Kvinnedagen

Den internasjonale kvinnedagen ble feiret med brask og bram for en tid siden. Som moderne mann tillater jeg meg, helt uten fruens godkjenning, å si at det sikkert var med rette. Kvinnedagen har jo vært utrolig viktig og har ettersom årene har gått til slutt legalisert migrene som normal kvinnelidelse. I dag er det ikke lengre stigmatiserende for damer å ha vondt i hodet. Det er blitt en normaltilstand. Kvinner uten hodeverk oppfattes gjerne løsaktige dag.

(Kampen for retten til å ha vondt i hodet)

For mange år siden stod det imidlertid ikke så bra til. Det var faktisk så ille at damene fikk et helt år hvor de kunne feire at de var damer med rett til hodeverk. Min salige bestemor hadde ikke sansen for dette moderne tullet da hun uttalte til min, noe feministisk anlagte mor: "Jaja, nå har jo dere dette kvinneåret deres"! Det var faktisk så langt tilbake som i -75 at et helt år ble satt av til denne feiringen av noe som nærmest må karakteriseres som retten til å ha fantomsmerter.

Saudi Arabias FN-ambassadør skjønte ikke vitsen med kampen for kvinners stemmerett helt på den tiden. Hos dem hadde jo heller ikke menn stemmerett. Visse ting endrer seg mao ikke.
Det som har endret seg en smule er damene som vandrer rundt med plakater og demonstrerer. I dag er det tilsynelatende helt normale damer som krever retten til noe de selvsagt allerede har mens de tviholder på retten til å fastholde kravet på det de allerede har.

Vi gutta får bare holde kjeften godt igjenkneppet fordi vi av erfaring vet et av resultatene kvinneåret ga. Etter denne skjelsettende begivenhet lærte vi oss det brutale faktum at kvinner sitter på makten, bokstavelig talt.

Før i tiden, altså før kvinner kunne se normale ut mens de demonstrerte, måtte de være medlem i kvinnegruppen Ottar og andre merkelige klubber. Her var det hele styrt av militante lesbiske damer med overarmer som Scwartzenegger og kortklippet hår. De hadde gjerne søskenbarn som var sleggekastere på DDRs landslag. De gikk rundt med plakater og brølte med mørke stemmer "NEI TIL PIKK"! Vi er blitt ordentlige glade i dagens feminister.

Tross vår kjærlighet til dagens feminister er det ikke til å legge skjul på at de sliter endel om dagen. Det har seg nemlig slik at en av sjefsfeministene, selveste Kari Jacquesson, har havnet i heftig krangel med yngre feminister.

(Kari spiller selvsagt aldri på kropp og sex. Nei det skulle tatt seg ut).


Hun vil ha seg frabedt at de yngre synes bordeller er ok. Hun mener rett og slett at yngre jenter, som mener slikt, bør gå ut og suge pikk helt til de blir enige med henne (Karis egne ord altså). Krangelen løste seg med at alle var enige om at man kan be damer om å suge dette organet, men ikke yngre jenter, en fornuftig ordning forøvrig. Nå vet jeg ikke om det er mange damer som har fulgt oppfordringen fra Kari og kan bekrefte at det virker, men 14 mars er jo som kjent den internasjonale biff og blowjobdagen så det er ikke for sent.

Uansett er det jo trist at feminismen risikerer å gå til grunne på grunn av intern krangel. Vi kan da ikke ha det slik når vi endelig har lært oss hvordan verden fungerer. Enhver ektemann som kjenner sin besøkelsestid har en pakke paracet han kan tilby fruen på sengekanten. Om hun overrasket utbryter"jeg har da ikke vondt noe sted", er saken klar. Vi vil selvsagt ikke tilbake til den tiden med kjerringer på anabole stereoider og plakater. Det blir bare rot av slikt i et ellers fungerende system.

Nei, for å redde feministene fra dem selv trengs det nok en redningsmann!