelsokker, bør du rømme unna. Her vet du ikke ordet av det før du er vervet og begynner å spille volleyball eller golf på  fritida. Militante lesber kjenner du igjen på at de er kortklipte og går rundt hver 8 mars med plakater hvor det står "Nei til pikk"! Det er ikke klubber godkjent av grunnfjellet i Kristelig folkeparti akkurat.

Vi skjønner jo også hvor voldsom vervingen til disse miljøene er når til og med en tolerant mann som president Putin under OL i Russland tryglet homsene om å la ihvertfall barna være i fred. Nei hold dere unna ankelsokker mens dere kan.

 Nå kan det jo ved første øyekast virke som om det er noe ufarlig, ja nesten godt med disse ismene, men det er bare tilsynelatende. Du kan sette deg i en fransk bil og tenke at dette er jo ikke så verst. Det må bli omtrent som å onanere med ostehøvel. Litt spennende til å begynne med, men egentlig bare smertefullt.

Nei la oss sørge for at vi ikke blir for influert av fremmede gærninger her i landet. Vi har da jaggu nok av dem fra før. Og skulle jeg slumpe til å uttale meg negativt på noen måte om andre er det selvsagt utilsiktet idet jeg selvsagt mente å starte med -jeg er ikke rasist, men......


mandag 2. november 2015

Gamle folks visdom

"Spis opp all maten din. Tenk på de stakkars små negerbarna i Afrika"! Slik lød stadig min salige bestemors ord når sildegrynssuppa vokste i munnen på en stakkar. Jeg har lagt meg disse visdomsord på hjertet og tenker på dem hver gang jeg tørker den siste rest av peppersausen av tallerkenen med entrecote. Jeg stiller jo selvsagt opp for de sultne smånegrene i Afrika.

I tiden mellom bestemors hjertevarme omsorg og dagen i dag har det flytt mye vann i elven. Nå har Afrika høyere økonomisk vekst enn Europa, og det er forbundet med streng sosial utestengelse å kalle folk for negre. De mest politisk korrekte blant oss mener sikkert at det er bedre å kjøre ihjel en med mørk hudfarge enn å henge på ham en refleks fordi refleksen kan virke stigmatiserende.

De sa mye rart, de gamle. Det gjør de sikkert i dag også, men jeg får holde meg til hva mine egne gamle sa mens de enda levde. Det minner meg forresten om at det ikke er lenge til jeg blir ansett som vis pga langt framskreden alder, ja ihvertfall i teorien. For gamle folk blir ofte ansett som vise og vi henviser ofte til hva gamle folk sa når vi skal forklare visdommen i ting.

Vi ble også advart mot å spise snø, da dette visstnok forårsaket mark i magen. Det er jo det reneste tull, men gjett om jeg lenge var bekymret for mark i magen. Ikke skulle man lese uten at man hadde godt lys. Her kunne man nemlig ødelegge øynene. I beste fall får man hodeverk av slikt, men ikke tale om at du skader øynene. Dette forhindrer meg selvsagt ikke i å gi fruen en paracet når hun leser på sengen, sånn i alle tilfelle. Andre sverger til å gi kjerringa en paracet uansett når hun legger seg. Om hun da spør hva hun skal med den når hun ikke har hodeverk, kan du gni deg i nevene.

Jeg vet ikke hvordan jeg ser ut innvendig, men regner med at jeg er kullsvart i magen. dette på grunn av at nevnte farge visstnok var et resultat av å drikke kaffe før man ble konfirmert, igjen i henhold til eldre.
Nordlyset har nok også satt skrekk i flere barnesinn enn mitt eget år tilbake. det ble nemlig brukt som trussel om du ikke var snill. Nordlyset hadde en tendens til å ta de slemme barna. Ihvertfall om de ikke hørte på de eldre. Det gjaldt å høre på de gamle om det skulle gå bra.

Gud må jo helt klart kunne regnes blant de eldre, om ikke den eldste av dem alle. Han har da også kommet med mange ting han mener vi bør lytte til visdommen i, selv om det ikke akkurat er dokumenterbart. Det skal selvsagt gå til helvete med deg om du er homofil. Nå kjenner jeg mange nok homofile til å slå fast at det neppe er deres seksuelle legning som avgjør hvordan det går.
Selv har jeg spist så rikelige mengder bacon at jeg burde vært sparket ned trappa for lenge siden. Han hadde jo litt å si om de som spiste svin også.

Jeg er jo veldig glad i reker, men om jeg skulle lyttet til visdommen i Guds ord hva angår fortæring av skalldyr er dette like ille som å være homofil. Har forresten ikke hørt så mye til debatten rekespising i den norske kirke. Det kommer sikkert når de er ferdige med å krangle om homsene.
Jeg har også sovet mangfoldige netter i telt med muggsopp grunnet dårlig lagring. Her må jeg dessverre melde at det er forbundet med dødsstraff å ikke behandle tekstiler med muggsopp korrekt. Igjen i henhold til den eldste. Jeg vet ikke hvem som da har ansvaret for å eksekvere dommen mot meg.

Gamle folk hadde nok masse å si, noe fornuftig og noe som kanskje ikke helt var etterprøvbart. Jeg synes uansett at sildegrynssuppe smakte så jævlig at jeg heller hadde fått den sendt ned til Afrika. Bestemor hadde selvsagt et og annet å si da jeg nevnte dette. Jeg hørte imidlertid aldri hva det var, jeg var for opptatt med å løpe for livet.