toleranse tross dumme mennesker.

Verden er, som tidligere nevnt, befolket med store mengder direkte dumme skapninger. Noen viser dette med for eksempel en hang til å skjemme seg ut ved å heie på Liverpool og andre merkverdige lag. Atter andre kjøper fransk bil, mens de dummeste blant oss faktisk bytter inn sin gamle franske bil og kjøper en ny. Ikke alle som fant opp kruttet med andre ord.

(Visse ting kjøper man bare ikke)

Nå skal ikke jeg på noen som helst måte snakke nedverdigende om disse merkverdige skapningene, Guds barn, som de jo også er. Det at de finner på alle disse rare tingene viser jo at Gud også har en mening med dumme folk. Det blir litt som rap musikk. Gud mener nok at også idioter har rett til sin egen musikk. Da er det godt at jeg er så tolerant hva alle ting angår. Spesielt hva gjelder musikk. Jeg hører på absolutt alt, både country og western.

Nei, det er viktig at vi aksepterer andre for hva de er og lar folk drive med sitt. Man skal ikke håne folk for spesielle interesser. Nå ser jeg bort fra mennesker med tatoveringer selvsagt. Folk som stikker hull her og der på kroppen , for så å putte ringer inn i hullene, er heller ikke blant de skarpeste knivene i skuffen. Men utover dette skal vi akseptere alle.

(Du finner hverken jomfruer eller vise menn i Harstad)

Ja, nå der det jo slik at folk fra Harstad også er vanskelig, både å integrere og å forstå. Det anses jo også bevist at Jesus ikke kunne vært født i denne byen. Dette fordi det har vist seg totalt umulig både å finne jomfruer og tre vise menn her. Men greit nok. Folk fra andre byer kan være greie nok, når man ser stort på det, og det gjør jeg jo oftest.

Det kan jo være greit å ha nevnt folk som spiller volleyball da. Spesielt menn, som bedriver dette underlige ballspillet hvor det ikke er tillatt med skikkelige taklinger. Egentlig er det bare et skalkeskjul for gutter som liker å klappe andre gutter på rumpa. Litt som golf. Et spill konstruert for at tøysegutter skal få gå rundt i rare klær med hanske på den ene handa. Men, igjen, dette skal vi akseptere, det skulle da bare mangle. De kan sikkert være greie mennesker de også, når de bare ikke leker idrett.

Det er også av største betydning at vi aksepterer og respekterer at folk kan ha ulike syn på alt fra politikk til estetikk. Selvsagt. Det er jo selve kjernen i vårt demokratiske system at vi innehar denne toleransen. Nå fritar jo ikke dette folk som er uenige med meg fra å være fullstendig idioter, men det er jo tross alt et valg de selv tar. Men utover slike trivialiteter både aksepterer, respekterer og tolererer jeg alle. Som min gamle fenrik på befalsskolen en gang uttrykte det: "Jeg driter i om dere er svarte, hvite, røde eller gule. For meg er dere alle avskum!"

Det er så utrolig viktig at vi tolererer  og aksepterer hverandre. Folk med manglende toleranse er jo en fare for oss alle. Hvor godt ville det ikke vært om alle var som meg? Bare vennskap og fordragelighet, selvsagt uten tatoveringer og piercinger, men så uendelig mye bedre naturligvis.

I all denne panegyriske og rettmessige balanserte hyllest til min måte å se verden på må det likevel nevnes en type mennesker det er vanskelig å ta på alvor. dette dreier seg selvsagt om de som går rundt med digre øretelefoner over hodet. Det ser bare så dumt ut at det er til å gråte av.

(Naturen utrydder nådeløst de som ikke tilpasser seg)

Dette er naturens måte å gripe inn ovenfor dumme mennesker. Det viser til fulle at Darwins utviklingsteori er riktig. Mennesker som vaser rundt i trafikken med digre klokker på ørene, ser ikke bare dumme ut, de er på toppen i ferd med å utrydde seg selv.

Til tonene av, hva det nå måtte være på full musikk, vandrer de rundt i gatene totalt ute av stand til å høre bilene som er i ferd med å kjøre dem ned. Slik vil hodetelefongenerasjonen utrydde seg selv. Det verste er at noen av dem faktisk vil kunne bli påkjørt av franske biler. Her snakker vi den ultimate ydmykelse.

Men dere får meg, som sagt ikke, på noen som helst måte, å snakke nedsettende om hverken dem eller andre mennesker. Det skulle virkelig tatt seg ut.

Gamle visdomsord

"Spis maten din! Tenk på de stakkars små negerbarna i Afrika!" Dette er ikke tull og tøv, det er direkte sitat fra hva min salige bestemor stadig gjentok når du ikke renset tallerkenen for sildegrynssuppe. De sa så mye, de eldre, før i tiden. De sier sikkert mye rart nå også, men siden avstanden fra den alderen jeg er i stadig minsker med hensyn til det å bli vurdert som eldre, tenker jeg ikke så gjerne på det.

(Du får mark i magen av å spise snø???)

Du må for all del ikke spise snø, da får du mark i magen. Dette mantra vokste jeg opp med og hadde dårlig samvittighet siden det var det man gjorde vinteren igjennom. Bare det å si sånt til barn medfører automatisk at den uønskede handling gjennomføres. Alle visste vi at det ikke var lurt å slikke på metall når det var 20 minus. Hadde foreldrene mine hatt vett til å holde kjeft er det mulig jeg aldri hadde funnet det ut.

Hvor mange har vært hos legen og plukket erter ut av ørene. Svaret er selvsagt at det gjelder alle som hadde foreldre som advarte mot å putte erter i ørene. Jeg har forsøkt å pålegge mine barn å putte erter i ørene. Dette har fungert utmerket. Behøver ikke tenke på erter som et øreproblem.

"Du må ikke sette deg på steiner om våren", sa alltid bestefar. Dette skulle visstnok medføre noe som het "telladunst, i dagens vokabular betyr dette at du blir kald i ræva og blir du det kan du bli syk. Du kunne også få jorddunst og forskjellige typer dunster. Det var i det hele tatt veldig mange ting man måtte passe seg for.

Nå viser det seg at mye av disse gamle læresetningene bare var det rene vissvas. Vedder på at det ikke hjalp eventuelle sultne barn i Afrika det minste om jeg spiste all maten. Det eneste det medførte for meg var en livslang aversjon mot sildegrynssuppe. Jeg skal dog medgi at jeg er nøye med å få i meg den siste sauserest fra biffen, man er jo ikke helt sikker på om det ikke hjelper en sulten stakkar. Alt for Afrika.
(Drikk opp konjaken med en gang)

Hvorfor fikk vi ikke flere råd som var virkelig nyttige? Hvorfor lærte ingen meg at det er viktig å drikke hele konjakflaska med en gang? Dette vet jeg fra livets harde skole. Jeg fikk nemlig en gang ei flaske av en kompis. Heldigvis drakk jeg hele greia før jeg syklet hjem. Det var jammen lurt, for jeg tippet 6-7 ganger før jeg kom meg hjem. Tenk om jeg hadde hatt den fulle flaska med da, den hadde garantert knust.

Heldigvis var det noen visdomsord som var virkelig vise. "Bærer snøen en voksen mann Sankthansaftenen blir det sen vår". Dette står seg godt den dag i dag. Likedan kan man virkelig dumme seg ut om man tar med loff til Lofoten. Og så skal man ihvertfall ikke kaste agurk når man sitter i drivhus! At politikk er de umuliges kunst bør hugges i sten.

Før jeg egentlig visste hva det betydde, lærte jeg at man ikke skal ha stående samleie. I min læstdadianske hjembygd visse man meget vel at dette kunne føre til dans. Hev du deg ut på den galeien ble det gjerne "Oa hela natten...." Og det skulle vel tatt seg ut.

Kvinner og hinting

Hva er det egentlig med kvinner og hinting? Hvorfor denne utrolige angsten for å spørre rett ut, evt si fra hva de mener? Hvorfor skal alt pakkes inn, hintes om, og i grunn gjøres komplett uforståelig for en stakkars mann å forholde seg til?

Hva er egentlig galt med klar tale? Hvorfor ikke bare si det en mener uten å, på forhånd,legge inn alle ting som kunne misforstås om en snakket rett ut? Dette er en av de tingene som gjør at jeg forstår at Vårherre har humor. Han valgte å skape to forskjellige arter, ga dem muligheten til å formere seg videre, men ga dem ingen som helst mulighet for å forstå hverandre. Vedder på at han hver dag sitter på en sky, mens han dingler med beina, tar seg en øl, og ler ræva av seg over alt han stelte i stand med denne ordningen.

For oss menn er verden temmelig lettforståelig. Damer kler seg opp foran venninner, spør hvordan de ser ut og alle lyger så det renner og sier den oppkledte er vakker, sexy, og så videre. Om jeg feks kler på meg nye klær (Gud forby), og spør kompiser (igjen Gud forby) hvordan de synes jeg ser ut ville svaret vært like enkelt som sant: "Du ser jævlig ut, og stygg er du også", så ville vi ledd masse, tatt oss en øl og fortsatt med å se fotball.

Verden er enklere for menn. Damer skal alltid komplisere alt til det ugjenkjennelige. En venn av meg var på tur til hytta med madamen. Må selvsagt anonymisere stakkaren ellers ville både han og jeg fått et lite helvete med fruen hans som selvsagt ikke ville forstått noe som helst. Vel. Fyren kjører mot Ballangen en varm sommerdag. Fruen sier at det hadde smakt med en is, hvorpå han nikker, er enig og kjører videre til hytta. Da han senere spurte hva hun var så sur for fikk han selvsagt så det holdt.

Hadde kjerringa villet ha is kunne hun ganske enkelt spurt rett ut om han kunne kjøpe is. Han hadde selvsagt gjort det umiddelbart. Hadde hun brukt imperativ og sagt: Kjøp is! Nema problema. Han hadde stoppet, kjøpt is og alle ville vært glade. Istedetfor kom hun med denne håpløse hintingen og satte ham i en umulig situasjon. Han var jo enig for svarte.

Vi blir aldri riktig forstått. Det er det som er problemet. Sitter en stakkar på puben og drikker seg i senk kan du ta deg fan på at det er fordi kjerringa ikke forstår ham. Om det ikke er det som er saken er det like sikkert at han drikker fordi kjerringa faktisk forstår ham. Da er alt håp ute.

Kjære vakre, snille kjerringer både her og der. Her er noen råd som dere selvsagt ikke vil følge, men det hadde helt klart hjulpet. Ikke spør om vi synes dere ser like ung ut som da vi traff dere. Dere setter oss i en umulig situasjon. Lyver vi, nekter dere å tro oss, og vi må vikle oss inn i en håpløs løgn vi aldri kommer ut av. Snakker vi sant, går det til helvete.  Dere ser ikke like unge ut lengre. Glem det! Vakre? Javisst, men ikke like unge.

Spør for alt i verden ikke om vi synes dere er like slanke og veldreide som da vi traff dere. Dette er enda verre. Hvis vi ikke lyger her, blir dere enten voldelige, eller begår selvmord. Ingen av delene er særlig tiltalende. Hvorfor skal det gnages i eningen om hvorvidt vi er glade nok i dere? Er dere gift bør det holde det som ble sagt foran alteret. Dette gjelder inntil noe annet utrykkes rett ut. Enkelt og greit. Er dere ikke gift er det bare å fri. Da får du høre en gang for alle at han er glad i deg, med presten som vitne og det burde holde.

Vil dere ha oss glade og fornøyde er det temmelig enkelt. Skru på TV, gi oss en øl og la oss se fotball i fred. Ta dere gjerne en paracet og vær litt rimelig (Hei, jeg hintet:-))) en og annen kveld. Lat som dere er enige når vi forteller at dommerjævelen er korrupt. Gjør dette, snakk rett ut, spør rett ut og dere vil finne at vi faktisk ikke er så verst. Til menn å være altså.

Rævfrisører søkes

Herrens visdom er i sannhet stor. Det er ikke gitt oss mennesker å stille spørsmål ved Hans planer for oss her på jord. I sin uutgrunnelige visdom finner han på litt av hvert for at vi skal finne vår plass her på planeten Tellus og hvordan våre liv skal leves.

Han har skapt oss og må nok kunne sies å ha vært ganske så fornøyd med resultatet. Det er nok derfor han lagde så jævlig mange av oss. Alt i alt må vi vel, tross antallet, kunne si oss relativt fornøyde. Ja, med oss som vesener tenker jeg.

(Overlegen hjernekapasitet gjelder ikke de med franske biler)

Kroppene våre er fantastisk. Vi evner å tenke og løse problemer, ihvertfall de fleste av oss. Vi står skyhøyt over dyrene ved hjelp av pinsettgrepet og en overlegen hjernekapasitet. Dette siste gjelder selvsagt ikke de som konstruerte franske biler, ei heller de som kjøper dem. Men vi virker ganske greit ellers.

Det er lite å sette fingeren på når det gjelder kroppen vår og hvordan den fungerer når alt virker som det skal. Saken er likevel det at alt ikke nødvendigvis gjør det. Ihvertfall ikke med årene, for ikke å si hårene.

(årene, eller skal vi si hårene, går)

Det har seg slik at etterhvert som årene går forsvinner hårene. Ihvertfall på hodet. Nå ser dette ikke ut til å gjelde meg selv i nevneverdig grad, men jeg ser rundt meg og skjønner at klokskapen hos mine medmennesker må være stor. Mange har så stor hjerne at hodet har vokst gjennom håret. Kort sagt; de blir skallete. Jepp. Hårene på toppen forsvinner.

Men igjen, Herrens veier er uransakelige. I sin ufattelige visdom har han sett denne lille defekten og kompensert for den. Mens hårene forsvinner der oppe kan du ta deg fan på at så ikke er tilfelle lengre ned. Der gror det villig vekk. Kanskje ikke rart siden vi jo daglig gjødsler.


(Noen gjør det beste ut av det)

På framsiden, nede altså, kan man jo relativt greit klippe det vekk. Det kan i grunn være skremmende idet skarpe gjenstander og genitalier definitivt ikke bør treffes. Men vi får til å røske vekk det vi trenger slik at snurrebassen atter kan skues, med mindre ølvomma, som gjerne også vokser med alderen, er i veien.

Noe helt annet er det på den andre siden. Den siden vi sjelden er på, altså baksiden, med vekt på bak.  Ræva altså. Her gror det selvsagt til i et alarmerende tempo. Det er her jeg må få driste meg til å spørre Skaperen om han kanskje hadde en litt dårlig dag på jobb. Hvordan i svarte skal en stakkar greie å klippe/barbere det vekk baki der? Med mindre du er slangemenneske er det en høyrisikooperasjon.

Før du vet ordet av det har saksa forsynt seg med litt mer enn bare hår. Og om dette skjer, hvordan i helvete skal du greie å få et plaster på? Glem det. Her har nok Sjefen rett og slett sovet i timen.

Så kunne man kanskje tenke seg at menneskene hadde funnet løsninger selv. Vi har jo frisørsalonger, stylister og slikt. Men jeg har til dags dato aldri sett eller hørt om salonger som gjør et ærlig arbeide med å renske opp i den urskogen ræva etterhvert representerer. I stedet må vi gjemme oss i dusjen og håpe saksa bare tar det du ønsker, men sikker er du aldri. Og skulle den ta mer enn som så må du lide i stillhet. Du går aldri til legen og sier du har klippet deg selv i ræva. Selv om legen ville forstått deg godt, gitt at han var en mann, ville han aldri gitt uttrykk for det heller.

Hvorfor kan ikke de der frisørene også frisere der det trengs. I verste fall kan jeg klippe meg selv på hodet uten å klippe av meg hodet. Ræva derimot er en annen skål. Det er rævfrisører vi trenger. For ikke å snakke om hårvask da. Vi trenger selvsagt syresjampo før klipping der nede, men vi trenger klipp!

Min oppfordring gå herved ut til alle dere som klipper og friserer. Sett i gang med det samme. Få plakatene opp og finn en pris, vi betaler selvsagt nesten hva som helst. Bare husk at taushetsplikten må være absolutt.

Missing link

Hils på flatormen. I henhold til norske forskere er det denne lille krabaten som er vårt felles opphav. Jepp. Vi snakker om en ny stor oppdagelse og skal vi tro forskerene dreier det seg om intet mindre enn the missing link
(vår felles forfar)

Stor er den ikke, og den lever rundt oss nesten overalt der det er gjørme, vannpytter, eller i fjæra. Den må ikke forveksles med halvnavnebroren flatlusa. Sistnevnte trives rett nok også på mørke, varme og gjerne fuktige steder, men like er de ikke. Sjansen for at fruen forstår deg er nok temmelig mye større om du kommer hjem og forteller at du har med deg en flatorm, hvis alternativet er flatlus. På den annen side er det også mulig at fruen forstår deg om du kommer hjem med flatlus også. Muligens ikke den forståelsen du håpet på, men likevel.

Saken er den at den lille rakkeren er bindeleddet mellom de vannlevende organismene, og de som vi senere finner igjen i oss selv. Den er et rovdyr som lever av andre, enda mindre organismer. Du har nok trådt på den utallige ganger, men neppe drept den. Dens form i forhold til hvor den lever gjør at det er nesten umulig ved fysisk påvirkning å knerte forfaderen.

Det mest interessante er likevel hvordan den spiser. Den har faktisk bare en kroppsåpning. Til gjengjeld er denne betydelig mer i bruk enn hver av våre tilsvarende åpninger. Når flatormen fanger et bytte, suges det inn i munnen. Deretter trekkes den næring som måtte finnes ut av byttet, før restene spyttes ut av den samme munnen.

Snakker om kinderegg. Spise, tisse og bæsje med samme munn. Det er her jeg finner endel fellestrekk med endel politikere (faktisk også bloggere, selvsagt alle andre enn meg selv), som evner å prate utrolig mye dritt. Dritten kommer faktisk fra munnen, akkurat som hos flatormen.

( nær slektning av flatormen, dritten kommer ut samme vei som maten)

Flatormen er dermed selvsagt årsaken til at vi har produkter som demper dårlig ånde på markedet. Du skal jaggu være nøye med tannpussen for å unngå en bedriten ånde hver gang du åpner kjeften om det er slik at du driter med den også. Forskningen sier lite om hvorvidt dårlig ånde berører flatormens sexliv. Faktisk har jeg ikke funnet ut noe særlig om ormens sexliv.

Dette overlater selvsagt endel til fantasien. Jeg tenker at kjønnsreferanser spiller liten rolle hos flatormen idet den selv åpenbart til enhver tid kan definere hva kroppsåpningen egentlig er akkurat nå. Dette høres slik sett utrolig praktisk ut. Enhver ide om homifil eller ikke spiller ingen rolle. Der den ene later som om det er oralsex, kan den andre kose seg med et langt kyss. Eller for den saks skyld kan en skikkelig streit flatorm kose seg med et samleie med fruen, som egentlig heter Arnt og liker å bli tatt i toern. Utrolig praktisk med andre ord.

Så kan man kanskje si at det hadde vært greit om forskerne snarest finner ut mest mulig om sexlivet til flatormen. Det er endel ting som på ingen måte best overlates til fantasien.

Om å bli eldre

Kveldssol rød gir morrabrød, slik lyder et kjent, gammelt ordtak. Vel, det skal vel kanskje sies at det er en smule omskrevet av meg selv og dermed hverken gammelt eller særlig kjent. Nå blir det sikkert veldig kjent.

(Ikke lett å morrapisse med morrabrød)


Det skal vel også sies at det er en smule upresist idet man enda ikke er passert den alderen da morrabrød serveres rykende ferskt hver morgen enten man vil eller ikke. Det serveres fortsatt og om det ikke ryker er det ihvertfall 37 grader og står i noe mer enn det. Likevel har alderen betydning siden armstyrken har avtatt til et nivå hvor man ikke lengre greier å banke det ned like effektivt som før. Dette kjenner nok mange seg igjen i.

Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knytte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede? Slik lyder et av mine favorittsitater fra salige Karsten Isachsen. 

Det er ikke alltid like lett å bli eldre når en ser ungdom trave forbi spretne og spreke. Stadig blir man formant at jo eldre man blir jo viktigere er betydningen av helsekost. Det er nok det dummeste jeg har hørt. Jo eldre man blir jo større er behovet for konserveringsmidler sier nå jeg.

Stadig kikker jeg på speilet og spør -Speil, speil på veggen der----hva fan skjedde? Svaret gir seg selv, man blir eldre. Ikke så gammel at det er noe problem å snakke om, men nok til at man tenker over det. Ennå har jeg ikke begynt å lese dødsannonsene med interesse.

(speil, speil på veggen der)

Noen har sagt at det er på kona man ser hvor gammel man er. Ok, det er jeg som har sagt det, men da i lystig lag og ikke offentlig. Derfor kunne jeg aldri drømme om å si det her heller. Det skulle tatt seg ut. Nei, både jeg og fruen er så unge at det er en fryd. 

Likevel er det ikke til å komme fra at bildet overfor forteller sin historie både ubønnhørlig og dystert. Menn på min alder må nok innse at testosteronnivået har sunket endel med årene, selv om noen gjør sitt beste for å skjule det. Sixpacken har jeg fortsatt, men ikke der den var før. Nå finner jeg den i kjøleskapet. 

( alternativ til sixpack i kjøleskapet)

For damer på min alder er det ikke til å komme fra at noe skjer med puppene, for eksempel. Man kan kanskje si at de har en tendens til å bli mer og mer navlebeskuende med årene. For oss gutter er det dessverre motsatt. Der vi før var svært navlebeskuende går det motsatt vei.


Nei. Det er nok like godt å erkjenne at årene har kommet og vil fortsette å gjør det. Kroppens endringer kommer snikende om vi vil det eller ei. Det er ikke derimot sagt at det samme skal gjelde sinnet. Selv har jeg en følelse av enda å ha et stykke å gå før jeg blir eldre til sinns, for ikke å si voksen til sinns.

Mennesker er utrolig dumme

Gud  må elske dumme mennesker. Det er derfor han skapte så mange. Mennesker er utrolig dumme. De kan finne på de merkeligste ting. De spiller volleyball, golf, kjøper franske biler, begynner å røyke hasj, eller gjerne en kombinasjon av disse tingene. Det er ikke rett av oss andre å se ned på dem av denne grunn. Snarere tvert i mot. Dumme mennesker beriker samfunnet. De gir oss noe å le av. Og vi vet jo alle at det er langt morsommere å le av noen enn med noen.

Personlig har jeg mange dumme venner. Jeg har en kollega og kompis, som etter å ha havarert sin forrige franske bil, til og med kjøpte en ny fra samme land. Dette betyr selvsagt ikke at jeg ser ned på ham. Nei det skulle tatt seg ut. Hans bilproblemer er en kilde til stadig glede for meg og jeg håper han kjøper enda en når den nye han har nå konker, som den jo uvergelig vil.

Noen dumme mennesker er dummere enn andre. Gutter med hestehale og ankelsokker selvsagt høyt opp på skalaen her. Jeg nevner ikke engang gutter som sagger, bortimot toppen av idioti. Men påpeke det, si det til dem? Nei takk. Ikke meg. Det ville jo være fordomsfullt. Til det er jeg altfor mye av en menneskevenn. Nei la folk være dumme. Det gir oss, som nevnt, utrolig mye å le av.

Noe av det morsomste dumme mennesker gjør er når de ikke forstår at de er riktig dumme og forsøker å agere som om de faktisk ikke var dumme. De begynner gjerne å skrive leserinnlegg i aviser. Her treffer du kongene av dumme mennesker. En høydare her er diskusjonen om hvorvidt det er riktig å kaste hundedrittposen i andres søppel.

Tenk dere en person, dum selvsagt, som går tur med plendriteren sin, gjerne en sånn tibetansk teppetisser, porsjon frikasse, tulipansk neserytter, Californisk cocksuckerterrier eller hva de nå heter. Fyren er selvsagt snill, selv om han er dum. Hvorfor han er dum vil straks åpenbare seg. Mens han nå henger der i båndet bak den uregjerlige bjeffomaten i fri dressur, setter kjøteren seg selvsagt ned for å drite. Som den snille, veloppdragne personen han jo er, tar han straks frem drittposen og plukker opp bæsjen. Deretter knytter han plastposen samvittighetsfullt igjen, før han setter posen fra seg i veikanten sånn at vi kan være sikker på at den aldri råtner og blir til jord. Her snakker vi IQ på linje med en banan.

Men så kan det jo hende at personen med hunden er litt smartere enn en banan. La oss si at han tar med seg posen og kaster den i nærmeste søppelboks. Det er da de dummeste av de dumme kommer på banen. De hiver seg på tastaturet og skriver rasende leserbrev om at noen kaster søppel i deres søppel. Hørt slikt? Tenke seg til. Kaste søppel i søpla? Dumme mennesker kan irritere seg så mye over dette at det blir lange avisdebatter, til hysterisk glede for oss andre selvsagt.

Personlig er jeg ikke særlig opptatt av hva som havner i søpla mi. Det jo nettopp fordi den er der for å fange opp søppel. Når det er kastet der kommer det noen snille folk med lastebil og tømmer den. Jeg trenger i liten grad å forholde meg til den, altså utover å sette boksen ved veien hver fjortende dag. Noen mennesker finner det derimot interessant å stikke nesa opp i søppelboksen for å se om det noe der som ikke skulle vært der. Kanskje liker de lukten som er i boksen? Hva vet jeg? Og så kjenner de en annen drittlukt enn den som er der fra før, og dermed klikker de. Men igjen; det er jo utrolig morsomt for oss andre da. Nei. Dumme mennesker beriker samfunnet. Vi bør hylle dem.

Ordtak

Du skal ikke ta med loff til Lofoten, heter det i et av mine egne ordtak. Likeledes skal man ikke kaste agurk når man sitter i drivhus. Verden er full av gamle ordtak og behovet for en fullskala gjennomgang er prekært.

Hvor lenge var Adam i Paradis, spørres det ofte. I en stadig mer sekularisert verden må du jaggu lete lenge etter noen som har hørt om Adam. Til nød har de hoppet paradis som barn.Om man heller spurte hvor lenge Adam var i Paris vil nok flere spørre seg hvilken Adam de mener.

Å hoppe etter Wirkola uttrykker og være i en lite misunnelsesverdig situasjon. Det var aldri lett å kopiere hans svev, enn si forlenge dem. Ungdom av i dag ville nikke gjenkjennende og straks være enige i at Wirkola er kul og filmene hans dritfete, serr altså. Men ingen har fått med seg dette med hoppingen.

Et annet problem er at folk leser mindre og mindre. Allmenkunnskapen ser ut til å avta, alle quizkonkurranser til tross. Forskere peker på den omfattende spesialiseringen som årsak til at folk vet mer om lite og mindre om mye. Nå ville dette vært kjempebra for slike som vet litt om alt, men så lenge folk vet så mye om lite skjønner de ikke at de av oss som leser all slags dritt vet noe om det meste. Dermed sitter vi der med en masse fet kunnskap ingen forstår noe av og langt mindre ser noen verdi i. De med allmenkunnskap er blitt taperne.

Det hender jeg forsøker å sette meg med mine barn eller elever og dra i gang en diskusjon om den uhyre spennende situasjonen plantingen av Sitkagran i Nordnorsk fauna skapte utover på 60-tallet og fremover da man etterhvert innså at den var i stand til å reprodusere seg her oppe. Av en eller annen grunn virker det som om de ikke helt greier å ta inn over seg verdien av å diskutere dette tema. Så syk er verden altså blitt.

Det er merkelig nok også mindre interesse blant dagens ungdom for å høre om hvor vanskelig alt var da vi var yngre. Dette er noe jeg har vanskelig for å forstå, sannsynligvis i likhet med andre på min alder. Av dette kan man slutte at problemet her selvsagt ligger hos dagens ungdom og på ingen måte hos oss. Det går en linje helt fra Sokrates som levde for ca 3000 år siden til i dag. Han er den første vi kjenner som uttrykte bekymring for dagens ungdom.

Men dette med ordtak må vi litt tilbake til. Jeg synes det er på sin plass å hedre noen ordtak som ikke alle kjenner til, men som absolutt burde vært kjent. -Den som feirer flest fødselsdager lever ofte lengst burde ihvertfall vært et gammelt ordtak. Jeg har alltid sagt at det er bedre å være rik, varm , mett og tørr enn fattig, kald, sulten og våt.

Jeg må tilstå at jeg ikke kan fordra folk som tror de vet bedre enn andre. De er en kilde til stadig irritasjon for de av oss som faktisk gjør det. Noe annet som irriterer meg kraftig er forresten organiserte mennesker. De organiserer alt fordi de er for late til å lete etter ting. Det blir litt som å legge planer. Jeg legger stadig planer men evner sjelden å huske hvor jeg faktisk la dem.

Meg selv og vi to

Av og til setter jeg meg ned og prater litt med meg selv. Da får vi oss gjerne en god latter begge to. Slik kan vi sitte og trives i hverandres selskap både i prat, latter og stillhet. Jeg trives med andre ord godt i mitt eget selskap, noe som kommer godt med når man står time etter time bak hundesleden.

Noe annet må det ha vært med noen av mine medelever fra gymnaset. Dette dreide seg om noen jenter, som på sine russekort hadde angitt følgende motto: "Jeg skulle ønske jeg var to valper for da kunne jeg leke med hverandre".

Dette er selvsagt dypt bekymringsverdig og gir grunn til ettertanke. Snakk om syke tanker gitt. Gir du deg hen på den galeien, altså ved å ønske du var en eller flere hunder, er du i alvorlig trøbbel. Tenkte ikke vedkommende et sekund over konsekvensene utover mulighetene til å leke med hverandre?

Se for deg disse to søte valpene som leker med hverandre, men som egentlig er min medelev. Best som de leker kommer det en fremmed hund løpende. Da må min forhenværende medelev sporenstreks bort for og hilse. Dette innebærer følgende. Siden hun er valp må hun da slikke den voksne rundt munnen uten tanke på tannråte og dårlig ånde. Videre skal hun stå rolig mens den voksne snuser henne både i ræva og deromkring. Etterpå må hun selv til pers med rompesnusing, rumpeslikking og gjerne snusing på snurrebassen til den voksne.

Hva om hun,  i egenskap av disse to valpene, tar seg en tur i skogen? Best som hun sniffer rundt oppdager hun en varm og bløt bæsj som ligger der midt på stien. Her må hun til med å snuse på dritten før hun tar en liten smak for riktig å sette seg inn i hvem som har vært her før henne. Nå hadde selvsagt vedkommende stidriter orm, noe hun straks adopterer gjennom sin bæsjspising.

Jepp. Avsted til veterinær fordi hennes eier har oppdaget at hun blir tynnere og tynnere. Her må hun stå skolerett mens eier og veterinær snakker om henne uten at hun kan si noe som helst forståelig. Hun er jo to hunder for svingende. Hun får termometer i ræva mens hun blir undersøkt på ydmykende vis. Etterpå blir hun ytterligere ydmyket idet veterinær og eier snakker om at hun spiser dritt. Det er ydmykende det. Så blir det ormekur som trykkes ned i halsen på henne før hun, etter å ha spydd eller bæsjet ut ormen, snur seg  for å lukte på svineriet.

Verre blir det når hun blir eldre. Hormonene svirrer rundt og sex står i hodet på henne kun to ganger i året. Da er det til gjengjeld så viktig at hun er villig til å knulle hvemsomhelst hvorsomhelst nårsomhelst. Hun står og bretter seg ut og bryr seg ikke en dritt om hun har seg mens andre ser på. Hun gjør det i full offentlighet, gjerne foran barn. Snakk om svineri.

Etterhvert som hun blir eldre blir helsen stadig dårligere inntil hun i en alder av kanskje 12-13 år blir tatt med til veterinæren for sin siste sprøyte.

Tenk at noen av mine medelever kunne ha slike syke, syke tanker. Det er skremmende. Det er sannelig godt jeg selv ikke har slike syke tanker.

Fakta om Søringland og Oslobyen

Søringland er et moderne vestlig demokrati som befinner seg litt sør for moralsirkelen. Vi tror jo at sør for den finnes kun umoral, men søringene mener selv de er moralsk sett oppegående mennesker.
Oslobyen

Hovedstaden i Søringland heter Oslobyen. Her bor de fleste menneskene i landet. Vi ser spesielt her hvor forskjellig søringene er fra oss selv. De ser ut som de kommer fra Pakistan men prater et språk som minner svakt om vårt og vi forstår hva de sier.

Søringland satser tungt på medisinsk utvikling og ligger langt fremme her. På en plass i Oslobyen har de noe som heter Plata. Her øver de som vil bli leger seg på å sette sprøyter slik at de er forberedte hvis noen blir syke.

I Oslobyen er det mange spøkefugler. Du kan for eksempel møte damer som spør om du vil ha en ridetur. Dette til tross for at hun går i kjempekorte skjørt og slett ikke har noen hest. Snakk om skøyere gitt.

I Oslobyen har de noe som kalles Teaterhøgskolen. De flinkeste her blir gjerne tatt ut på landslager deres som heter Vålerenga.
Landslagslogoen

Selv om vi regner Søringland som et vestlig orientert i-land er det dårlig stelt med kommunikasjoner. Der det hos oss kun tar en drøy halvtime med hundespann mellom to metropoler som Sildvik og Beisfjord, opplever vi en dags reise for å komme til Oslobyen. Det må være svært vanskelig for søringlandungdom å komme seg ut i verden. Det ser vi på hvor få som greier å ta seg hit.

Vi liker, som nevnt, å anse Søringland som et moderne demokrati. Sannheten er at det er mye grums i landet. Opposisjon tåles ikke og ytringsfriheten er svært innskrenket. Lokalavisene for Oslobyen (Aftenposten, Dagbladet og VG) er styrt av regimet. De er sterkt sensurert og skriver stort sett om utenrikspolitikk for å unngå at sannheten om styresettet kommer frem.

Faktum er at det er etablert et tortursenter for opposisjonelle midt i hovedstaden. Kamuflert som en praktfull marmorkonstruksjon vakkert plassert nede ved vannkanten i Bjørvika ligger det. Her går turister intetanende omkring uten å vite at noen meter under dem lider opposisjonelle de mest redselsfulle piner.
Tortursenteret i Bjørvika

Jeg avslørte dette da jeg åpnet døren i et øyeblikk vaktene så bort. Det jeg opplevde var rett og slett grusomt. Det lød fortvilte hyl som fra sjeler i skjærsilden. Endog kvinner skrek hjertenskjærende inne fra en stor sal hvor torturistene satt og nøt synet.

De stakkars ofrene ble paradert rundt på en slags scene ikledd rare kostymer. Lidelsene var helt ubeskrivelige ut fra de skrekkelige hvinene de kom med. Dette er intet annet en en stor skam for et land som kaller seg demokrati. Jeg mener vi ikke kan fortsette å gi utviklingsstøtte i nåværende form om de ikke skaper reelle endringer. Da skal vi heller beholde fisken og olja selv.