Menn og kvinner på do

 

 

Menn liker egentlig ikke å gå på offentlige toalett om de ikke er helt nødt. Dette har sin logiske forklaring. I sin iver etter å spare penger har det offentlige det med å lage båser hvor man risikerer å ende opp på en lang linje sammen med andre menn. Nøyaktig hva som er årsaken til at dette ikke fungerer for mange menn kan være det samme som hvorfor mange egentlig ønsker å ta en IQ-test, men lar være fordi man ikke ønsker å risikere og finne ut at man ikke har høy nok score. Det er ikke alt man egentlig ønsker å finne ut av, hverken hva IQ angår eller om man «kommer til kort» på andre områder.

 

For menn som frykter å finne ut at naboen er bedre utstyrt, kan det fort ende med situasjonen hvor tissebåsen er full. Der står det kanskje 6 stykker på linje som ikke får det til. Frykten for å stille i lavere divisjon gjør at presset på blæra tvinger enkelte til å forlate. De får  ikke til å tisse sammen med andre uansett hvor tissetrengte de er. Da må de gå ut og finne nærmeste smug og håpe lovens lange arm ikke finner dem. Bøtesatsen for urinering på offentlig sted er for tiden på 6000 kroner. Det kan altså bli temmelig dyrt om du føler litjekarn ikke holder mål på offentlig urinal.

 

Noe helt annet er det om man virkelig må, men at vi snakker om større ting. Her er det kanskje vegger og dører man kan gjemme seg bak. Så lett er det ikke. I beste fall er det vegger som stenger, men ikke helt. Mange plasser er det åpent de nederste 20 cm og du kan se over til naboen om du står oppreist. Lydisoleringen er ikkeeksisterende og du føler det som om du sitter på gamle fergekaiutedass, hvor det gjerne var sitteplasser uten vegger mellom hullene, og du dreit rett i sjøen. Jeg var en gang i Russland på jobbreise. Her hadde skolen jeg besøkte fellesdo. Vi snakker om selveste skole nr. 3 i Zapoljarno. 10 doer side ved side, og 10 på motsatt side, ingen vegger kun rader med dass. Vet ikke om dette er representativt for paradiset i øst ellers på dofronten. Man får uansett ikke særlig lyst å trykke til under slike forhold.

 

Nuvel. Uansett sitter man der, lettet over å ha rukket dassen før trykket sprengte nødventilen. Du så for deg en utblåsing av større dimensjoner der du lett jogget langs korridoren før du endelig rakk doen. Klar til å legge en større kabel inntreffer katastrofen. Idet torpedoen er på vei ned utskytningsrøret åpnes døren ved siden av. En eller annen har satt seg på nabodoen. For noen blir løsningen å late som om de ikke er der. De holder pusten, gjør mentale øvelser, kniper igjen det de greier, hva som helst egentlig i håpet på at naboen blir fort ferdig. Er du heldig, er det bare en som skal tisse. Det bruker å gå fort tenker du og tror du kan holde deg litt til. Ingen skal jo høre de av naturen skapte lyder vi ikke kan holde tilbake når raketten launches. Dette vil man holde for seg selv.

 

Du velger å sitte der musestille i håp om at naboen fyrer av før deg slik at du kan puste lettet ut før du endelig lar det stå til. Dette kan gå bra, men ikke alltid. Situasjonen blir alvorlig om du oppdager at det er en som tenker som deg. Han som setter seg på nabodoen vet jo godt at du sitter der selv om du evner å holde pusten i en time. Det blir jo rødt på låsen når døra er låst. Der sitter du altså sammen med en som har tilsvarende taktikk i møte med nabodritere. Det er ikke alle som har vokst opp på russisk skole med fellesdass for 20 stykker.

 

Nå sitter du virkelig i knipa. Du holder desperat igjen av frykt for at naboen skal oppdage at du har nøyaktig de samme behov som han har. Du har satt deg i en situasjon hvor naboen har samme plan og han har ikke til hensikt å gi seg først. Det brygger opp til en eksplosjon som kan måles relativt høyt oppe på Richters skala. To stykker som tenkt å knipe igjen som en frigid kjerring kan bare ende med et smell. Man tør ikke la det stå til av frykt for at naboen gjør det samtidig. Da risikerer du jo å møte ham når du går ut, og det skal jo ikke skje. Jeg lar detaljene ligge, dere kan tenke selv.

 

Slike ting sliter altså mange menn med. Dette må de lever med hver dag på jobb eller i andre sammenhenger hvor man ikke kan gjemme seg inne på et trivelig privat do. Det er få ting som er triveligere enn et ordentlig privat do. Kanskje sitter du der med telefonen og koser deg i vissheten om at alle andre må vente til du er ferdig og du får være helt i fred. Om man hadde TV på do, kunne man sett på serier mens man sitter der og legger kabler. Kanskje det er derfra begrepet kabel-TV kommer? Nåja, dette ble jo å prate seg helt vekk, men rolige, private do er alltid å foretrekke.

 

Saken er den at for damer er verden helt annerledes, også her. De lærer tidlig å gå sammen på do. Hva pokker driver de med der inne? De kan bruke en time på samme do og komme glade og fornøyde ut igjen der to menn etter en time kommer ut med utstående øyne pga. trykket de ikke fikk lettet på. Damer sminker seg kanskje, de snakker muligens om typene sine og sammenligner størrelsen på utstyret deres, alt som menn ikke kan eller vil snakke om. Jeg kjenner en fyr som ynder å reklamere for at han bruker comfyballs boxere. Ingen vil egentlig høre om slikt av venner, de blir fort forhenværende venner. Når damer har vært på do lukter det dessuten bare roser etterpå, hevder de. Nei, damer har det alltid mye lettere.

Eufemismer

 

Eufemismer

 

Når du går på toalettet trår du inn i en eufemisme, noe jeg kommer tilbake til. Ordet toalett kommer fra fransk toilette. Egentlig betyr ordet «liten duk», en duk man gjerne hadde på bordet hvorpå man la sin kam eller sitt speil, på badet eller toilettet, som det etter hvert ble kjent som. For finere folk, altså byfolk som skreller potetene før de spiser dem, kan man enda høre uttrykket å «gjøre sitt toalett». Dette betyr at man rett og slett steller seg, eller kler og ordner seg. På fransk bruker man enda «grand toilette» om festdrakt, gallaantrekk, aftenkjole med mer. For ordens skyld, og i rettferdighetens navn, ble ordet toalett oppfunnet lenge før franske biler ble laget. Man har altså hatt kjennskap til dritt lenge før bilene kom.

 

Det mer tekniske ordet for toilette «klosett» betyr et lite avlukke, av latin Clausus, altså lukket eller stengt. Fra tysk har vi lånt ordet dass fra den bestemte artikkelen «det», lånt fra uttrykket «das Hauschen», altså det lille huset, eller veslehuset, som vi i dag kjenner som doen. Do er forøvrig avledet av det mellomtyske verbet don, som betyr «å gjøre». I gamle bygningstegninger og beskrivelser er do ofte omtalt som «hemmelighet» eller «løyndarhus». Militært kjenner vi ordet «latrine», brukt om en liten grøft eller grop. Ordet kommer fra latin (lavare) og betyr å vaske. «Kakkhus» kommer fra tysk kacken og betyr «å gjøre sitt fornødne». På fint går vi heller «et visst sted» når vi skal drite. Vi kan også «forrette vår nødtørft» heller enn å si at vi må drite.

 

Vi kjenner til dritt og doer gjennom arkeologien og kan faktisk slå i bordet med en 50.000 år gammel forsteinet bæsj fra en neanderthaler i dagens Spania. Siden alt er yngre i USA, kan de kun slå i bordet med en 9000 år gammel bæsj funnet i Hinds Cave. Ikke bare har vi hus i Europa som er eldre enn USA. Dritten vår er også mye eldre selv om presidentene deres gjerne hører hjemme innen geriatrien. USA har altså i dag eldre drittsekker enn oss. Ellers viste analyser av den amerikanske 9000-årige bæsjen at menneskene da spiste hund. Og dette var i Amerika og ikke Kina.

 

Som den observante leser kanskje vil ha oppfattet allerede, her jeg egentlig forklart inngående hva en eufemisme egentlig er. Det dreier seg om å bruke skjønnmalende, mildnende eller smykkende ord for noe vi helst ikke vil nevne ved sitt rette navn. Vi sier gjerne at Trump har en tendens til å overdrive, eller komme med forhandlingsutspill når vi egentlig mener at han «lyg så hæsten reinn», som salig bestemor ville sagt det. Forhandlingsutspill er mer et annet ord for en drøm om at rene trusler faktisk kan forhandles om. Personlig stoler jeg på Trump like langt som jeg kan kaste en hest.

 

Men vi må komme tilbake til vår opprinnelige eufemisme, altså toilettet. Drit i det, vi kaller det dassen. Det var ikke før vi nærmet oss det vi i dag kjenner som romertiden at det ble mer svung over dassen. Jakt og sankesamfunnets mennesker dreit der de ville. De skulle likevel ikke bo der. Det var først når menneskene ble bofaste og dyrket jorda, at man tidlig fant at det var lurt å drite en annen plass enn man spiste. Da kom det groper og grøfter man kunne sette seg skrevs over for senere å fylle igjen. Dette kjenner vi til allerede fra Skara Brae i Skottland. Her finner man noen av verdens første kjente toaletter. De dateres rundt 5000 år tilbake i tid. Det er faktisk ikke lett å finne gamle dass. Dritt blir veldig fort til jord og forsvinner.

 

Romerne derimot, tok det hele til nye dimensjoner. Lenge før vi hadde funnet opp vater og annet niveleringsutstyr, evnet de gamle romere å lage akvedukter som fraktet vann milevis avgårde. Vi skjønner enda ikke helt hvordan de greide å beregne så og så mange centimeters helling over for eksempel 1000 meter. Det er nesten like uforståelig som hvordan man de senere år har evnet å velge presidenter i USA. Romerne skjønte fort at vann kunne brukes til mer enn å lage vin av. De konstruerte de første toaletter hvor dritten ble skyllet vekk. Dette forbedret selvsagt hygienen betraktelig. Noe å tenke på for det hvite hus om man vil bli kvitt dritten.

 

Det stanset ikke der. Da keiser Vespasianus i år 69 kom til makten, innførte han toalettavgift for bruk av offentlige toaletter. Dagens politikeres avgifter er altså ikke noen ny oppfinnelse. Under romertiden skjedde det altså dritmye bra på hygienefronten, noe som faktisk påvirket store deler av den kjente verden på den tiden. For en tid siden fikk jeg gleden av å spankulere rundt i Roma, med min yngste datter som kyndig guide. Det er verdt et besøk å studere alt fra imponerende byggverk til gamle dass. Romerne kunne sin latrine.

 

Etter romertiden gikk det faktisk flere hundre år før vi igjen kom på ideen med å finne løsninger for dritten vår. Vikingene hadde for eksempel latrinetønner. I mangel på dopapir vet man fra funn at man brukte såkalte hygienepinner. Vi får anta at man på en måte skrapet seg i toern for å bli kvitt møkka. Fra Danmark vet vi at det i 1267 ble foreskrevet regler om at dassen måtte være minimum 7 alen fra nærmeste gate. Dette er altså 1200 år etter at romerne lagde vannklosett. Rosenkrantztårnet i Bergen fikk avtrede fra høyt oppe og rett i sjøen rundt 1560.

 

Det skulle imidlertid gå helt til 1775 før vannklosettet i moderne form ble patentert og selv om det tok sin tid før dette ble vanlig i landet vårt, er det nå en naturlig og integrert del av ethvert hus. I dag har vi kommet så langt at du ikke engang trenger å tørke deg bak selv. På de nyeste dassene trykker du på en knapp og så blir du grundig spylt i ræva og deretter tørket med behagelig oppvarmet luft. Det er ikke som da min eldste sønn dreit seg ut i en alder av 3 da vi var på ei hytte på fjellet, han syntes det var kaldt på utedoen. Da dette gjentok seg for tredje gang sprakk det for meg. Jeg tok ham under armen og bar han ned til vannet, som hadde isskorpe, det var noen minusgrader. Jeg kakket hull i isen, vasket skitræva og tørket med sand. Kan ikke huske at han dreit seg ut mer etter det. For ordens skyld; Gutten er nå 37 år, forholdet er foreldet strafferettslig sett og gutten kommer fortsatt på besøk. Barnebarna vaskes forøvrig med lunket vann ved behov, verden og jeg har gått fremover.

 

Men tilbake til det dette egentlig handlet om, altså eufemismer. Vi har, som det ovenforstående viser, alltid hatt behov for å si ting på måter som høres finere ut enn det egentlig er. De senere år har vi tatt det til helt nye nivå gjennom #metoo. Det gjør selvsagt ingenting at ord som neger eller lappjævel er helt ute. Det er i grunn ikke vanskelig å vise mennesker av annen kultur eller hudfarge respekt, for de fleste av oss altså.

 

Utfordringen i dag er at enkelte tema har blitt så følsomme at vi ikke lengre har eufemismer gode nok til å beskrive det. Da er vi tilbake i US of fucking A. Våre politikere sliter med å finne fine omskrivninger av det man egentlig ønsker å si om vår orange venn over there. Det finnes rett og slett ikke gode nok eufemismer til å beskrive hva vi mener om fyren. Våre ledende politikere kan jo ikke si hva de mener, han har litt for mye makt til det og et skjevt ord koster for mye. Vi har alltid brukt eufemismer, kan hende til og med brukt dem opp. Kanskje er det på tide å drite blankt i eufemismer i møte med uforskammede presidenter og heller si det vi mener; «Kan du være så vennlig å ta tilfart og sykle rett til helvete din satans klovn»! Kanskje er tiden for eufemismer over?

Misforståelser

 

Misforståelser

 

Det er så lett å bli misforstått, det er faktisk like lett som det er selv å misforstå. For damer er det selvsagt lettere enn for menn å misforstå. Hva dette skyldes skal jeg være forsiktig med å spekulere i, man blir jo så lett misforstått av slikt. Menn går gjerne rundt i en evig tilstand av redsel for å bli misforstått, eventuelt forstått, eller ikke å bli forstått i det hele tatt. Om du ser en mann på en brun pub, som har fått litt vel mye innabords, kan det faktisk være at han drikker fordi kona enten ikke forstår ham, eller hun forstår ham så alt for godt.

 

Det finnes knapt grenser for situasjoner en mann kan risikere å bli misforstått i. Ta for eksempel noe så enkelt som gardiner. Nå er jo menn gjerne ikke særlig opptatte av gardiner, i hvert fall ikke jeg, men la oss nå forestille oss en mann som faktisk er opptatt av gardiner. Om nå mannen spaserer på en vanlig gate og ser et hus med spesielt fine gardiner. Han stanser opp og studerer gardinene, kanskje hadde de en nydelig blåfarge. Innenfor står det en naken dame og vasker vinduet. Straks blir han oppfattet som en kikker. Han blir rett og slett misforstått. Hva om situasjonen var motsatt? Vi ser altså nå for oss en dame som spaserer på vegen og ser noen aldeles nydelige gardiner i et stuevindu. Hun stanser opp for å memorere fargenyansene idet hun blir oppmerksom på at det står en naken mann der innenfor og vasker vinduet. Stakkaren får straks politiet på døra og blir tauet inn til forhør og tiltalt som blotter. Igjen, damer misforstår oss så lett.

 

Menn ser med stor forståelse på kvinner som går rundt med korte skjørt. Menn flest ser faktisk veldig positivt på de fleste damer med korte skjørt, til og med om de ikke har noe på under skjørtet, særlig da faktisk. Kvinner derimot, har liten forståelse for menn som går i korte skjørt. Dette selv om de heller ikke har truse på under skjørtet. Menn ser ut til å være både mer positive og fremstår med større forståelse enn kvinner hva angår dette med korte skjørt. Kvinner fremstår rett og slett som fryktelig konservative når det kommer til skjørt.

 

Litteraturen har heller ikke hatt særlig gunstig påvirkning på oss menn. Jeg regner meg som godt over middels belest, både hva angår formell boklig kompetanse, og ellers når det gjelder vanlig folkelig skjønnlitteratur. Slik vil det seg at jeg gjennom årene gjentatte ganger har lest gjennom Kjell Hallbing, alias Louis Mastersons serie om Morgan Kane. Jeg har altså ervervet en ikke ubetydelig forståelse av kvinnen, kvinnens behov og deres følelsesliv gjennom litteraturen, i dette tilfellet Hallbings litteratur. Det kom derfor som en overraskelse på meg for 33 år siden, da jeg traff min kone, at hun ikke forsto dette. Jeg ble grundig misforstått og måtte selvsagt beklage og endre syn. Det var ikke snakk om å møtes på midten engang. Hva er det egentlig som er galt med Morgan Kanes kvinnesyn liksom?

 

Sex og samliv er også noe menn som var ungdom på 80-tallet blir misforstått på. Man fikk jo grundig opplæring i både sex, samliv og språk samtidig. Altså noe man i dag vil ha mer av i skolen. Jeg minnes godt de tyske produksjonene vi hadde som opplæringsvideoer i ungdommen. «Ach Helga. Schlafsen sie bitte meine grosse banana» ga oss jo et fortrinn når det gjaldt tysk språk og, trodde vi, seksualitet. Av en eller annen grunn ble dette heller ikke forstått. Nok en gang kom kvinners virkelighetsoppfatning i veien for menns, og vår virkelighetsoppfatning måtte selvsagt vike. Vi ender alltid opp med å bli misforstått, forstått, eller ikke forstått utelukkende på bakgrunn av kvinnelige nykker.

 

For noen år siden var jeg på vei til min yngre brors bursdagsselskap på et hotell i hovedstaden. På veien passerte jeg en dame, noe eldre, temmelig lettkledd og veldig stylet, kan en vel si. Hun sto på fortauet med høye svarte skinnstøveletter på og så litt bortkommen ut. Jeg tenkte hun prøvde å krysse veien. Min oppdragelse slo inn og jeg gjorde miner til å ville by henne en arm og geleide henne over gaten. En annen yngre bror gjorde meg imidlertid oppmerksom på at denne damen faktisk ikke skulle over gaten. Hun hadde helt andre planer, jeg skjønte etter hvert at hun var prostituert. Man er jo ikke så vante med det i en liten bygd nordpå, her byr man på en kopp heimbrent så er det i boks.

Så tenker jeg at dersom jeg nå hadde tatt henne i armen for å hjelpe henne, ville hun sikkert avkrevd meg en pengesum, noe man neppe rekker å protestere på før politiet hanker deg inn for brudd på sexkjøpsloven, mens damen forbereder sivil sak for manglende betaling. Etter dette tør jeg aldri mer hjelpe gamle damer over veien av frykt for å bli misforstått. Det å skulle sitte i varetekt og forsøke å forklare min kone at hun har misforstått dette med meg og eldre  damer blir kanskje ikke så lett. Dessuten er jo min kone nå over 50……….best å stoppe her, ellers blir jeg misforstått igjen.

 

Jeg har vært aktiv hundekjører i 39 år og vet hvor lett hundekjørere blir misforstått. Når man trener hunder over så lange distanser som vi gjør, er det viktig å bruke sokker for å beskytte potene til hundene mot skader og slitasje. Det å sette sokker på hundene er et begrep hundekjørere har et eget navn på. Vi går ut og sokker hundene. Da en kompis kjørte Iditarod og ble intervjuet av amerikansk TV, ba han om unnskyldning fordi han nå måtte «go out and sokk the dogs». Det ble selvsagt misforstått. I USA er det helt greit å skyte naboen men ikke å banne på TV.

 

Fruer er nå egentlig slik at de spiller på dette med misforståelser for å starte et eller annet du får skylden for. Du bare vet det når de kommer med starten på en setning du kjenner altfor godt. Du vet at uansett hva du svarer nå er du i fella. Det blir en krangel og det ender med at du legger deg flat, beklager og lover å aldri gjøre det igjen. Du aner ikke hva du aldri skal gjøre igjen, men det er ikke så viktig. Om nå fruen en gang spør deg om du foretrekker tynne eller pene damer, er det bare å svare: «Ingen av delene kjære. Du vet jeg elsker bare deg». Deretter tar du beina på nakken. Du blir garantert misforstått.

Blir man visere med årene?

Blir man visere med årene?

 

Etter sigende er det slik at man blir visere med årene. Det ene ordtaket etter det andre forteller oss om hvor kloke vi skal bli ettersom årene går. Erfaring og kunnskap øker visstnok og går sammen i en symbiose hva visdom angår. Et googlesøk på området viser at man har mye å se frem til. Man blir mer tenksom og tenderer til å gjøre bedre vurderinger. Man har erfaringer som gjør at man ikke gjentar tidligere feil. Ervervet kunnskap gjør deg i stand til å gi bedre råd til yngre. Det er så en knapt kan vente til man blir pensjonist. Vi har altså mye godt i vente med årene.

 

Jeg er noen år unna pensjonsalderen, men likevel godt på vei. Som et resultat av dette har jeg gjort meg noen tanker om hvordan livet egentlig har artet seg. Mange eldre snakker varmt om de gode gamle dagene. Var alt bedre i de gode gamle dagene eller er det kanskje sånn at det bare var bedre å være yngre? Hvordan har egentlig livet forløpt med oss? La oss gå tilbake til starten av det hele, altså da vi knapt var mer enn et lystig glimt i pappas øyne. Var vi smarte da? Hadde vi i oss det som skulle få oss til å finne opp all verdens ting eller er det mer tilfeldig hvordan utviklingen har forløpt?

 

La oss se tilbake til tiden da vi skrikende entret verden mellom mammas lår. Vi var totalt hjelpeløse, helt uten stand til selv å greie oss. Det er ganske annerledes med kyr. Allerede få timer etter fødselen er kalven i stand til å løpe av gårde fra fare. Den ser seg ikke tilbake, og tar med seg beredskapen videre i verden. De fleste dyr har en tendens til å lære slik at de ikke gjentar fatale feil, de som ikke evner dette dør og fører ikke genene videre. Survival of the fittest.

 

Annerledes er det med oss, men den nyfødte guttungen har en refleks som fungerer fra første stund. Putt en pupp i kjeften på en nyfødt gutt, og han holder kjeft umiddelbart. Det samme gjentar seg et par tiår etterpå, ja faktisk for noen jenter også. Ut over dette bare spiser, sover og driter vi. Nesten det samme som ungdom gjentar i tenårene. Rundt seks til åttemånedersalderen begynner vi sånn smått å krype ustødig rundt med dårlig fokusert blikk etter å ha fått i oss noe fra en flaske, noe vi har en tendens til å gjenta i 16årsalderen. Etter å ha inntatt flere flasker kravler faktisk 16-åringen rundt med virrende hode som han gjorde få måneder etter fødselen.

 

Fra man begynner å få kontroll på armene, begynner babyen å putte all verdens dritt i munnen. Alt vi får tak i skal på død og liv smakes på. Det samme fenomenet gjentar seg tiår senere idet vi, igjen etter inntak av flasker, stapper kebab, Bigmack og annet uspiselig svineri i gapet. Der babyen gulper det meste opp over pappas skulder, gjentar 16 åringen det samme i fanget på en kompis, gjerne sittende i baksetet på en politibil.

 

Et stykke ut i tenårene er de fleste foreldre klare til å selge ungene. 16-17 år gamle kan nemlig de håpefulle faktisk alt og trenger ingen råd. De har full kontroll, vet alt og reagerer aggressivt på ethvert forsøk på realitetsorientering. En situasjon som faktisk gjentar seg for mange eldre. Forsøk gjerne å diskutere med en åttiåring som har bestemt seg for at elbiler er noe dritt, klimaet er utmerket, at regjeringen utelukkende består av tullinger, samt at rådmannen og ordføreren må gå. Du vil finne at det ikke alltid er vettet som tynger.

 

Et annet apropos er sammenligningen mellom spedbarnet og den gamlingen som heldigvis har glemt sitt sinne mot elbilen, Greta Thunberg, rådmannen og regjeringen. Han har blitt dement og pleietrengende. Da har vi kommet dit hen at regresjonen er fullendt. Vi kommer til verden totalt pleietrengende, driter, sover og spiser og kun det. Det er ofte sånn vi ender når ringen har sluttet, nøyaktig like pleietrengende. Så får vi spørre oss hvor vise vi ble til slutt. Livet kan gjerne ses som en runde golf. Det består av en rekke harde slag før du ender i et svart hull.

 

Jeg tar det i grove trekk og bruker sosiale media som mål. Barn og tenåringer kan gjerne alt og sliter med konsekvensvurderinger. Om det var slik at visdommen kommer med årene, burde jo dette gitt seg utslag i kommentarfeltene på sosiale medier også. Vi forventer jo ikke alltid at ungdommer skal evne å forholde seg voksent i kommentarfeltene på sosiale media. Her virker det heldigvis som om utviklingen har endret seg, eller kan hende er det slik at en del dumskap rett og slett er så idiotisk dumt at det ikke lar seg reprodusere. Det ser faktisk ut til at ungdom lærer av sine besteforeldres dumskap. Disse ungdommene er de som gjerne blir visere med årene.

 

Det ser dessverre ut som om noen av de presumptivt vise eldre, totalt mister enhver rest av fornuft de måtte inneha når de får et tastatur å gjemme seg bak. Jeg viste tidligere en samfunnsfagklasse et utvalg funnet i kommentarfelter i et lokalt debattforum på facebook, anonymisert selvsagt. Klassen reagerte unisont med forferdelse over hvordan man omtalte hverandre med personkarakteristikker og rene drapstrusler. Jeg unnlot å nevne at noen av disse kommentarene kom fra foreldre og besteforeldre av elevene. De samme foreldre og besteforeldre er selvsagt ellers svært bekymret i kommentarfeltene for hvordan det skal gå med dagens ungdom. Det er ikke alltid lurt å peke på sin egen pikk når man leker med en ladd pistol.

 

Det ser dessverre ut til at mange av de «vise» eldre slett ikke blir visere med alderen. De blir gjerne trassige besserwissere og glemmer gjerne det lille de måtte ha lært i ungdommen av normal folkeskikk. Slå gjerne opp «Dunning Kruger effekt» og sammenlign denne med et utvalg av de faste superekspertene som til enhver tid føler seg kallet til å opplyse verden om sin egen fortreffelighet i alskens debattforum. De har en tendens til å opptre nøyaktig som de uoppdragne ungdommene de liker å nedsnakke, intelligensen ser ut til å øke omvendt proporsjonalt med antall leveår. Er det disse vi tenker på når vi funderer på om vi blir klokere med årene?

 

Speilet er nyttig i slike sammenhenger. Salig bestefar sa alltid at du måtte se deg selv i speilet om alle rundt deg fremsto som idioter. Selv ser jeg stadig en idiot i speilet. Jeg forsøker etter fattig evne å lære av det. Mange eldre burde kanskje ha speil heller enn bilder av barnebarna på veggene. Det sies jo at tiden flyr, men det er nok viktig å sørge for selv å være piloten. Det er ikke alltid at visdommen kommer med alderen. For noen ser det ut til at alderen kommer sørgelig alene…….

 

Kaffelatte med karamell

 Jeg er veldig glad i kaffe. Det blir gjerne sånn når man bruker mye tid på kontoret. Jeg er også middelaldrende pluss. Det innebærer at jeg kjenner kaffe som en svart, koffeinholdig drikk, som helst nytes rykende varm. Man tar gjerne en fløteskvett i, men der går grensen.

Det skjer uhyre sjelden at jeg setter meg på en kafe. Det skjer aldri frivillig, men det hender fruen forklarer meg at jeg har lyst å gå på kafe, og da blir det sånn. Slik ville det seg at jeg og fruen her en vakker dag satt på en slik innretning - kafe altså. Jeg opplevde at hun så mot meg og ytret at det hadde vært godt med en kaffe latte med karamell. Jeg snudde meg rundt for å se om hun snakket med noen bak meg, men nei. Hun nikket og gjentok spørsmålet, denne gangen etterfulgt av et tydelig krav om at nettopp jeg skulle etterkomme den forkledte ordren.

Det er ikke snilt å be en mann i min alder om å gå og hente kaffe latte med karamell. Hva skal folk tro om meg? Det er greit at man er ferdig med fordommer mot homofile og slikt, men kaffe latte med karamell?

For å unngå ydmykelsen skrev jeg bestillingen ned på mobilen, gikk til damen i kassen og viste henne teksten. Hun leste det høyt og tydelig. Takke fan for det! Jeg følte at alle så på meg da jeg mottok glasset (Det er i glass og ikke i kopp. Kaffe skal jo være i kopp)! Da jeg leverte skvipet til fruen måtte jeg returnere for å be om sugerør. Slikt hører visstnok med svineriet. Ydmykelsen var komplett, lidelsens kalk måtte tømmes til bunns.

Hva har skjedd egentlig? Hvor ble tiden av? For ikke lenge siden var kaffe kaffe. Den var, som nevnt, svart, til nød med fløte. I dag finnes ikke kaffe lengre, bare en masse rare navn på utenlandsk og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfonso. Alfonso har fippskjegg, sminke, hårknute og gullenker rundt håndleddene, er kort sagt helt up to date, og selvsagt svensk. I høytaleren bak ham høres en dårlig parodi på musikk. Og så jeg som elsker musikk. Jeg er fullstendig altetende hva musikk angår. Hører på begge deler, både country og western. Hva har skjedd med tiden spør jeg igjen?

Alfonso blander rart pulver med forskjellig lukt og utseende. Maskinene hans lager lyder, mens det tyter damp ut av dem. Alt mikses i hop i et glass før det serveres med sugerør. Han kan alt og det meste om håndtverket sitt og dyktigheten hans er sannsynligvis på høyde med det beste i utlandet.

Bare ikke be om en kopp kaffe. Det vet han ikke hva er. Da blåser han alle sikringer og himler med øynene. Jeg føler meg gammel!

Vårherre og de fordømte småhårene

Under en kaffepause på jobb tidligere i uka kommenterte en kollega at det eneste som er 

Vårherre og de fordømte småhårene

Jeg ble en gang utsatt for et stygt pek, et overgrep nærmest, ja det var vel egentlig en krenkelse. Det var konfirmasjonsdagen min og en eller annen, jeg mistenker en onkel, ga meg en barbermaskin i gave. Å stå der med en barbermaskin uten antydning til hår i ansiktet, mens de voksne rundt smilende så på var ydmykende. Senere har dette med skjeggvekst endret seg, men bare for å ende opp med nye ydmykelser, dette kommer jeg tilbake til.

At Vårherre har humor er dessverre altfor åpenbart. Han tok mann og kvinne, to vesener fra ulike solsystem, ga dem evnen til å sjekke hverandre opp og produsere barn, men ikke evnen til å forstå hverandre. Deretter satte han dem sammen på jorda og overlot dem til seg selv. At hans humor skulle være så vidt ondskapsfull hadde ingen trodd, og slett ikke jeg der jeg sto i findressen med strukturbehandlet hår, forøvrig en forbannelse min mor bidro med for ytterligere å sementere ydmykelsen jeg kjente på. Der jeg stod på det som egentlig var ment å skulle være en fin dag, min egen dag, og så på en ny barbermaskin kunne jeg konstaterte at det ikke var noe som helst grunnlag for å sette inn batterier og skru den på. Der og da slo det meg at Vårherre ikke lo med meg, men av meg.

Senere endret dette seg. Hårene vokste både her og der, ja et øyeblikk tenkte jeg at alt ville ordne seg til det beste, men nei. Saken er den at enkelte ikke eier sans for å stoppe mens leken er god. Se bare på den stakkaren på Titanic som forsiktig ba om litt mer is i drinken. Gud har en vei å gå her. Hadde man kunnet fått leve i fred og ro med anstendig skjeggvekst, hår på toppen og normalt begrenset hårvekst på legemet forøvrig hadde jeg vært fornøyd, men nei.

Det dreier seg selvsagt om de fordømte småhårene som med årene har en stygg tendens til å dukke opp og lage ugagn på steder de slett ikke hører hjemme, litt som Elon Musk og Donald Trump. Hår i nesa for eksempel. Hva er egentlig grunnen til at vi får hår i nesa? De er kun i veien. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal vokse buskas i nesa. De kiler når du puster. Smertefullt er det også når en rykker dem ut. Likedan er det med hår i ørene, noe som også er å anse som et alderstegn. Er det ikke ille nok om vi skal bli eldre, med de plagene det medfører, om vi ikke i tillegg skal slite med hår vi ikke engang ser slik at de kan fjernes på anstendig måte.

Selv har jeg fått nedsatt hørsel og medfølgende høreapparat i aldersgave av Sjefen. Det er jo direkte selvmotsigende å samtidig gi meg hår i ørene noe som ikke akkurat bidrar til bedre hørsel. Hvis han på denne måten prøver å si meg noe hører jeg det jo ikke med ørene fulle av hår. Hadde de blitt lange nok til å danne grunnlag for en bedre hentesveis, hadde muligens ikke Donald Trump sett slik ut som han gjør. Jeg tror helt seriøst det hadde hjulpet om han kunne gredd nesehårene bakover og ørehårene oppover. 

Hadde det enda vært noenlunde enkelt å fjerne dem hadde saken stilt seg annerledes, men slik er det ikke. Nese og ørehår er nevnt og burde i seg selv si sitt om saken, men det stopper ikke der. Hvilken nytte har man av hår på ryggen egentlig? Man når knapt nok å klø seg på ryggen, stiv som leddene er blitt, om man ikke skal prøve på pinsettgrep med bind for øynene på baksiden av kroppen. Her har Gud begått en feilvurdering i skapelsesprossessen.

Så er det en annen plass på kroppen vi helst ikke snakker om. Nedentil finnes det et redskap både fruen og jeg har hatt et godt forhold til gjennom årene. Det er bare det at hårveksten med årene gjør at det stadig vekk må trimmes om man skal få noen glede av saken. Som det etter hvert har blitt er det ikke alltid like innlysende at det finnes noe der nede i en jungel som vokser som ugress. Så er det også slik at genitalier og skarpe redskaper er størrelser som ikke på noen som helst måte er kompatible. Et lite feilskjær her vil være fatalt. Her snakker vi om konstruksjonsfeilen fra helvete. Man skulle tro at franske bildesignere hadde vært inne i bildet.

Frisøryrket er et respektabelt yrke, ja et viktig yrke også. Likevel kan jeg ikke unnlate å tenke på om denne yrkesgruppen ikke sniker seg unna sitt samfunnsoppdrag? Jeg tenker at det mangler noe i tilbudet deres. Når det lugger når man sitter på ramma og trykker, burde frisøren se et marked. Her bør profesjonen skamme seg for sin unnfallenhet. Jeg regner med at dette kommer inn i læreplanen på FBIE umiddelbart. Ser et marked for frisører sammen med private gynekologer. De kan spare investeringer ved å bytte på å bruke gynekologstolen.

Jeg vet ikke helt hvordan damer egentlig har det med disse sakene, men antar de løser det  meste med brasiliansk voks eller lignende. De liker jo å påføre seg selv kroppslig smerte, med napping av øyebryn og annet. Dette med damer og kroppshår kan jeg ellers lite om, men jeg vet i hvert fall hvordan man best kvitter seg med sjenerende kjønnshår. Det er bare å trekke pusten dypt og så spytte dem ut mellom tett sammenpressede lepper.

Denne og mer på vidarsfunderinger.blogspot.com

Diagnose HAD

 

Diagnose HAD

 

James Ussher var en irsk erkebiskop og teolog som på 1600-tallet ble regnet for å være en betydelig lærd i sin samtid. Mest kjent er han for å ha tidfestet jordens skapelse. Han beregnet dette etter alle datidens kjente parametre og kom frem til at jorden ble skapt kl. 18.00 den 22 oktober 4004 år før Kristi fødsel. Dette som følge av en gjennomgang av alle generasjonene i Bibelen tilbake til Adam sammenlignet med det man visste om Egypts historie. Han var ikke alene om å beregne slik. De vi kjenner, som forsøkte, fikk stort sett ulike datoer og klokkeslett, men alle var ganske enige om jordens omtrentlige alder, ca. 6000 år. Dette var rådende vitenskap anno år 1650.

 

Etter hvert fant man det vanskelig å stole på Bibelen, som jo er basert på tro. Niels Stensen formulerte i 1679 prinsippet om at de underste fossiler er eldre enn de man finner øverst. Allerede her fikk man dokumentert at alt ikke ble skapt samtidig. Man begynte å ane at Bibelen neppe var helt pålitelig. Darwin fant med sin evolusjonsteori at jorden måtte være betydelig eldre enn man trodde da. Derfra har forskere vært innom saltmengde i havet, radioaktivitet, via norske mineraler og mangt annet, før vi i dag kan slå fast at jorden er ca. 4,55 milliarder år gammel. Vi har dokumentert funn av mineralet zirkon i Australia som er 4,4 milliarder år gamle. Vi vet mer om hvor gammel jorden er nå. Den er betydelig eldre enn et bibelsk studium tilsier.

 

Det er mangt vi kan bruke for å dokumentere ting vitenskapelig. Vi vet for eksempel at når hunder drikker, skjer dette ved at de ruller tungen bakover, jepp, du leste riktig. De ruller tungen bakover, og får slik vann inn. Dette dokumenterer vi enkelt i dag ved hjelp av sakte film, noe vitenskapen har utviklet. Begrepet vitenskap er noe vi bruker når vi kan slå fast at noe er nøyaktig slik og vi kan bevise det. Når ting er vitenskapelig bevist er det sånn, helt uavhengig av hva du selv mener og tror.  For å komme hit ligger det et massivt forskningsmateriale til grunn, man bygger på tidligere forskning, bruker nyere teknologi og så beviser man funnene.

 

Felles for vitenskapsmenn er at de gjerne har peiling på faget sitt. En professor behøver ikke å ha særlig god sosial intelligens eller politisk innsikt, enn si selvinnsikt, men han har greie på sitt fag, det er derfor han har et professorat. En professor i kjernekraft vet betydelig mer enn oss andre om kjernekraft. Det må du leve med selv om du googler masse og er aktiv på facebooks debattsider, men selv om en er professor i raketteknologi betyr det ikke at man er ekspert på politikk, økonomi eller eldreomsorg. Det må professoren leve med uansett hvor aktiv han er i debattfeltene.

 

Vitenskapen har hjulpet oss fremover. Vaksiner har gjort at barnedødelighet er kraftig redusert. Legevitenskapen gjør at langt flere overlever tidligere dødelige diagnoser. Ny teknologi i biler reduserer faren for alvorlige ulykker dramatisk idet teknologien i bilene  reagerer hurtigere og bedre enn sjåføren. Om uhellet likevel skjer har vitenskapen hjulpet oss ved å utvikle systemer som gjør at sjansen for å overleve er større enn tidligere.

 

Der vi tidligere definerte verden og vitenskapen ut fra hva Bibelen, har vi kommet langt ved at vi aksepterer fysikkens lover og forholder oss til dem. Newtons tredje lov er uomtvistelig: Om to identiske biler under nøyaktig like forhold kjører mot hverandre i 80 km/t og frontkolliderer, tenker man gjerne at kollisjonen blir dobbelt så kraftig, altså til sammen 160 km/t. Slik er det ikke. Newtons tredje lov beviser at kollisjonen fortsatt tilsvarer 80 km/t. Prinsippet er at kraft og motkraft alltid virker på to forskjellige legemer, er like store og motsatt rettet. Den samme Newton formulerte også loven om gravitasjon. Alle visste allerede at et eple faller til jorden når det løsner fra treet. Newton beviste hvorfor det skjer.

 

Newton er et eksempel på hvordan vitenskapen utvikler seg og beviser sannheter for oss. Sent i livet skal han ha uttalt: «Dersom jeg har sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers skuldre», han viste til Descartes, Kepler og Galilei. Han innehadde dermed også en sjarmerende grad av ydmykhet og fremstår i ettertid som en vitenskapsmann som hadde sosial intelligens, i motsetning til mange deltakere på facebooks debattsider i dag.

 

Vi er altså kommet dit at til og med Kirken erkjenner at vitenskap og tro er forskjellige størrelser. En kristen kan tro at Jesus ble unnfanget ved jomfrufødsel. Andre mener at Maria hadde en god forklaring og at Josef var lettlurt eller tilgivende, kanskje begge deler. Vi aksepterer at noen tror og vi lever godt med det. Problematisk blir det når tro får styre samfunnet. Been there, done that, got the T-skirt. Det fungerer særdeles dårlig.

 

Herfra skulle man tro at verden går fremover ut fra erkjennelsen av at når vi kan dokumentere noe vitenskapelig er diskusjonen over. Eia var vi der, som vi synger i salmen. For noen år siden gestaltet Bjørn Sand Stutum. Stutum postulerte at det ikke var farten som drepte i trafikken, det var bråstoppen. Han sluttet etter hvert å gestalte figuren da han oppdaget at mange var så tjukke i hodet at de var enige med Stutums rare meninger og ikke forsto at det hele dreide seg om humor. Det blir som å ironisere til gærninger på yttersiden av politikken, det hjelper ikke, de blir bare glade for at du endelig har blitt enig. Det finnes politikere som forvalter et nesten stutumsk forhold til vitenskap. Man bør alltid være skeptisk til mennesker som fremsetter postulater og senere viser til dem som kilde.

 

La oss ta vaksiner. Vaksiner virker. Vaksiner har hjulpet oss enormt mye. De har ofte bivirkninger, men summen er at de redder ufattelig mange flere enn de som rammes av bivirkningene. Dette er noe vi vet, det er bevist vitenskapelig. Her legger vi selvsagt til at for de som rammes av eventuelle bivirkninger er dette trist. Om noen dør av bivirkninger er det en katastrofe for de pårørende. Ingenting av dette kan likevel rokke ved det faktum at vaksiner virker. Det er derfor vi bruker dem, det er også en grunn til at vi opplyses om eventuelle bivirkninger ,slik kan vi ta kvalifiserte valg.

 

Likevel finnes det mennesker som ikke tror på dokumentasjon. Det er som å si at jeg ikke tror på gravitasjon. Hopp ned fra en ti etasjes bygning og forsøk etterpå å hevde at du ikke tror på gravitasjon. Det er helt på linje med å tro det ikke er farlig å kjøre i fylla når vi kan dokumentere at 20% av ulykkene med dødelig utfall skyldes kjøring i beruset tilstand. De kan jo dermed argumentere med at 80% av dødsulykkene skyldes edruskap. Det er vanskelig å diskutere med mennesker som tenker sånn.

 

Menneskene som tenker sånn har gjerne en ide om at det er den dype staten som står bak vitenskapen. Deep State har en plan som de har avslørt. Kommer det fra det offentlige, er det fake news. Rådmannen må gå, det er jo som regel han som er skyldig. Vi snakker her om konspirasjonsteoretikere. De er sikre på at om noe kommer fra det offentlige, samt er vitenskapelig fundert, må det være en skjult agenda. Den eneste dokumentasjon de gjerne har er en aldri sviktende tro på egen fortreffelighet, eller det de kaller alminnelig folkevett, noe som dessverre ikke er så alminnelig mer.

 

Tilbake til vaksiner. Om du av en eller annen grunn er skeptisk til vaksiner er det helt greit. La oss si at du er bekymret fordi det finnes bivirkninger. Kanskje mener du at ungene har godt av selv å utvikle immunitet. Du vil vente og se om forskningen blir sikrere. Kanskje vil du vente til det kommer en ny og bedre vaksine. Kanskje er du bare engstelig for vaksiner eller redd for sprøyter. Alt dette er greit. Du er ikke dum, bare skeptisk. En ganske normal menneskelig reaksjon.

 

Men la oss ta en sjekk. Du er skeptisk til vaksiner fordi:

 

-        Du tror vaksiner inneholder rottegift for å ta livet av oss.

-        Du tror Deep State har puttet 5G inn for å kontrollere hvor vi er til enhver tid.

-        Du mener Deep State bruker dette for å merke oss slik at de kan bytte oss ut med muslimer.

-        Du tror du kan overvåkes av myndighetene gjennom ting de har puttet inn i vaksinen.

-        Du tror Deep State gjennom vaksinen endrer ditt DNA slik at du lettere kan håndteres.

 

Om du bare er skeptisk kan du slappe av, du helt normal. Om du derimot kan krysse av for et eller flere av punktene ovenfor, er det grunnlag for å stille diagnose HAD (Helt Alminnelig Dum). Om det senere utvikles vaksine mot idioti og dumhet, vil det ikke hjelpe deg. Du er alt for dum til å ta den uansett.