Shorts og shopping på salg

Ferieturer er ikke det samme for alle. For menn og kvinner kan det fortone seg som temmelig forskjellige verdener. Ingenting er som det ser ut til å være når man er en enkel mann som gleder seg til badeferien med familien. Det er slik, når man er overherre ( les leilending) i en familie med tre av kvinnekjønn at en badeferie ikke nødvendigvis er preget av bading. Den er selvsagt det også, men det kommer stadig susende inn nye momenter fra siden. Noen vil kanskje innvende at jeg, en mann, burde ha skjønt dette etter alle disse årene. Disse "noen" er da gjerne kvinner.

For en vanlig mann, altså ikke en raring med manbun, manbag og andre tvilsomme ting er verden ikke skrudd sammen slik. For oss betyr en badeferie nettopp det. Vi ser for en lang kjøretur med camingvogn på slep. Vi rygger vogna inn på plassen, selvsagt uten hjelp og på første forsøk. Ekte menn fra bygda er hverken spesielt intelligente eller pene, men vi kan rygge med henger! Deretter tar, ihvertfall jeg, en løpetur, før vi setter oss ned med en øl og forventer å slappe av mens ungene bader.

For de fleste menn fortoner dette seg selvsagt som en drøm.

Møtet med virkeligheten kan være brutalt. Vi menn er enkle og ukompliserte sjeler, i motsetning til kvinner. Menn kan sammenlignes med trehjulsykler. Enkle, robuste og virker i all evighet. Kvinner er mer som en franskprodusert romrakett. Millioner av kompliserte duppeditter produsert av den med lavest anbud. Alle disse duppedittene skal i tillegg synkroniseres mot et felles mål ingen av dem egentlig vet hva er, er det rart det ender opp med katastrofe? Når det smeller, er det bare for en vanlig mann å se kledelig ned og beklage. Jeg må legge til at jeg har fått streng beskjed om å nevne at dette ikke gjelder damene i mitt hus.

Siden vi menn tror at direkte tale betyr nettopp det, går det gjerne galt. Badeferie betyr selvsagt tusen andre ting enn badeferie. I ettertid skjønner jeg at dette gjerne er hintet om tidligere, og hinting er et begrep menn ikke forstår. Vi tror det klart er uttrykt at ferien dreier seg om bading, siden det var det som ble sagt. Vi blir derfor mildt forundret over alle andre ting som dukker opp heller enn den nevnte badingen. Kort sagt, vi må da være med på ting vi helst ikke nevner uten å korse oss mot onde krefter. Det er her shoppingen kommer inn. Shopping dreier seg om å gå rundt i butikker uten å ha noen plan om og bruke penger, for man trenger jo egentlig ingenting. Når man kommer ut har man likevel funnet masse greier man plutselig fant ut at man trengte likevel. Som ved et Herrens mirakel er alle disse livsnødvendighetene på salg akkurat denne dagen. Dette betyr at man ved hjelp av en finurlig regnemåte som ligger langt over enkle menns fatteevne, finner at man faktisk har spart masse penger, noe som betyr at man kan handle flere viktige ting.

Menn behøver ikke forsøke å forstå dette. Man bør ikke engang tenke på å stille spørsmål. Bare aksepter at det er slik og hold kjeft. Stilt ovenfor Einsteins relativitetsteori skjønner man likevel ingenting, slik er det med kvinner også. Dette er noe vi aldri vil forstå uansett.

Badeferien blir altså plutselig blitt en ørkenvandring rundt i ulike butikker mens døtrene ønsker seg den ene viktige blusen etter den andre. Når de har fått dem spør de selvsagt om jeg synes de er fine. Det er kjempeviktig hva pappa synes om den eller den. For ordens skyld, det rette svaret er alltid ja.

Så lenge shoppinggalskapen ikke rammer en selv går det til en viss grad an. Men når en samlet familie, mot min stemme, finner at jeg må ha ny shorts, blir det verre. Jeg har jo et utmerket eksemplar av sorten, med ruter og det hele. Jeg forstår nå at sånne shorts, med ruter altså, bare er til å sole seg i, man kan ikke gå i byen med dem. Altså må man kjøpe en sånn gåibyenshorts, en lidelseshistorie det også fordi man, ledet av kvinnene, må prøve ulike butikker før man finner den rette butikken, hvorpå man endelig må prøve ulike eksemplarer som alle har det til felles at de egentlig er helt like i mine øyne, men ikke i kvinners øyne. Dermed må man prøve alle en gang til før kvinnene feller sin dom, som jeg må sone. Det dreier seg i bunn og grunn om noe så enkelt som en halv bukse, selvsagt til dobbelt pris.

Men man gjør så godt man kan. Nå er jeg den lykkelige eier av to shorts, hvorav den ene er til soling og den andre kan brukes i byen, fremgang der altså. Ferien begynner først i dag og flere uventede ting venter formodligen. Jeg regner meg som godt forberedt etter å ha jobbet i bar overkropp på hytta i vår. Dermed skal jeg forhåpentligvis være relativt jevnt brun og kanskje slippe å bli bedt om og snu meg for og sole meg på ryggen. Det er nemlig viktig at jeg soler meg på begge sider selv om jeg jo alltid kun er på fremsiden, men hva vet vel jeg? Nå skal jeg fundere litt på hvilke kriterier som ligger til grunn for når og hvor det er akseptabelt eller ikke å gå med badebukse. Et mysterium jeg lenge har grublet på. Det er faktisk helt greit å gå i badebukse med en is i hånden på stranda omgitt av 100 småunger. Forsøk så å gå forbi en barnehage i byen med en is i hånden, kun iført badebukse. Jeg er sikker på at den før omtalte relativitetsteorien er barnemat å forstå i forhold til disse mystiske reglene oppfunnet av kvinner.