Straffedømt

Er du gift, eller straffet på annen måte? Dette er ikke, men burde kanskje være standardspørsmål ved enhver passkontroll. Dette hjertesukket kom fra en kompis en dag. Nå betyr dette at både jeg og alle jeg kjenner sannsynligvis får trøbbel i hjemmet pga denne uttalelsen. Min frue vil tro jeg fant på det selv og alle andre fruer vil mistenke mannen sin for det samme.

(Er du gift eller straffet på annen måte?)

Saken er jo den at vi aldri blir forstått og alltid er under mistanke. Men det er greit for oss. Vi visste alle hva vi gikk til. Vi er da menn for å takle dette også og kjeft får vi jo uansett. Det er nemlig slik rollefordelingen i et ekteskap er. På døra til offentlige toalett burde det stå "Men to the left, cause women are always right"! Sånn er det i ekteskapet også. Vår rolle som menn er å ta feil.

Det eneste som skurrer i denne rollefordelingen er at når vi oppfyller rollen og slik gjør det kvinner forventer av oss, skulle man kanskje tro det vanket ros, men neida. Bare kjeft å få selv når vi gjør det som forventes av oss. Men igjen, vi takler dette også, vante som vi er med å ta feil.

"Hun hadde vasket vinduene, men fortsatt så hun ikke ut", fortsatte han. Her ville selvsagt kona straks ha misforstått med hensikt. Ikke så mye for å misforstå som for faktisk å få en grunn til å kjefte. De formelig leter etter ting å misforstå for så å kjefte.

( Hun bidrar til å redde verden)

Aldri synes de at de får nok komplimenter heller. Forsøk bare å si til fruen "Dæven hvor feit du er blitt". Du får muligens synet tilbake uka etter. Det hun ikke tenker over er at vi menn er langt fremme og kun tenker klimatrussel. Siden CO2 bindes opp i fett er dette sannsynligvis det største komplimentet noen kan få. Det betyr jo at du er av de som skal redde verden. Tror du damer vil forstå? Aldri. Selv når vi tenker på våre barns fremtid er det feil.

Neida. Det er ikke lett å være mann. Ta sønnen min feks. Han arvet en rekke gode egenskaper fra meg, de andre arvet han fra ekskona selvsagt, men ville hun forstå? Neppe! Her forsøker jeg å rose hennes sønn opp i skyene, men neppe til jubel fra henne. Nei misforstått fra ende til annet er skjebnen vår. men vi klager ikke. Det nytter selvsagt ikke heller.

(Jeg har kjempet meg tilbake fra dødsleiet gang på gang)

Ikke klager vi særlig når vi er dødssyke heller. Her om dagen lå jeg på dødsleiet og hadde det virkelig ille. Tror dere det vanket omsorg? Måtte pent rydde og støvsuge, selv i min sterkt reduserte tilstand. Det rare er at vi innehar en så sterk vilje at selv på dødsleiet, hvor vi ofte befinner oss, greier vi å kjempe oss tilbake til livet, gang på gang. Men denne viljen blir ikke verdsatt den heller.

Men igjen. Vi klager ikke.