Kjønnsdriften og hestkuker

Alderen krever sitt og man merker at ting som tidligere var ekstremt viktig ikke lengre er like viktig. Det samme gjelder fristelser. Det som fristet intenst til enhver tid er nok fristende enda, men ikke i samme grad som før.

Ta nå dette med kjønnsdrift for eksempel. Det heter seg jo at det eneste som er sterkere enn kjønnsdriften er misunnelsen. Etterhvert som årene går merker man jo at man blir mer og mer misunnelig på ungdommens kjønnsdrift. For egen del tok det nesten 40 år før jeg skjønte at det ikke var bein i snurrebassen.

Det er jo ikke til å legge skjul på at ting ikke er like oppegående som før i verden. Der man før kunne bøye et spett over snurrebassen er det nå bare å erkjenne at dette ikke går lengre. Musklene i armene strekker ikke til mer. Når man prøver lugger det til i albuene med en gang. Tror det er det som heter penisalbue. Man forstår at det å trene armene blir viktigere og viktigere med årene. Det er ikke like lett å banke ned et morrabrød som før nei.

(En skikkelig hestkuk)

Det er mange hestkuker som aldri har vært i en stall sies det. Noen av disse jobber i politiet. Ja faktisk er noen av disse ridende politi enda de vet at hestkuken skal henge under hesten og ikke sitte oppå. Ikke slik at jeg mener politifolk generelt er hestkuker. Det er bare noe med det å vite at jeg som nordlending iht høyesterett har anledning til å kalle en politimann hestkuk, mens folk sørfra ikke har rett til det. Godt å vite i grunn om jeg havnet i en situasjon hvor jeg føler for det.

Jeg har personlig ikke så stor erfaring med hverken hester eller hestkuker utenom 11 år i folkehøgskolen hvor det var endel hester med den nevnte tingen under. Hestelæreren sa alltid at jeg ikke fikk slå lens ved siden av stallen. Hun var redd hingstene skulle miste selvtilliten.

Men tilbake til innledningen. Som middelaldrende er man mer og mer glad for at man er godt gift og ikke lengre skal måles til enhver tid ut fra hva man presterer under dyna. Dette var gjerne målestokken, ihvertfall for min del da jeg var ung og ugift. Det var jævlig slitsomt også synes jeg å huske. Jeg satt i en prat med en kompis som mimret litt om dette. Han skulle ønske han hadde det som på den tiden. Da jeg spurte om han egentlig ville greid det, dro han litt på det før han erkjente at det neppe ville funket lengre.

Vi kom frem til at kvaliteten var viktigere enn kvantiteten og priste vår erfaring som selvsagt gjorde våre respektive koner mer enn fornøyde. Etterhvert ble det stillere og stillere ettersom vissheten om at dette er verdens eldste unnskyldning for en naturlig utvikling også gjorde seg gjeldende hos oss.

Vi har ihvertfall lært mange ting med årene. Det er ikke lurt å slå lens etter at man har hakket chili er et eksempel på dette. For den som ikke har prøvd anbefaler jeg å stole på meg. Jeg vet hva jeg snakker om her. Tror heller ikke det er lurt å la en dame som har spist chili utføre oralsex på deg, her er jeg mer usikker, men jeg tror ikke det er lurt.

Det er uansett mange positive ting med å bli eldre. I dag er det høyeste mote for yngre mennesker å påføre kroppen smerte, og da tenker jeg på genitaliene. Jepp. Man tatoverer gjerne snurrebassen. Alternativt påfører den brannsår og lar det gro. Det kalles visstnok scaring. Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne; -Skarpe gjenstander og genitalier hører ikke sammen! Det skal her legges til at det finnes mennesker på min alder som satser på dette. La oss si det slik at jeg ikke satser på dem.

Ellers har vi sluppet unna anusbleking. Bare gå på nettet og let. Du finner annonser for alt mulig til dette viktige forehavendet. Salonger i oslobyen selger også tjenesten for de som ikke er handymen og kan gjøre det selv. Det er befriende å vite at man ikke skal behøve å gå rundt og faktisk tenke over om man trenger å bleke rævhullet. Jeg er i sannhet glad for å være middelaldrende pluss!