Uforståelige tekstilregler

 

Tekstilregler man ikke forstår

 

En sommer er over. Med årene slår det meg at jeg i henhold til statistikken har gjennomlevd langt flere somre enn jeg vil oppleve i fremtiden. Det er mye som slår en når det kommer til det faktum at årene har gått og at det uvergelig går mot en ende på det hele, selv om det forhåpentligvis enda varer en stund til. Jeg håper å enda ha noen år å spekulere på saker og ting, som sommeren og dens forunderlige og uforståelige regler. Det som slår meg mest når tema er sommer, er noe som har vært en konstant kilde til undring for meg og kanskje de fleste menn. Vi snakker om de håpløst uforutsigbare og hemmelige reglene som favner tekstiler. De er laget av kvinner og gjelder spesielt tekstiler menn benytter.

 

Denne sommeren greide jeg til min store tilfredsstillelse å unngå og måtte bruke surt ervervede midler til innkjøp av unødvendige tekstiler. Joda, fruen maste som vanlig på dette med ny badebukse, samt det at hun alltid mener at mine kortbukser ikke holder den standard hun til enhver tid mener danner et minimum, forøvrig en standard som endrer seg fra dag til dag i takt med det uforutsigbare motebildet. Heldigvis var sommeren av en slik art at det var lite behov for nevnte plagg. Dermed slapp jeg kleskjøp i år.

 

Jeg innehar, etter opptellingen oppussingen av vårt «walk in clossett» krevde, intet mindre enn to korte benklær egnet til sommerbruk. Det ene plagget er en badeshorts som til nød godkjennes til bruk av fruen om man legger seg i sola, eventuelt bader. Den andre rekker så vidt nedenfor knærne, er av dongeri, og anses av kjennere (les kona) som brukbar om man skal bevege seg i bybildet, altså blant folk flest. I min verden er dette faktisk mer enn jeg trenger idet badeshortsen knapt brukes siden jeg har dusj med varmt vann og ingen behov for å fryse snurrebassen av i Nordnorsk sommervann. Soler jeg meg funker boxershorts utmerket. Shorts er shorts! På hytta vandrer jeg rundt i boxer hele sommeren når været tillater det til glede for meg selv om enn ikke nødvendigvis de som passerer på veien, men det problemet eier de og ikke jeg. Det å studere mitt legeme i boxershorts er et valg de kan ta eller la være.

 

Den godkjente shortsen rammes av et idiotisk regelverk som omhandler bruk av sokker og sandaler. Her har jeg fått motstridende opplysninger om paragrafene i regelverket. Det er visstnok innafor å bruke lange shorts, altså slike som rekker nedenfor knærne, samtidig med sokker om man har lukkede sko og ikke sandaler. Bruker man sandaler og sokker, er det visstnok reservert en egen plass i helvete for brukerne. Jeg skjønner at jeg havner i celebert selskap hos Han Tykje når tiden kommer all den stund jeg driter blankt i dette. Fruen hadde med andre ord også i år noe å anføre i sakens anledning, forøvrig uten å få gjennomslag denne sommeren heller. Jeg er visstnok et håpløst tilfelle når det kommer til tekstiler.

 

Det er ikke ofte jeg får sette skapet på plass uten å få beskjed om at det må flyttes til høyre eller venstre. Denne gangen sto jeg imidlertid på mitt og nektet innkjøp av ny shorts. Det får holde med en. Hva skal man egentlig med flere? Shorts er ikke annet enn et plagg som inneholder halvparten så mye tekstil som en vanlig bukse, men gjerne til dobbel pris. Dessuten er det så mye klegg sommerstid her at du skal være temmelig sprø, eventuelt elsker å fore smådyr, om du frivillig ikler deg shorts.

 

Tekstilregler er vanskelige å få fatt på. Fruen og døtrene har en rekke merkverdige regler de mener jeg må følge. Jeg anses ikke berettiget å inneha egne oppfatninger av regelverket. Om jeg nå skulle finne på å dra på stranda for å bade har jeg forstått at min nåværende badebukse, under sterk tvil visstnok på grunn av elde og derav bleking, vil være innafor regelverket. Det er altså greit å stille seg opp i solsteken foran barn ikledd et minimum av tekstiler når man skal bade. Om jeg så litt senere etter dusjen går til postkassa ikledd badekåpe og sandaler i klassisk Hugh Heffner-stil vil det kunne være krenkende for forbipasserende og direkte skadelig for barn og må følgelig aldri skje. Hva er greia her? En badekåpe inneholder jo mange ganger flere tekstiler enn ei badebukse.

 

I svømmehallen i byen er det slik at man ikledd en minimal speedo kan gå og kjøpe is foran øynene på endog små barn. Om du finner på å åpne døra i ditt eget hjem med godteri under halloween ikledd kun en speedo og by småungene som ringer på og maser om slikt, må du forvente å få politiet på besøk umiddelbart etterpå. Dette selv om speedo er vanlig i svømmehallen. I svømmehallen kan jeg altså fritt og uten å motta kritikk kjøpe is ikledd speedo. Prøv å vandre forbi en barnehage og by unger på is ikledd kun speedo og se hva som skjer. Gitt Carl I Hagens tidligere kritikk av burkini for muslimske damer, kan vi ellers åpne for debatt om hva som er verst, kvinner i burkini eller Carl Ivar i speedo. Jeg kjenner allerede svien på netthinna, men det var nå en avsporing.

 

På våre mange campingturer med vogn i Boden da ungene var små forstod jeg at det er greit å sole seg i bare badebukse rett utenfor vogna. Du blir sett rart på om du går fra dusjen tilbake til vogna kun ikledd sokker og T-skjorte men uten bukser. Ja selv med t-skjorte, sokker og boxer , blir du sett rart på. Også her er det langt mer tekstiler enn en badebukse kan by på. Er ikke snurrebassen en like naturlig del av kroppen som overkroppen? Inkonsekvensen i slike tekstilregler formelig skriker imot en. Kun shorts og sandaler uten sokker er greit, men du anses som pervers om du går barføtt ikledd kun langbukse rundt på campingen. Tør ikke engang tenke på hva du er om du har sokker i sandalene. Hvor er logikken?

 

Her om dagen kom jeg inn fra en løpetur, svett og jævlig, kun med løpesko, sokker  og shorts. Ingen sa et negativt ord da jeg satte meg på verandaen i sola enda naboene var på besøk. Dette anses som normalt, jeg ble til og med rost for tilsynelatende å være i god form. Jeg gjorde det ikke, men kan ikke unnlate å tenke på om jeg etter dusjen gikk ut til de samme naboene ikledd kun T-skjorte og joggesko. Her ville jeg hatt mer tekstil, men mottatt langt mindre forståelse og garantert ikke fått noe ros. Mangelen på logikk formelig skriker mot en.

 

Reglene er ikke bare inkonsekvente hva mengden tekstiler angår. De er direkte kjønnsdiskriminerende også. Der kvinner aksepterer menn i badebukse, altså minimalt med tekstiler, rett utenfor campingvogna, men ikke på gata to meter utenfor vognveggen, er menn langt mer imøtekommende. Du vil sjelden finne menn som reagerer negativt på kvinner ikledd minimalt med tekstiler, snarere tvert imot. For vår del er det greit at de opptrer nakne til og med, gjerne på gata også. Menn er altså langt mer aksepterende enn kvinner på tekstilområdet. Likevel er det kvinner som lager reglene. Det henger ikke på greip. Nå er det nok. Menn må komme på banen og delta når tekstilregelverket skal opp til høyst nødvendig revidering, helst i god tid før neste sommer.