Fakta om Søringland og Oslobyen

Søringland er et moderne vestlig demokrati som befinner seg litt sør for moralsirkelen. Vi tror jo at sør for den finnes kun umoral, men søringene mener selv de er moralsk sett oppegående mennesker.
Oslobyen

Hovedstaden i Søringland heter Oslobyen. Her bor de fleste menneskene i landet. Vi ser spesielt her hvor forskjellig søringene er fra oss selv. De ser ut som de kommer fra Pakistan men prater et språk som minner svakt om vårt og vi forstår hva de sier.

Søringland satser tungt på medisinsk utvikling og ligger langt fremme her. På en plass i Oslobyen har de noe som heter Plata. Her øver de som vil bli leger seg på å sette sprøyter slik at de er forberedte hvis noen blir syke.

I Oslobyen er det mange spøkefugler. Du kan for eksempel møte damer som spør om du vil ha en ridetur. Dette til tross for at hun går i kjempekorte skjørt og slett ikke har noen hest. Snakk om skøyere gitt.

I Oslobyen har de noe som kalles Teaterhøgskolen. De flinkeste her blir gjerne tatt ut på landslager deres som heter Vålerenga.
Landslagslogoen

Selv om vi regner Søringland som et vestlig orientert i-land er det dårlig stelt med kommunikasjoner. Der det hos oss kun tar en drøy halvtime med hundespann mellom to metropoler som Sildvik og Beisfjord, opplever vi en dags reise for å komme til Oslobyen. Det må være svært vanskelig for søringlandungdom å komme seg ut i verden. Det ser vi på hvor få som greier å ta seg hit.

Vi liker, som nevnt, å anse Søringland som et moderne demokrati. Sannheten er at det er mye grums i landet. Opposisjon tåles ikke og ytringsfriheten er svært innskrenket. Lokalavisene for Oslobyen (Aftenposten, Dagbladet og VG) er styrt av regimet. De er sterkt sensurert og skriver stort sett om utenrikspolitikk for å unngå at sannheten om styresettet kommer frem.

Faktum er at det er etablert et tortursenter for opposisjonelle midt i hovedstaden. Kamuflert som en praktfull marmorkonstruksjon vakkert plassert nede ved vannkanten i Bjørvika ligger det. Her går turister intetanende omkring uten å vite at noen meter under dem lider opposisjonelle de mest redselsfulle piner.
Tortursenteret i Bjørvika

Jeg avslørte dette da jeg åpnet døren i et øyeblikk vaktene så bort. Det jeg opplevde var rett og slett grusomt. Det lød fortvilte hyl som fra sjeler i skjærsilden. Endog kvinner skrek hjertenskjærende inne fra en stor sal hvor torturistene satt og nøt synet.

De stakkars ofrene ble paradert rundt på en slags scene ikledd rare kostymer. Lidelsene var helt ubeskrivelige ut fra de skrekkelige hvinene de kom med. Dette er intet annet en en stor skam for et land som kaller seg demokrati. Jeg mener vi ikke kan fortsette å gi utviklingsstøtte i nåværende form om de ikke skaper reelle endringer. Da skal vi heller beholde fisken og olja selv.