Han har skapt oss og må nok kunne sies å ha vært ganske så fornøyd med resultatet. Det er nok derfor han lagde så jævlig mange av oss. Alt i alt må vi vel, tross antallet, kunne si oss relativt fornøyde. Ja, med oss som vesener tenker jeg.
(Overlegen hjernekapasitet gjelder ikke de med franske biler)
Kroppene våre er fantastisk. Vi evner å tenke og løse problemer, ihvertfall de fleste av oss. Vi står skyhøyt over dyrene ved hjelp av pinsettgrepet og en overlegen hjernekapasitet. Dette siste gjelder selvsagt ikke de som konstruerte franske biler, ei heller de som kjøper dem. Men vi virker ganske greit ellers.
Det er lite å sette fingeren på når det gjelder kroppen vår og hvordan den fungerer når alt virker som det skal. Saken er likevel det at alt ikke nødvendigvis gjør det. Ihvertfall ikke med årene, for ikke å si hårene.
(årene, eller skal vi si hårene, går)
Det har seg slik at etterhvert som årene går forsvinner hårene. Ihvertfall på hodet. Nå ser dette ikke ut til å gjelde meg selv i nevneverdig grad, men jeg ser rundt meg og skjønner at klokskapen hos mine medmennesker må være stor. Mange har så stor hjerne at hodet har vokst gjennom håret. Kort sagt; de blir skallete. Jepp. Hårene på toppen forsvinner.
Men igjen, Herrens veier er uransakelige. I sin ufattelige visdom har han sett denne lille defekten og kompensert for den. Mens hårene forsvinner der oppe kan du ta deg fan på at så ikke er tilfelle lengre ned. Der gror det villig vekk. Kanskje ikke rart siden vi jo daglig gjødsler.
(Noen gjør det beste ut av det)
På framsiden, nede altså, kan man jo relativt greit klippe det vekk. Det kan i grunn være skremmende idet skarpe gjenstander og genitalier definitivt ikke bør treffes. Men vi får til å røske vekk det vi trenger slik at snurrebassen atter kan skues, med mindre ølvomma, som gjerne også vokser med alderen, er i veien.
Noe helt annet er det på den andre siden. Den siden vi sjelden er på, altså baksiden, med vekt på bak. Ræva altså. Her gror det selvsagt til i et alarmerende tempo. Det er her jeg må få driste meg til å spørre Skaperen om han kanskje hadde en litt dårlig dag på jobb. Hvordan i svarte skal en stakkar greie å klippe/barbere det vekk baki der? Med mindre du er slangemenneske er det en høyrisikooperasjon.
Før du vet ordet av det har saksa forsynt seg med litt mer enn bare hår. Og om dette skjer, hvordan i helvete skal du greie å få et plaster på? Glem det. Her har nok Sjefen rett og slett sovet i timen.
Så kunne man kanskje tenke seg at menneskene hadde funnet løsninger selv. Vi har jo frisørsalonger, stylister og slikt. Men jeg har til dags dato aldri sett eller hørt om salonger som gjør et ærlig arbeide med å renske opp i den urskogen ræva etterhvert representerer. I stedet må vi gjemme oss i dusjen og håpe saksa bare tar det du ønsker, men sikker er du aldri. Og skulle den ta mer enn som så må du lide i stillhet. Du går aldri til legen og sier du har klippet deg selv i ræva. Selv om legen ville forstått deg godt, gitt at han var en mann, ville han aldri gitt uttrykk for det heller.
Hvorfor kan ikke de der frisørene også frisere der det trengs. I verste fall kan jeg klippe meg selv på hodet uten å klippe av meg hodet. Ræva derimot er en annen skål. Det er rævfrisører vi trenger. For ikke å snakke om hårvask da. Vi trenger selvsagt syresjampo før klipping der nede, men vi trenger klipp!
Min oppfordring gå herved ut til alle dere som klipper og friserer. Sett i gang med det samme. Få plakatene opp og finn en pris, vi betaler selvsagt nesten hva som helst. Bare husk at taushetsplikten må være absolutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar