Meg selv og vi to

Av og til setter jeg meg ned og prater litt med meg selv. Da får vi oss gjerne en god latter begge to. Slik kan vi sitte og trives i hverandres selskap både i prat, latter og stillhet. Jeg trives med andre ord godt i mitt eget selskap, noe som kommer godt med når man står time etter time bak hundesleden.

Noe annet må det ha vært med noen av mine medelever fra gymnaset. Dette dreide seg om noen jenter, som på sine russekort hadde angitt følgende motto: "Jeg skulle ønske jeg var to valper for da kunne jeg leke med hverandre".

Dette er selvsagt dypt bekymringsverdig og gir grunn til ettertanke. Snakk om syke tanker gitt. Gir du deg hen på den galeien, altså ved å ønske du var en eller flere hunder, er du i alvorlig trøbbel. Tenkte ikke vedkommende et sekund over konsekvensene utover mulighetene til å leke med hverandre?

Se for deg disse to søte valpene som leker med hverandre, men som egentlig er min medelev. Best som de leker kommer det en fremmed hund løpende. Da må min forhenværende medelev sporenstreks bort for og hilse. Dette innebærer følgende. Siden hun er valp må hun da slikke den voksne rundt munnen uten tanke på tannråte og dårlig ånde. Videre skal hun stå rolig mens den voksne snuser henne både i ræva og deromkring. Etterpå må hun selv til pers med rompesnusing, rumpeslikking og gjerne snusing på snurrebassen til den voksne.

Hva om hun,  i egenskap av disse to valpene, tar seg en tur i skogen? Best som hun sniffer rundt oppdager hun en varm og bløt bæsj som ligger der midt på stien. Her må hun til med å snuse på dritten før hun tar en liten smak for riktig å sette seg inn i hvem som har vært her før henne. Nå hadde selvsagt vedkommende stidriter orm, noe hun straks adopterer gjennom sin bæsjspising.

Jepp. Avsted til veterinær fordi hennes eier har oppdaget at hun blir tynnere og tynnere. Her må hun stå skolerett mens eier og veterinær snakker om henne uten at hun kan si noe som helst forståelig. Hun er jo to hunder for svingende. Hun får termometer i ræva mens hun blir undersøkt på ydmykende vis. Etterpå blir hun ytterligere ydmyket idet veterinær og eier snakker om at hun spiser dritt. Det er ydmykende det. Så blir det ormekur som trykkes ned i halsen på henne før hun, etter å ha spydd eller bæsjet ut ormen, snur seg  for å lukte på svineriet.

Verre blir det når hun blir eldre. Hormonene svirrer rundt og sex står i hodet på henne kun to ganger i året. Da er det til gjengjeld så viktig at hun er villig til å knulle hvemsomhelst hvorsomhelst nårsomhelst. Hun står og bretter seg ut og bryr seg ikke en dritt om hun har seg mens andre ser på. Hun gjør det i full offentlighet, gjerne foran barn. Snakk om svineri.

Etterhvert som hun blir eldre blir helsen stadig dårligere inntil hun i en alder av kanskje 12-13 år blir tatt med til veterinæren for sin siste sprøyte.

Tenk at noen av mine medelever kunne ha slike syke, syke tanker. Det er skremmende. Det er sannelig godt jeg selv ikke har slike syke tanker.