søndag 31. mai 2015

Isbrodder i min alder

Jeg er ikke så sprek som jeg engang var men det har jeg i grunnen aldri vært heller. Jeg er ikke blitt svakere, i hvert fall synes ikke jeg selv det. Neida, jeg er sprek som en gyngehest enda og holder nok koken lenge.

Det er imidlertid problematisk at trappene har blitt brattere og bakkene lengre enn de var før men dette er forhold utenfor hva jeg kan gjøre noe med. Jeg kan enda løfte vekter og her kan jeg slå fast at jeg er blitt veldig sterk. Jeg løfter nemlig tyngre og tyngre. Ja vektene blir vel ikke tyngre men det føles mye tyngre.

Nei jeg synes jeg i grunn er i bra slag om dagen. Har litt hodeverk i ny og ne, men det dreier seg sannsynligvis bare om rene fantomsmerter. Nei man skal ikke klage på helsen når man nok en vinter har greid seg uten isbrodder. Jeg har nemlig en kjenning som er like gammel som meg. Han kunne over et glass her i vinter betro meg at han benyttet slike innretninger og han var storfornøyd. Det ble med det ene glasset.

Jeg ble helt satt ut. Han kunne like godt betro seg om sine eventuelle impotensproblemer eller slike ting. Han burde holdt kjeft! Isbrodder i min alder? Det er det verste jeg har hørt. Kommer bare ikke til å skje! Jeg er da mann for å ta et fall på glattisen enda. Ok, beina er muligens litt skjørere, men lårhalsbrudd er en bekymring jeg sparer til senere.

Nei, han Tykje skal sitte med ullæstan godt ovenfor knærne før jeg tar på meg isbrodder og dermed skriker høyt ut til all verden at jeg er blitt gammel. Det er visse ting man bare ikke gjør. Isbrodder er høyt på lista over slike ting.

lørdag 30. mai 2015

Om å ikke få sove

Det er så rart med meg. Jeg kan faktisk våkne av at jeg ikke får sove. Det kan føles ganske så besværlig å ikke få sove, spesielt når man våkner av nettopp det. Jeg har prøvd utallige metoder for å lette på problemet, men det er ikke enkelt.

Noen sier man skal ta seg en konjak eller fem. Det hjelper i hvert fall ikke. Det som da skjer er at jeg blir så uhorvelig yven at jeg river opp soveromsdøra og gir uttrykk for dette. Da kan du være bra sikker på at den eneste som sover, med øynene hardt igjenknept, er fruen. Nei alkohol er ikke løsningen her heller.

Å ta seg en løpetur er heller ikke så lurt fordi man gjerne blir lysvåken etter dusjen. Før i tiden, altså da det ennå fantes sauer i utmarka prøvde jeg et triks, som etter sigende skulle være så lurt. Jeg begynte å telle sauer. Dette hadde jeg både lest om og fått til råd og jeg kan fortelle at det er et ikke ubetydelig antall sauer jeg har telt opp gjennom årene.

Hjelper bare ikke det dugg og det er nok derfor vi ikke lengre har sauer her rundt husveggene lengre. Bare forbannet juks. Du teller og teller, men når du endelig kjenner at søvnen kommer sigende våkner du når du går hjem for å legge deg. Noen ganger regner det eller er surt og kaldt og da blir du bare våt og kald og slett ikke søvnig.

Og verre er det når tallet ikke går opp. Da er det ut for å lete etter de som mangler, evt tyvslakte hvis noen av naboens sauer har blandet seg i flokken. Og alle som har sprunget rundt i skauen natterstid i bare underbukse vet at man ihverfall ikke sovner av det. Nei, å telle sauer er bare tull.

Det eneste som ser ut til å fungere sånn noenlunde er faktisk møter. Før var det jo slik at man slet med å få endene til å møtes. Nå er det derimot slik at man sliter med å få møtene til å ende. Dette fører uvergelig til at trettheten kommer sigende så velsignet inn over øyelokkene.  Man formelig kroer seg av velvære og lar den slippe til.

Men hvor lenge var Adam i Paris? I det man legger hodet bak for å la øynene hvile, og legemet vederkveges av den påtrengte søvnen begynner selvsagt de andre møtedeltakerne å blande seg inn. Spørsmål stilles, og sjefen kjefter. Har prøvd å male øyne utenpå øyelokkene, men dette med snorkingen er vanskelig å gjøre noe med.

Snorking kommer selvsagt av at ballene faller ned og stenger for trekken. Skal du unngå dette må du altså ned med hånda for å holde dem oppe. Jeg har ikke prøvd dette enda, men jeg tror kanskje ikke mine kolleger ville satt pris på at jeg satt og sov med pungen i hånda på møter. Nei, hvis noen har gode tips er det bare å ringe.

torsdag 28. mai 2015

Uaktsom voldtekt

Dagblader meldte i går at en massør er dømt for flere tilfeller av uaktsom voldtekt. Nå er dette jo en juridisk term og sikrer, vil jeg tro, en rimelig straff i forhold til lovbruddene. Men likevel, hva pokker er egentlig en uaktsom voldtekt?

Enten voldtar du eller ikke. Hvordan kan noen ved sine fulle fem gå i retten og hevde at dette ikke egentlig var noen overlagt voldtekt, det var uaktsomt. Altså mye mildere, og ikke så straffbart liksom. Hvordan prosederer man i en sånn sak mon tro? Jeg ser for meg forsvareren møter i rettssalen hvor han alvorstynget snakker om voldtekt, og hvor ille det er når mennesker faktisk med aktsomhet velger å voldta et annet menneske.

Men dette gjelder ikke hans klient. Denne hedersmannen som gjennom mange år som massør har fjernet muskelknuter og slik sannsynligvis har spart helsevesenet for store summer gjennom sin uegennyttige innsats til samfunnets beste. Nå har hedersmannen blitt utsatt for et uhell. En ren uaktsomhet. Fornærmede lå selvsagt nesten naken på massasjebenken, kun med et håndkle over de nedre deler. Det ligger jo i massasjens natur at den som masseres er naken.

Nå var det veldig varmt i rommet denne dagen fordi airconditionen ikke virket. Derfor måtte anklagede kle av seg for å kunne jobbe uten å svette for mye, noe som jo ikke ville vært behagelig for fornærmede å oppleve. Mens han arbeidet i sitt ansikts sved, anklagede altså, dryppet likevel noen svettedråper ned på gulvet.

Dette førte til at anklagede gled. I fallet hektet trusa hans seg fast i massasjebenken og ble ved dette uhell dratt av ham. Idet han forsøkte å ta av for fallet kom han ved et nytt uhell til å dytte håndkleet av fornærmede. Dette førte til at hennes nedre deler ble blottlagt, selvsagt uten at dette var tilsiktet av anklagede.

Fallet fortsetter og siden han er så sliten i armene greier han ikke å ta helt av kraften i fallet. Dette fører til at han faller forover naken mot fornærmede som også ligger naken gjennom denne serien av uhell. Siden dette var så vidt tidlig på morgenen hadde anklagede fortsatt et gedigent morrabrød, noe som skjer hver morgen for de fleste menn, og selvsagt ikke har noe med massasjesituasjonen å gjøre.

Idet han faller over henne kom morrabrødet, ved et nytt uhell, til å penetrere fornærmedes vagina, altså en serie av tilfeldige uhell som anklagede ikke på noen måte kan sies å ha hatt til hensikt skulle skje. Det var rett og slett uhell, uaktsomhet altså. Jeg er jo ikke jurist og kan heller ikke sies å ha spesielt god greie på hvordan ting egentlig foregår i en rettsal. Jeg har faktisk aldri vært inne i en slik sal.

Likevel har jeg problemer med å se for meg noen annen måte noen faktisk kan bli dømt for uaktsom voldtekt. Ingen skal komme og fortelle meg at noen ved et uhell kom til å voldta noen. 

Lett å bli misforstått

Det er så utrolig lett å bli misforstått, særlig for menn. Uansett hvor godt du mener det kan du være sikker på at noen alltid vil misforstå. Det finnes mennesker, for eksempel damer, som rett og slett velger å ikke forstå eller med vilje misforstår. Det menn gjør blir av damer selvsagt tatt opp i verste mening.

 Ta nå for eksempel hva som skjer om to menn går bortover gata og en kvinne står innenfor et gardinløst vindu uten klær og vasker det før nevnte vindu. Om disse mennene kikker inn vil de umiddelbart bli forstått som kikkere. Snur vi på dette og det er to kvinner som ser en mann utøve samme handling i nettoen og kvinnene kikker inn vet vi godt hva som skjer. Da er plutselig mannen en blotter.

Samme er det med skjørt. Menn ser alltid positivt på kvinner med ekstremt korte skjørt, gjerne hvis de i tillegg går uten truse. Kvinner derimot har en tendens til ikke å se særlig positivt på menn i ekstremt korte skjørt selv om de ikke har truse på. Jeg tror vi menn rett og slett er mer positivt innstilt enn kvinner.

 Litteraturen har heller ikke gjort det særlig lettere for menn. Etter å ha brukt store deler av ungdommen på å utdanne meg til et godt kvinnesyn, godt hjulpet av Morgan Kane, har 22 år med min kone vist at ihvertfall hun ikke deler Morgan Kanes syn på kvinner. Da er det selvsagt jeg som har misforstått.

Nei kvinner er ikke særlig villige til å gå i seg selv. Jeg møtte også livet godt forberedt på dette med sex. Ihvertfall mente jeg det etter å ha sett diverse undervisningsfilmer innen emnet. Kan ennå huske inntrykket disse, stort sett tyske, produksjonene gjorde på et guttesinn. "Ach Helga, schlafsen sie meine grosse schnabel, ich komme" lærte oss jo både tysk og de viktige tingene om sex, trodde jeg. Men igjen var dette en misforståelse. 

Nei misforstått handler nok om livet for oss menn. På en tur i oslobyen ble jeg vitne til en dame som stod ved gaten og åpenbart hadde problemer med å komme over. Hun var ikledd et skjørt av ovenfornevnt type og ditto skinnstøvletter. Høflig som man jo er tar jeg henne i armen for å lede henne trygt over gata. Man blir jo litt perpleks når hun ber om 1500 kroner hvorpå man straks forsøker å bedyre at hun slett ikke skal betale for hjelpen, dette rekker man ikke før en politi tauer deg inn for brudd på sexkjøpsloven. 

Tør ikke tenke på hva som skjer hvis jeg forsøker å hjelpe en gammel dame over gata. Da anses man straks som pervers. Hundekjørere blir selvsagt også misforstått, spesielt mannlige. Om jeg nå skal sette potesokker på hundene mine vil enhver hundekjører forstå hva jeg vil når jeg sier jeg skal ut og sokke hundene. Jeg blir av en eller annen grunn lett misforstått av andre i denne sammenhengen. 

Jeg har også blitt misforstått i butikker. Spesielt når reklamen sier "Ta to, betal for en"! Når man da tar to, som man åpenbart blir bedt om før man tar en til som man mener å betale for er dette også misforstått. Nei det er ikke til å forstå. Kinesiske hundekjørere må være verdens største misforståelse. de forstår ikke at man ikke skal leke med maten. Det er, som sagt, så utrolig lett å bi misforstått.

tirsdag 26. mai 2015

Arkeologi. Alltid en spøkefugl

Årenes løp har gitt meg et utall av vekttall, eller studiepoeng, som det nå heter. Jeg foretrekker det siste for da kan jeg bare gange antall vekttall med tre så ser det enda tøffere ut. Blant disse studiepoengene finnes det jammen også noen innen arkeologi, hva nå det skal være godt for.

 Dette studiet var imidlertid veldig interessant og ga meg noen perspektiver på forgangne tider. Det mest spennende var imidlertid hvordan eksperter kan se på gamle ting, bosetninger, bygninger ol og danne seg teorier, som man så gjerne jobber for å bekrefte. Man spekulerer da på hvorfor akkurat denne byggeskikken ble innført og tenker seg mer eller mindre intelligente løsninger på dette.

 Om en arkeolog finner runde hustufter vil han nok lete etter hvorfor det var lurere med runde hus enn firkantede på det angjeldende tidspunkt. Likeledes bygningsskikk. Laftede hus sin fortreffelighet vil nok beskrives ut fra rådende forhold i Østerdalen hvor det vokste mye stor skog. Jordgammer på kysten i Finnmark likeledes der det fantes mindre skog.

 Men så kan man begynne å spekulere litt på hele fremgangsmåten. Her kommer min egen teori inn i bildet. Jeg er temmelig sikker på at hver generasjon er fylt opp av raringer, kverulanter, skøyere og folkeap som meg selv. Vår misjon er jo, som denne teksten skal vise, å finne alternative løsninger, mer eller mindre fornuftige sådanne.

Siden jeg bruker fritiden min til å sitte og finne på tull og tøv må jeg vel ha en mening med det også? Selvsagt har jeg det. Om noen år vil nok forskere ha funnet at jeg har rett i min helt nye revolusjonerende ide om hvorfor folk gjør som de gjør. Greia er at en gang for sikkert 1000 år siden stod det en luring og laftet på huset sitt i nærheten av Tynset en plass. Mens han laftet og stod i fikk han en god idet. Ene veggen ble da bygd med stående tømmer istedenfor liggende. Dette hadde ikke noen betydning for byggverket og dets funksjon, noe som heller ikke var meningen. Han tenkte rett og slett at de skulle få noe å lure på om 1000 år når de forsket på denne merkelige byggeskikken.

Mens han holdt på garanterer jeg at han hadde mange pauser hvor han slo seg på lårene og lo høyt over alle kommende teorier over denne finurligheten hans. Jeg vedder på at fyren nå sitter oppe i himmelen og dingler med beina på en sky og ler seg i hjel over alle arkeologer som søker midler for å forske på hvorfor det fantes et slikt hus for 1000 år siden.

  Hver generasjon har altså sin tildelte porsjon med gærninger og skøyere som finner på rare ting . Tingene behøver ikke å ha noen fornuftig mening, de bare gjøres. Som denne teksten, og de andre jeg skriver. Bare reinspikket tull og tøys, men noen av disse tingene blir altså studert i et annet lys om 1000 år.

 Vedder på at jeg blir ansett som en, i min samtid, betydningsfull litterær aktør av litteraturforskere om 1000 år.

søndag 24. mai 2015

Noen blir aldri fornøyd

Noen mennesker blir bare aldri fornøyde. Uansett hva du gjør eller sier er det feil, og de simpelthen nekter å la den gode tilfredsstillende følelsen av å være fornøyd falle ned over seg. Ta for eksempel kvinner. Finnes det fornøyde kvinner? Aldri i verden. På -70 tallet fikk de til og med et helt kvinneår. Men var det godt nok? Niks og nei. Hvert år går de rundt i tog en gang i mars og er misfornøyde. Det endrer seg aldri.

 Menn kan også være misfornøyde i blant. En gang for lenge siden, selvsagt før jeg traff min kone var jeg ute på byen. Ble sittende ved siden av en fyr og foran oss, ved bardisken, stod en åpenbaring av en dame. Jeg sa til han fyren at jeg nok ikke så bort fra at den lekre dama ble med meg hjem i kveld for litt hanky panky.

 Fyren ble misfornøyd idet det var hans kone, noe han gjorde oppmerksom på med et nakketak som tok pusten av meg. Jeg tenkte det var best å gjøre ham fornøyd og sa at det var en spøk. Jeg ville selvsagt aldri gått til sengs med den stygge tøyta der. I tillegg til fedmen hadde jeg også hørt at hun hadde diverse kjønnsykdommer ervervet gjennom omfattende omgang med amerikanske soldater. 
Tenkte dette ville roe ham ned men nei. Det ble juling. Noen mennesker blir bare aldri fornøyde.

 Ta nå for eksempel Somalia. Ene året klager de over tørke og hvor ille det er. Neste år er det jaggu flom og da er det heller ikke bra nok. Hva skal egentlig til for å få disse menneskene fornøyde? Han fyren som satt i baren på Titanic og var misfornøyd med mengden is i drinken. Tror dere han ble fornøyd da han fikk nok av sorten. Aldri i verden. Bare lutter misnøye å spore.

 I USA sliter endel delstater med å få henrettet folk fordi europeiske giftprodusenter er misfornøyde med dødsstraff. Dette har ført til misnøye i USA med at man ikke får drept nok folk. Dermed har bla Texas pusset støv av gamle lover og skal nå gi dødsdømte rett til å velge skyting i stedet. Men tror dere dette var bra nok? Når endelig engang myndighetene er serviceminded og tidlig ute med løsninger blir selvsagt de dødsdømte misfornøyde. Nei aldri er det bra nok.


Nordmenn er selvsagt også misfornøyde trass i vår rikdom. Før forrige valg gikk vi mann av huse og stemte Høyre og Frp i regjering. Nå et par år etter er det knapt mulig å lese av meningsmålingene at disse partiene finnes. Frps årsmøte skal visst holdes i en stor pose fordi den er så billig å leie. 1 krone var det visst.

 Nei misnøye er visst det eneste vi er fornøyde med her tillands. Jeg er ikke noe bedre selv heller. Akkurat nå er jeg på tur ut døra for å investere i en flaske gin til en liten feiring i kveld. Den lille godfølelsen jeg kjenner på nå varer nok ikke lenge etter at flaska er tømt. I morgen tidlig er jeg nok med i hylekoret og klager over denne verdens problemer. Nei noen mennesker blir bare ikke fornøyde.

lørdag 23. mai 2015

Kristen før og nå

Før i tiden var det mye enklere når det gjaldt det å tro på noe eller ikke. Enten var du kristen eller ikke. Det var selvsagt noen som var litt "mer" kristne enn andre og noen som var enda "mer" hedninger enn andre. De som ble oppfattet som "veldig" kristne var gjerne læstadtianere mens de som var mer på motsatt side røkte og så veldig tøffe ut.

 Men systemet var greit, enten trodde du eller ikke. Vi slåss ikke engang om trosspørsmål. Vi hadde da langt bedre grunner for å slåss enn som så. Mang en blodig nese ble utvekslet etter hodeløse uttalelser som -min pappa er sterkere enn din....

 Nå om dagen er det ikke lett. Nå ser det ut til at man tror på alt. Noen tror man kan snakke med dyr, andre tror de kommuniserer med engler (gjelder spesielt prinsesser), noen tror de kan heale og de gjør til og med gode penger på dette. Du kan ringe et telefonnr så vil en pastor sporenstreks be deg rett inn i himmelen for 14 kroner minuttet. Jo flere minutter du hører på bønnen jo bedre plass får du i det hinsidige.

 Det er ikke måte på muligheter om dagen. Før måtte du sørge for å holde hendene oppå dyna bare for å få mulighet til å konfirmere deg og det var stor skam ikke å kunne svare for seg på overhøringen. Før trodde vi fullt og fast på julenissen, nå vet vi at fyren er mange og selger til stor fortjeneste i Rovaniemi og at det hele handler om penger og ikke oppførsel.

 Nå kan du tro på akkurat hva du vil og er selvsagt garantert evig frelse uansett. Det er blitt relativt. Før var det ikke bra å være homo, nå er det nesten en forutsetning om du skal bli en god stylist. Før skulle man ikke skille seg, nå er du helt ut om du har vært gift i mer enn fem år.

 Alt blir liksom relativisert. Er det noe du liker godt endrer du fort moralen. Tro og tvil flyter fritt rundt og den enkelte kan tro akkurat hva han vil, ja du blir liketil bejublet om du finner på noe nytt å tro på. I dag er alt lov og det er lov å tro på alt.

 De eneste som ikke helt passer inn i dette er de som tror Frankrike noen gang kommer til å produsere en bil som faktisk virker, tror Brann vil rykke opp, tror Jonas Gahr Støre faktisk vil ta stilling til noe, eller tror at Liverpool vil vinne ligaen på nytt.Enkelte ting er tross alt for dumt selv i dag