Muslimske bønnerop

Når man ferierer i Tyrkia er det vanskelig å unngå å legge merke til alle moskeene. Akkurat som norske kirker legges de til plasser hvor de er lett synlige. Det er, i likhet med norske kirker, umulig å ikke skjønne når noe foregår der.

I Norge klinger det i klokker, men ikke hele tiden. Det er mer et slags koselig søndagsrituale. Hos muslimene foregår denne varslingen særdeles ofte. Man skal jo, som seg hør og bør, be fem daglige bønner. Gutta som leder dette nøyer seg ikke med klokkeklang. De remjer for full hals med kraftige høytalere. Akkurat dette er noe spesielt for oss, som jo ikke er vant til å brøle ut vår religiøse bakgrunn på denne måten. 

På den annen side får man vel skylde på annerledes kultur, og for min del greier jeg fint å leve med hylingen. Det er jo i grunnen ikke de helt store forskjellene på den jevne kristne og den jevne muslim. Vi har samme sjef, men tilber på litt ulike måter, men i bunn og grunn er de religiøse handlingene ikke så ulike når det kommer til stykket. 

Man møter i kirka/moskeen, ber, og blir formant å være snille med hverandre og hele den greia. Så kunne man kanskje se for seg litt mer økumeni. Kanskje be sammen siden vi ber til samme sjef? Funker neppe. Tror ikke muslimer er rede til å møte noe så fryktinngytende som en kvinnelig prest.

 Muslimenes hang til å legge seg på kne med rompa i været ville nok også gjort det vanskelig for katolske prester å unngå å vise synlige tegn på en annen opphisselse enn den rent religiøse. Det hevdes paven anser filmer som viser muslimske menn i bønn som ren porno.

Kipling hevdet i sin tid at - øst er øst, og vest er vest, og aldri skal de to møtes. (Fritt etter hukommelsen).Likevel er det vel mulig å få til en form for fredelig sameksistens. Det er jo ofte slik at jo mindre kunnskap en har desto sterkere meninger. Hvis man skaffet seg bedre kunnskap og ga blaffen i å høre på ytterste høyre og ditto venstre tror jeg det skal gå greit jeg. 

Gærninger har vi nok av. Noen av dem hevder å være muslimer, noen  mener de er kristne. Faktum, om man legger kunnskap til grunn, er vel så enkel at begge disse religionene er fredens religioner. Gærninger som går til krig i en eller annen religions navn er ikke religiøse, de er bare gærninger. Likevel må det være lov å fordømme regimer som bedriver tiden med sharialovgivning. Altså lovgivningen fra Bibelen (jepp, det er faktisk her du finner den). 

Da må vi sparke til både øst og vest. Dødsstraff er jo så populært både i USA, Kina og Iran. Dette er vel de som henretter flest.
Uansett er det greit for meg å slippe både kirke og moske i nabolaget. Det er på grunn av støyen og ikke hvem som gjør hva inne i dem.

Bloggens eier

Jeg funderer, altså er jeg.

Baconfett og hjerteinfarkt

Løpeturer i tyrkisk varme er utfordrende for en som raser mot de 50 i rakettfart. Om man så flytter løpeturen innomhus og gjør det samme på tredemølle i et rom uten aircondition begynner det å bli tvilsomt. Legger man så til at rommet har 360 grader med vinduer er det sansynligvis direkte dumt, ihvertfall svært ubehagelig. Juster så mølla på maksimal elevasjon,  kjør på med intervaller, og du har oppskriften på hvordan få seg hjerteinfarkt. 

Jeg har heldigvis vært forutseende nok til ikke å måtte bekymre meg for dette. Opp gjennom årene har jeg smurt knirkete arterier med anseelige mengder baconfett slik at de er så godt smurt at blodet lett flyter gjennom. Det er med andre ord ikke treningen i varmen som gir grunn for bekymring.
Tyrkisk trafikk derimot er en helt annen skål. 

Tyrkere er sikkert snille, greie og sympatiske mennesker. De prater stort sett bare tyrkisk, og det er gresk for meg. Derfor forstår jeg dem ikke særlig godt. I trafikken forstår jeg dem ikke i det hele tatt. Det er plenty med skilt som antyder fartsgrenser og slikt. Det ser bare ikke ut til å bety noe for den jevne tyrkiske bilist. Enhver passer farten som best han kan. Lyskryss er det overalt, men rødt lys er mer å anse som en utfordring og ikke et hinder. 

Bussjåfører og lastebilsjåfører vet godt at de representerer tyngden og dermed vinner de. De legger seg på fløyta og pløyer inn i krysset i vissheten om at mopedister og franske blikkbokser heller viker enn å stå på sin rett. De ser stort på det meste og siden mopedister er så utsatte på veien kjører de heller på fortauet og i gågater der det er mindre biltrafikk. Det er biler der og selvsagt, men litt mindre enn på veiene.

På fortau er det selvsagt ikke fartsgrenser og dermed er det full gass på mopedistene. På toppen er endel av dem elektrisk drevet sånn at du ikke hører dem. Under slike forhold er jeg glad for at mine arterier innvendig glinser av baconfett. Jeg tror ikke tyrkiske bilister går inn for å kjøre ned fotgjengere. Det ser bare ikke ut til å bety noe om så skjer. Jeg tror tyrkiske bilvaskeautomater har et eget vaskeprogram egnet til å fjerne blod og legemsdeler.

 
For de av våre norske folkevalgte som klager over norsk veistandard bør en studietur her være obligatorisk. Kanskje de holder kjeft da. Mengden biler er enorm og bredden på veiene ser ut til å være omvendt proporsjonal med bredden på bilene. Det er med andre ord trangt. Dette betyr på ingen måte at man viser hensyn. Biler parkeres der det er plass, gjerne midt på veien, dette løses ved å sette på nødblink før man låser dørene og går. Dette medfører selvsagt noe fløyting for de som står fast men det hører med. Alt i alt tror jeg nok hjertet mitt har best av at jeg løper innendørs på tredemølla.

Tyrkisk manneparfyme

Drapstruslene jeg ytret mot tyrkeren som forsøkte å selge meg bikini virket så langt borte. Følte virkelig jeg hadde funnet roen og at ting skulle bli lettere. Kjente at roen var der da en pågående engelsktalende selger forsøkte å invitere meg inn i klesbutikkhelvetet sitt for å følge fruen og ungene, som fortsatt ser etter "gode tilbud". Jeg forklarte ham høflig at jeg heller ville drikke syre og smelte på fortauet utenfor sjappa hans enn å gå inn. Etter det snakket han ikke mer til meg. En fin ordning forøvrig.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Nei aldri er man trygg. Vi tok en båttur langs en elv og endte opp med å sole oss på stranda der elv møtte hav. Det eneste minuset her var at ølet ikke var Efes, men litt får man tåle. Humøret var fint og boka god. Tegnet til å bli en fin dag. Småunger ruslet rundt og solgte fløyter med fuglelyd og annet juggel. Alt som det skulle være med andre ord.

Plutselig, ut av intet kommer en merkelig skapning joggende og vil selge parfyme. Fruen svarte nei, men det var faktisk meg han henvendte seg til. "Good perfume for men", ropte han. Det var selvsagt special price og hele pakka. Det var bristende logikk fra starten av. Menn og parfyme er ikke kompatible størrelser. Bruker du parfyme er du ikke mann og er du mann bruker du ikke parfyme.

Sånn er reglene! De er jo ikke dumme disse tyrkerne, til tross for den merkelige trangen til å kjøre fransk bil, dermed forsvant fyren kjapt da han skjønte at helvetes porter var i ferd med å åpne seg. Skaden er imidlertid skjedd. Jeg har mistet troen på det gode i mennesket. Reglene burde være enkle å følge og jeg kan bare gjenta dem:

• Menn bruker ikke balsam i håret.
• Menn bruker ikke hårgele.
• Menn bruker ikke sminke.
• Menn bruker ikke håndveske.
• Menn kjøper ikke bikinier.
• Menn bruker ikke ankelsokker.
• Menn bruker aldri, ikke under noen som helst omstendighet, parfyme.

Ok, dere skjønner tegningen. Det er selvsagt masse flere regler, men de følger denne linja. Vi driter selvsagt også blankt i å handle på tilbud.
Følger man ikke disse enkle reglene er veien ikke lang før man plutselig føler trang til å bruke "man bag", prøve klær før man kjøper dem, begynne med sprangridning inkludert lærstøveletter og hjelm eller i verste fall hiver seg med og spiller volleyball.

Djevelens verk mine venner! Det vil selvsagt finnes mennesker som mener dette er både fordomsfullt og gammeldags, noe som selvsagt er helt uforståelig for en menneskevenn som meg selv. Nei gutter. Bruk sokker i sandalene med stolthet. Ikke la dere lure. Tyrkisk manneparfyme er djevelens måte å friste de svake i troen. Tar du dette skrittet er det ikke greit å vite hvor dypt du faller, men du kommer ihvertfall aldri opp igjen.

Tyrkisk øl

Tyrkia er et sekulært land med en overveiende muslimsk befolkning. Religiøst sett kan det sammenlignes med Norge hva angår forholdet mellom politikk og religion.Norge ligger enda litt etter selv om statskirken etterhvert er avskaffet. Tyrkia har, til tross for et anstrengt forhold til ytrings og pressefrihet, et grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke. Dette har vært respektert i lang tid etter at landsfader Atatyrk gjorde kort prosess og innførte en form for tyrkisk demokrati. Det er like uproblematisk å være kristen eller jødisk her som muslim. Hurra for det. 

I den grad Tyrkia har problemer å snakke om dreier det seg nok mest over det store antall franske biler i trafikken.Men la oss se litt på dette med øl. I et så varmt klima har gutta her evnet å brygge et aldeles utmerket øl som funker utmerket i varmen. Det heter Efes. Jeg har forsøkt å gruble litt over hvordan et overveiende muslimsk land har greid å lage god alkohol all den stund gode gamle Muhammed hadde et noe anstrengt forhold til dette. 

Vi husker jo alle at Islam oppstod litt utpå 600-tallet og at de gutta hverken ville spise svinekjøtt enn si skylle det ned med alkohol. Til tross for dette lager de altså godt øl. Her må vi nesten helt tilbake til det første hundreår etter Kristi fødsel tror jeg. På denne tiden rattet en fyr ved navn Saulus rundt og drepte kristne. 

Det var hårda bud i de dager må vite. Plutselig en dag møtte han imidlertid selveste sjefen sjøl ( Jesus din ignorant) og da fikk pipa en annen låt. Sånn er det med fordommer. Du hater feks negre inntil du møter en, da finner du gjerne ut at de ikke er så ulike oss og så anser du dem som ok folk. Nuvel. Saulus møtte altså Jesus og fant at han var en ok fyr, fordommer var dumt, og dermed var det slutt med kristendrepingen. 

Han ble faktisk så imponert av Jesus og de kristne at han startet fanklubb og skiftet navn til Paulus, og ble kjent som en av kristendommens første misjonærer. Han var også såvidt belest at vi i dag anerkjenner han som den første teolog. Alt dette førte selvsagt til at han begynte å skrive bøker og brev. 

Han hadde noen kjenninger i Tyrkia (det het ikke det dengang). Til disse skrev han om mangt. Han fortalte at ekteskapet var innstiftet av Gud himself og skulle ikke tukles med. Han var også inne på at de ikke burde drikke seg snydens på vin. Han hadde selvsagt besøkt området tidligere og sikkert hatt seg en løpetur, som meg, selv om dette med løpingen er mer usikkert. 

Imidlertid var det nok slitsomt nok å være kristendreper, som jo var hans profesjon tidligere, og han husket nok hvordan man svettet i den intense varmen området bød på. Derfor utelot han klokt nok øl fra forbudslista. Og her kommer vi tilbake til dette med tyrkisk øl. 

Menneskene i det vi i dag kjenner som Tyrkia var kjent som Efesere. Jepp de bodde i Efesos og var efesere. Derfor kan vi i dag lese om det jeg har nevnt i Paulus brev til Efeserne, som du finner i det nye testamente. Her gir selveste Paulus åpningen for å drikke godt øl selv om annen alkohol er forbudt. Derav ølet Efes (mener ihverfall jeg). Da gutta senere fikk langt skjegg og bøyde seg for Allah forsøkte de selvsagt å endre på dette. 

Det er her Kemal Atatyrk kommer inn. Han var muslim, men selvsagt skrekkelig glad i en Efes etter løpeturen. Derfor sa han at Muhammed selvsagt var sjefen, men at selv ikke sjefer kan tukle med et hevdvunnet merkenavn uten å ødelegge den lokale sysselsettingen. Siden den ene delen av tyrkerne brygget Efes mens den andre delen drakk det, var alle enige om at Efes ikke ble favnet av hverken Paulus eller Muhammeds forbud mot alkohol. Og derfor drikker jeg med glede min Efes etter løpeturene i Tyrkia.

Tyrkisk vennskap

-Yes. Good papa, use money! Ordene kommer ikke fra mine døtre, som man kanskje skulle tro. Det er en fyldig, velkledd mann i midten av femtiårene, som smilende viser vei inn i skobutikken hvor fruen og ungene før hadde gått inn. 

Selv trodde jeg at jeg skulle få lide i stillhet i varmen utenfor, men ikke tale om. Ikke nok med denne åpenbare invitasjon til.å ødsle med møysommelig oppsparte midler, det viste seg at dette var gjensyn med en god gammel venn. Det er nemlig bare gode venner som gir meg en klem, og da må jo fyren som nesten kysset meg være en veldig god venn? 

Jeg har alltid ansett meg å være en vennesæl mann. Jeg har mange venner, noen færre gode venner, men fortsatt mange nok. Til slutt har jeg noen virkelig nære venner jeg kan dele alt med. Jeg har venner i mange land, men naturlig nok flest i Norge. 

Det var imidlertid situasjonen før jeg havnet midt i shoppinghelvete på jord. Nærmere bestemt Alanya sentrum. Om den tyrkiske versjon av djevelen hadde besøkt sin norske kollega, måtte nok Ola Tykje fyre hard i saunaen i sitt norske helvete. Kemal Atatyrk Satan jr ville nok funnet den norske versjon av helvete heller kjølig. 

Når du i tillegg til denne vanvittige varmen skal bruke penger omkranset av gærninger som forsøker å dra dem ut av lomma di mens de bedyrer at de er dine bestevenner, da blir en stakkar svett og tenderer til å slippe litt av lappsinnet frem. 

Det er jo likevel vanskelig å bli sint blant så mange nære venner, bare nære venner faktisk. Og alle er utrolig snille. De er villige til å gi store rabatter siden det er akkurat meg. -Special price for you my friend. Det kaukes ut overalt. Noen forsøker å dra deg fysisk inn i rabattsjappa for å gi deg god pris på ting du aldri har hørt om og slett ikke vil ha. 

Verst var det da jeg fortvilet stilte meg i skyggen under et tre uten å anse at det var en bikinibutikk bak treet. Når du da blir dratt inn i butikken av en hårete tyrker, som bobler over av fantastiske bikinier, finner du at nok er nok. Fyren forsto at dette ikke var starten på et vakkert vennskap hvor vi delte lange, varme dusjer sammen. Der han kanskje så for seg noen rolige aftener med kakao under et varmt teppe en kjølig kveld eller en rolig runde lommetennis på bortebane, så han nå døden i hvitøyet. Jeg ble hurtig sluppet ut av butikken. Det var den eneste jeg ikke fant tonen med. 

Ellers skjønte jeg fort prinsippet med pruting. Du spør hva varen koster, mens du forsøker å regne summen over i norske kroner har prisen fort halvert seg dersom du er treg å regne. Min eldste datter på 13 viste seg som rå forhandler vi selv nesten ble flau over. Når hun ble tilbudt varen til en pris av 375 lire ( gang med ca 3) satte hun det onde øyet i den stakkars tyrkeren. Han visste nok ikke hva han hadde startet da han endte opp med å tilby 130 lire med to timers mulighet til å finne et lignende tilbud. Det viste seg umulig. 

Mulig han angret på dette nye vennskapet. Men tyrkerne er helt klart vennlige mennesker, i grunnen litt vel vennlige.

Konger og likestilling

I Norge har vi hva vi kaller et representativt monarki. På mange måter en form for anakronisme fra svunne tider. Likevel vil vi absolutt beholde vårt kongehus, dvs så lenge Vahrig Mehn ikke blir prins med arverett, noe som lykkeligvis ikke kan forsvares under konstitusjonen. Slik sett har vi det fint. Damen som har personlig kontakt med engler er gift med en like gal mann og alle synes det er greit. Det viser at de kongelige faktisk er litt folkelige også. 

Kongen har i prinsippet enorm makt. Han kan faktisk nedlegge veto mot ethvert lovforslag som fremlegges. Han skal nemlig også underskrive før det blir noen lov. Sånn sett bestemmer han alt mellom himmel og jord. Omtrent som feministene vil ha det til at samfunnet fungerer hva menn og makt angår. Jeg og kongen er egentlig i samme båt. Vi burde faktisk hatt oss faste fredagsmøter i badstua hvor vi kan klage vår nød til hverandre. 

Problemet er jo at vi begge er staffasje. Vi hevdes begge å representere maktfaktorer. Kongen gjennom konstitusjonen og jeg som følge av et mannsdominert samfunn. Problemet er imidlertid det faktum at kvinner og storting faktisk er sanne søsken på jord. De sitter begge på makten bokstavelig talt. Hvis Kongen prøver seg med et nei, er det i praksis å abdisere iht til Grunnloven. Hvis jeg prøver det samme heter det ikke å abdisere, men i praksis fungerer det sånn. 

Når stortinget setter seg på makta si må kongen pent lytte og akseptere, ikke ulikt hva menn utsettes for. Sånn fungerer verden og det er det lenge siden ektemenn kunne gjøre noe med. Prøver vi å benytte vår påståtte makt, må vi pent abdisere. Eksempelvis kunne kongen nekte å godkjenne en lov om likekjønnet ekteskap. Dette ville i så tilfelle bare ført til en kort pause hvor han måtte levere inn effektene sine, kronjuveler og slikt, før den nyvalgte presidenten i den norske demokratiske republikk ville kunngjøre at nå kan alle gifte seg med hvem de vil. 

Hvis jeg forsøker noe like hodeløst, for eksempel ved å insistere på å følge loven (den finnes) om felthustru. Det innebærer at som norsk offiser kan jeg i prinsippet verve meg til en kontingent i Afganistan eller lignende. Hvis de fortsatt vil ha meg vel og merke. Er jeg da lenge nok i tjeneste kan jeg ta meg en felthustru. Dette innebærer at jeg etter loven kan være utro uten at jeg iht loven er det. Fruen måtte bare holde kjeft. 

Her trår imidlertid de samme mekanismer inn. Idet jeg påberoper meg lovbeskyttelse vil loven automatisk falle etter en kort forfatningsmessig pause. Det samme om jeg forsøker å bestemme noe fruen ikke liker at jeg bestemmer noe som helst om. Gardiner for eksempel. Kjøper jeg grønne gardiner med gule striper, ja hvis jeg faktisk deltar i en samtale om gardiner, må jeg abdisere. Eller bedre. Jeg blir abdisert! Finito! 

Min og kongens makt er like lite verdt. Vår verdi i så måte vil være som greske drahkmer i en fremtidig eurexit. Lik null. Greia om likestilling bør derfor være noe enhver mann, kongen innkludert, burde jobbe for. Jeg har ingen forhåpninger om selv å oppleve det, men tar kampen for min sønn. Kanskje får han engang oppleve likestilling. Her passer det å avslutte med Martin L. Kings ord; I have a dream.....

I mellomtiden inviterer jeg herved monarken til en badstuprat.