søndag 31. mai 2015

Isbrodder i min alder

Jeg er ikke så sprek som jeg engang var men det har jeg i grunnen aldri vært heller. Jeg er ikke blitt svakere, i hvert fall synes ikke jeg selv det. Neida, jeg er sprek som en gyngehest enda og holder nok koken lenge.

Det er imidlertid problematisk at trappene har blitt brattere og bakkene lengre enn de var før men dette er forhold utenfor hva jeg kan gjøre noe med. Jeg kan enda løfte vekter og her kan jeg slå fast at jeg er blitt veldig sterk. Jeg løfter nemlig tyngre og tyngre. Ja vektene blir vel ikke tyngre men det føles mye tyngre.

Nei jeg synes jeg i grunn er i bra slag om dagen. Har litt hodeverk i ny og ne, men det dreier seg sannsynligvis bare om rene fantomsmerter. Nei man skal ikke klage på helsen når man nok en vinter har greid seg uten isbrodder. Jeg har nemlig en kjenning som er like gammel som meg. Han kunne over et glass her i vinter betro meg at han benyttet slike innretninger og han var storfornøyd. Det ble med det ene glasset.

Jeg ble helt satt ut. Han kunne like godt betro seg om sine eventuelle impotensproblemer eller slike ting. Han burde holdt kjeft! Isbrodder i min alder? Det er det verste jeg har hørt. Kommer bare ikke til å skje! Jeg er da mann for å ta et fall på glattisen enda. Ok, beina er muligens litt skjørere, men lårhalsbrudd er en bekymring jeg sparer til senere.

Nei, han Tykje skal sitte med ullæstan godt ovenfor knærne før jeg tar på meg isbrodder og dermed skriker høyt ut til all verden at jeg er blitt gammel. Det er visse ting man bare ikke gjør. Isbrodder er høyt på lista over slike ting.

lørdag 30. mai 2015

Om å ikke få sove

Det er så rart med meg. Jeg kan faktisk våkne av at jeg ikke får sove. Det kan føles ganske så besværlig å ikke få sove, spesielt når man våkner av nettopp det. Jeg har prøvd utallige metoder for å lette på problemet, men det er ikke enkelt.

Noen sier man skal ta seg en konjak eller fem. Det hjelper i hvert fall ikke. Det som da skjer er at jeg blir så uhorvelig yven at jeg river opp soveromsdøra og gir uttrykk for dette. Da kan du være bra sikker på at den eneste som sover, med øynene hardt igjenknept, er fruen. Nei alkohol er ikke løsningen her heller.

Å ta seg en løpetur er heller ikke så lurt fordi man gjerne blir lysvåken etter dusjen. Før i tiden, altså da det ennå fantes sauer i utmarka prøvde jeg et triks, som etter sigende skulle være så lurt. Jeg begynte å telle sauer. Dette hadde jeg både lest om og fått til råd og jeg kan fortelle at det er et ikke ubetydelig antall sauer jeg har telt opp gjennom årene.

Hjelper bare ikke det dugg og det er nok derfor vi ikke lengre har sauer her rundt husveggene lengre. Bare forbannet juks. Du teller og teller, men når du endelig kjenner at søvnen kommer sigende våkner du når du går hjem for å legge deg. Noen ganger regner det eller er surt og kaldt og da blir du bare våt og kald og slett ikke søvnig.

Og verre er det når tallet ikke går opp. Da er det ut for å lete etter de som mangler, evt tyvslakte hvis noen av naboens sauer har blandet seg i flokken. Og alle som har sprunget rundt i skauen natterstid i bare underbukse vet at man ihverfall ikke sovner av det. Nei, å telle sauer er bare tull.

Det eneste som ser ut til å fungere sånn noenlunde er faktisk møter. Før var det jo slik at man slet med å få endene til å møtes. Nå er det derimot slik at man sliter med å få møtene til å ende. Dette fører uvergelig til at trettheten kommer sigende så velsignet inn over øyelokkene.  Man formelig kroer seg av velvære og lar den slippe til.

Men hvor lenge var Adam i Paris? I det man legger hodet bak for å la øynene hvile, og legemet vederkveges av den påtrengte søvnen begynner selvsagt de andre møtedeltakerne å blande seg inn. Spørsmål stilles, og sjefen kjefter. Har prøvd å male øyne utenpå øyelokkene, men dette med snorkingen er vanskelig å gjøre noe med.

Snorking kommer selvsagt av at ballene faller ned og stenger for trekken. Skal du unngå dette må du altså ned med hånda for å holde dem oppe. Jeg har ikke prøvd dette enda, men jeg tror kanskje ikke mine kolleger ville satt pris på at jeg satt og sov med pungen i hånda på møter. Nei, hvis noen har gode tips er det bare å ringe.

torsdag 28. mai 2015

Uaktsom voldtekt

Dagblader meldte i går at en massør er dømt for flere tilfeller av uaktsom voldtekt. Nå er dette jo en juridisk term og sikrer, vil jeg tro, en rimelig straff i forhold til lovbruddene. Men likevel, hva pokker er egentlig en uaktsom voldtekt?

Enten voldtar du eller ikke. Hvordan kan noen ved sine fulle fem gå i retten og hevde at dette ikke egentlig var noen overlagt voldtekt, det var uaktsomt. Altså mye mildere, og ikke så straffbart liksom. Hvordan prosederer man i en sånn sak mon tro? Jeg ser for meg forsvareren møter i rettssalen hvor han alvorstynget snakker om voldtekt, og hvor ille det er når mennesker faktisk med aktsomhet velger å voldta et annet menneske.

Men dette gjelder ikke hans klient. Denne hedersmannen som gjennom mange år som massør har fjernet muskelknuter og slik sannsynligvis har spart helsevesenet for store summer gjennom sin uegennyttige innsats til samfunnets beste. Nå har hedersmannen blitt utsatt for et uhell. En ren uaktsomhet. Fornærmede lå selvsagt nesten naken på massasjebenken, kun med et håndkle over de nedre deler. Det ligger jo i massasjens natur at den som masseres er naken.

Nå var det veldig varmt i rommet denne dagen fordi airconditionen ikke virket. Derfor måtte anklagede kle av seg for å kunne jobbe uten å svette for mye, noe som jo ikke ville vært behagelig for fornærmede å oppleve. Mens han arbeidet i sitt ansikts sved, anklagede altså, dryppet likevel noen svettedråper ned på gulvet.

Dette førte til at anklagede gled. I fallet hektet trusa hans seg fast i massasjebenken og ble ved dette uhell dratt av ham. Idet han forsøkte å ta av for fallet kom han ved et nytt uhell til å dytte håndkleet av fornærmede. Dette førte til at hennes nedre deler ble blottlagt, selvsagt uten at dette var tilsiktet av anklagede.

Fallet fortsetter og siden han er så sliten i armene greier han ikke å ta helt av kraften i fallet. Dette fører til at han faller forover naken mot fornærmede som også ligger naken gjennom denne serien av uhell. Siden dette var så vidt tidlig på morgenen hadde anklagede fortsatt et gedigent morrabrød, noe som skjer hver morgen for de fleste menn, og selvsagt ikke har noe med massasjesituasjonen å gjøre.

Idet han faller over henne kom morrabrødet, ved et nytt uhell, til å penetrere fornærmedes vagina, altså en serie av tilfeldige uhell som anklagede ikke på noen måte kan sies å ha hatt til hensikt skulle skje. Det var rett og slett uhell, uaktsomhet altså. Jeg er jo ikke jurist og kan heller ikke sies å ha spesielt god greie på hvordan ting egentlig foregår i en rettsal. Jeg har faktisk aldri vært inne i en slik sal.

Likevel har jeg problemer med å se for meg noen annen måte noen faktisk kan bli dømt for uaktsom voldtekt. Ingen skal komme og fortelle meg at noen ved et uhell kom til å voldta noen. 

Lett å bli misforstått

Det er så utrolig lett å bli misforstått, særlig for menn. Uansett hvor godt du mener det kan du være sikker på at noen alltid vil misforstå. Det finnes mennesker, for eksempel damer, som rett og slett velger å ikke forstå eller med vilje misforstår. Det menn gjør blir av damer selvsagt tatt opp i verste mening.

 Ta nå for eksempel hva som skjer om to menn går bortover gata og en kvinne står innenfor et gardinløst vindu uten klær og vasker det før nevnte vindu. Om disse mennene kikker inn vil de umiddelbart bli forstått som kikkere. Snur vi på dette og det er to kvinner som ser en mann utøve samme handling i nettoen og kvinnene kikker inn vet vi godt hva som skjer. Da er plutselig mannen en blotter.

Samme er det med skjørt. Menn ser alltid positivt på kvinner med ekstremt korte skjørt, gjerne hvis de i tillegg går uten truse. Kvinner derimot har en tendens til ikke å se særlig positivt på menn i ekstremt korte skjørt selv om de ikke har truse på. Jeg tror vi menn rett og slett er mer positivt innstilt enn kvinner.

 Litteraturen har heller ikke gjort det særlig lettere for menn. Etter å ha brukt store deler av ungdommen på å utdanne meg til et godt kvinnesyn, godt hjulpet av Morgan Kane, har 22 år med min kone vist at ihvertfall hun ikke deler Morgan Kanes syn på kvinner. Da er det selvsagt jeg som har misforstått.

Nei kvinner er ikke særlig villige til å gå i seg selv. Jeg møtte også livet godt forberedt på dette med sex. Ihvertfall mente jeg det etter å ha sett diverse undervisningsfilmer innen emnet. Kan ennå huske inntrykket disse, stort sett tyske, produksjonene gjorde på et guttesinn. "Ach Helga, schlafsen sie meine grosse schnabel, ich komme" lærte oss jo både tysk og de viktige tingene om sex, trodde jeg. Men igjen var dette en misforståelse. 

Nei misforstått handler nok om livet for oss menn. På en tur i oslobyen ble jeg vitne til en dame som stod ved gaten og åpenbart hadde problemer med å komme over. Hun var ikledd et skjørt av ovenfornevnt type og ditto skinnstøvletter. Høflig som man jo er tar jeg henne i armen for å lede henne trygt over gata. Man blir jo litt perpleks når hun ber om 1500 kroner hvorpå man straks forsøker å bedyre at hun slett ikke skal betale for hjelpen, dette rekker man ikke før en politi tauer deg inn for brudd på sexkjøpsloven. 

Tør ikke tenke på hva som skjer hvis jeg forsøker å hjelpe en gammel dame over gata. Da anses man straks som pervers. Hundekjørere blir selvsagt også misforstått, spesielt mannlige. Om jeg nå skal sette potesokker på hundene mine vil enhver hundekjører forstå hva jeg vil når jeg sier jeg skal ut og sokke hundene. Jeg blir av en eller annen grunn lett misforstått av andre i denne sammenhengen. 

Jeg har også blitt misforstått i butikker. Spesielt når reklamen sier "Ta to, betal for en"! Når man da tar to, som man åpenbart blir bedt om før man tar en til som man mener å betale for er dette også misforstått. Nei det er ikke til å forstå. Kinesiske hundekjørere må være verdens største misforståelse. de forstår ikke at man ikke skal leke med maten. Det er, som sagt, så utrolig lett å bi misforstått.

tirsdag 26. mai 2015

Arkeologi. Alltid en spøkefugl

Årenes løp har gitt meg et utall av vekttall, eller studiepoeng, som det nå heter. Jeg foretrekker det siste for da kan jeg bare gange antall vekttall med tre så ser det enda tøffere ut. Blant disse studiepoengene finnes det jammen også noen innen arkeologi, hva nå det skal være godt for.

 Dette studiet var imidlertid veldig interessant og ga meg noen perspektiver på forgangne tider. Det mest spennende var imidlertid hvordan eksperter kan se på gamle ting, bosetninger, bygninger ol og danne seg teorier, som man så gjerne jobber for å bekrefte. Man spekulerer da på hvorfor akkurat denne byggeskikken ble innført og tenker seg mer eller mindre intelligente løsninger på dette.

 Om en arkeolog finner runde hustufter vil han nok lete etter hvorfor det var lurere med runde hus enn firkantede på det angjeldende tidspunkt. Likeledes bygningsskikk. Laftede hus sin fortreffelighet vil nok beskrives ut fra rådende forhold i Østerdalen hvor det vokste mye stor skog. Jordgammer på kysten i Finnmark likeledes der det fantes mindre skog.

 Men så kan man begynne å spekulere litt på hele fremgangsmåten. Her kommer min egen teori inn i bildet. Jeg er temmelig sikker på at hver generasjon er fylt opp av raringer, kverulanter, skøyere og folkeap som meg selv. Vår misjon er jo, som denne teksten skal vise, å finne alternative løsninger, mer eller mindre fornuftige sådanne.

Siden jeg bruker fritiden min til å sitte og finne på tull og tøv må jeg vel ha en mening med det også? Selvsagt har jeg det. Om noen år vil nok forskere ha funnet at jeg har rett i min helt nye revolusjonerende ide om hvorfor folk gjør som de gjør. Greia er at en gang for sikkert 1000 år siden stod det en luring og laftet på huset sitt i nærheten av Tynset en plass. Mens han laftet og stod i fikk han en god idet. Ene veggen ble da bygd med stående tømmer istedenfor liggende. Dette hadde ikke noen betydning for byggverket og dets funksjon, noe som heller ikke var meningen. Han tenkte rett og slett at de skulle få noe å lure på om 1000 år når de forsket på denne merkelige byggeskikken.

Mens han holdt på garanterer jeg at han hadde mange pauser hvor han slo seg på lårene og lo høyt over alle kommende teorier over denne finurligheten hans. Jeg vedder på at fyren nå sitter oppe i himmelen og dingler med beina på en sky og ler seg i hjel over alle arkeologer som søker midler for å forske på hvorfor det fantes et slikt hus for 1000 år siden.

  Hver generasjon har altså sin tildelte porsjon med gærninger og skøyere som finner på rare ting . Tingene behøver ikke å ha noen fornuftig mening, de bare gjøres. Som denne teksten, og de andre jeg skriver. Bare reinspikket tull og tøys, men noen av disse tingene blir altså studert i et annet lys om 1000 år.

 Vedder på at jeg blir ansett som en, i min samtid, betydningsfull litterær aktør av litteraturforskere om 1000 år.

søndag 24. mai 2015

Noen blir aldri fornøyd

Noen mennesker blir bare aldri fornøyde. Uansett hva du gjør eller sier er det feil, og de simpelthen nekter å la den gode tilfredsstillende følelsen av å være fornøyd falle ned over seg. Ta for eksempel kvinner. Finnes det fornøyde kvinner? Aldri i verden. På -70 tallet fikk de til og med et helt kvinneår. Men var det godt nok? Niks og nei. Hvert år går de rundt i tog en gang i mars og er misfornøyde. Det endrer seg aldri.

 Menn kan også være misfornøyde i blant. En gang for lenge siden, selvsagt før jeg traff min kone var jeg ute på byen. Ble sittende ved siden av en fyr og foran oss, ved bardisken, stod en åpenbaring av en dame. Jeg sa til han fyren at jeg nok ikke så bort fra at den lekre dama ble med meg hjem i kveld for litt hanky panky.

 Fyren ble misfornøyd idet det var hans kone, noe han gjorde oppmerksom på med et nakketak som tok pusten av meg. Jeg tenkte det var best å gjøre ham fornøyd og sa at det var en spøk. Jeg ville selvsagt aldri gått til sengs med den stygge tøyta der. I tillegg til fedmen hadde jeg også hørt at hun hadde diverse kjønnsykdommer ervervet gjennom omfattende omgang med amerikanske soldater. 
Tenkte dette ville roe ham ned men nei. Det ble juling. Noen mennesker blir bare aldri fornøyde.

 Ta nå for eksempel Somalia. Ene året klager de over tørke og hvor ille det er. Neste år er det jaggu flom og da er det heller ikke bra nok. Hva skal egentlig til for å få disse menneskene fornøyde? Han fyren som satt i baren på Titanic og var misfornøyd med mengden is i drinken. Tror dere han ble fornøyd da han fikk nok av sorten. Aldri i verden. Bare lutter misnøye å spore.

 I USA sliter endel delstater med å få henrettet folk fordi europeiske giftprodusenter er misfornøyde med dødsstraff. Dette har ført til misnøye i USA med at man ikke får drept nok folk. Dermed har bla Texas pusset støv av gamle lover og skal nå gi dødsdømte rett til å velge skyting i stedet. Men tror dere dette var bra nok? Når endelig engang myndighetene er serviceminded og tidlig ute med løsninger blir selvsagt de dødsdømte misfornøyde. Nei aldri er det bra nok.


Nordmenn er selvsagt også misfornøyde trass i vår rikdom. Før forrige valg gikk vi mann av huse og stemte Høyre og Frp i regjering. Nå et par år etter er det knapt mulig å lese av meningsmålingene at disse partiene finnes. Frps årsmøte skal visst holdes i en stor pose fordi den er så billig å leie. 1 krone var det visst.

 Nei misnøye er visst det eneste vi er fornøyde med her tillands. Jeg er ikke noe bedre selv heller. Akkurat nå er jeg på tur ut døra for å investere i en flaske gin til en liten feiring i kveld. Den lille godfølelsen jeg kjenner på nå varer nok ikke lenge etter at flaska er tømt. I morgen tidlig er jeg nok med i hylekoret og klager over denne verdens problemer. Nei noen mennesker blir bare ikke fornøyde.

lørdag 23. mai 2015

Kristen før og nå

Før i tiden var det mye enklere når det gjaldt det å tro på noe eller ikke. Enten var du kristen eller ikke. Det var selvsagt noen som var litt "mer" kristne enn andre og noen som var enda "mer" hedninger enn andre. De som ble oppfattet som "veldig" kristne var gjerne læstadtianere mens de som var mer på motsatt side røkte og så veldig tøffe ut.

 Men systemet var greit, enten trodde du eller ikke. Vi slåss ikke engang om trosspørsmål. Vi hadde da langt bedre grunner for å slåss enn som så. Mang en blodig nese ble utvekslet etter hodeløse uttalelser som -min pappa er sterkere enn din....

 Nå om dagen er det ikke lett. Nå ser det ut til at man tror på alt. Noen tror man kan snakke med dyr, andre tror de kommuniserer med engler (gjelder spesielt prinsesser), noen tror de kan heale og de gjør til og med gode penger på dette. Du kan ringe et telefonnr så vil en pastor sporenstreks be deg rett inn i himmelen for 14 kroner minuttet. Jo flere minutter du hører på bønnen jo bedre plass får du i det hinsidige.

 Det er ikke måte på muligheter om dagen. Før måtte du sørge for å holde hendene oppå dyna bare for å få mulighet til å konfirmere deg og det var stor skam ikke å kunne svare for seg på overhøringen. Før trodde vi fullt og fast på julenissen, nå vet vi at fyren er mange og selger til stor fortjeneste i Rovaniemi og at det hele handler om penger og ikke oppførsel.

 Nå kan du tro på akkurat hva du vil og er selvsagt garantert evig frelse uansett. Det er blitt relativt. Før var det ikke bra å være homo, nå er det nesten en forutsetning om du skal bli en god stylist. Før skulle man ikke skille seg, nå er du helt ut om du har vært gift i mer enn fem år.

 Alt blir liksom relativisert. Er det noe du liker godt endrer du fort moralen. Tro og tvil flyter fritt rundt og den enkelte kan tro akkurat hva han vil, ja du blir liketil bejublet om du finner på noe nytt å tro på. I dag er alt lov og det er lov å tro på alt.

 De eneste som ikke helt passer inn i dette er de som tror Frankrike noen gang kommer til å produsere en bil som faktisk virker, tror Brann vil rykke opp, tror Jonas Gahr Støre faktisk vil ta stilling til noe, eller tror at Liverpool vil vinne ligaen på nytt.Enkelte ting er tross alt for dumt selv i dag

onsdag 20. mai 2015

Da jeg var liten



For veldig lenge siden, altså i riktig gamle dager da jeg var liten. Ja jeg er jo ikke spesielt stor nå heller men da var jeg så liten at det halve kunne vært nok. Nok om det- verden var ganske annerledes da. Jeg vet ikke om alt var bedre men det var annerledes.

 I min hjembygd advarte predikanter mot stående samleie, man var redd dette kunne føre til dans. I dag er dans mer å anse som et vertikalt uttrykk for et horisontalt ønske. På den tiden hadde ingen funnet på å bare spise gress altså være vegetarianer. Det var bare dyr som spiste gress. I dag er dette kjempepopulært fordi mange har den eiendommelige ide at dyr ikke skal drepes. I stedetfor spiser de opp maten til dyrene slik at de sulter ihjel. 

AIDS var noe bare homoer fikk og det å være homofil var til og med kriminelt. I dag har du ingen sjans til å bli kjent stylist hvis du ikke er homo. På den tiden var det ingen negre å se annet enn på tv og der var verden så definitivt i svart/hvitt. Det var faktisk lov å si neger da og Pippi hadde en pappa som var negerkonge. I dag er Pippi nesten foreldreløs.

 Det fantes da, som nå, folk som var mindre enn meg. Disse ble kalt dverger. I dag har man funnet ut at noen kan bli trist av å bli kalt slike ting og jeg tror at en negerdverg i dag skal kalles en kolorert person med en alvorlig vertikal problemstilling. På den tiden syntes alle at Anders Langes parti bestod av gærninger og fikk dermed lite stemmer. I dag sitter de i regjering.

 På den tiden var besteforeldre mennesker med god tid og et varmt fang, i dag er de et bilde på veggen mens de selv er i syden en eller annen plass. På den tiden hendte det at noen "slet med nervene", i dag har vi masse diagnoser for dette. Før var det til og med slik at foreldre kom til foreldremøter og beklaget drittungens oppførsel og lovet å ta jækelen fatt. I dag stevner familiens advokat skolen isteden.

 På den tiden vant til og med Liverpool fotballkamper mens fosterbarn i dag ber om å få Liverpool til fosterfar for de slår jo ingen. Jo verden var virkelig annerledes da.

tirsdag 19. mai 2015

Om villedende markedsføring



På min vandring gjennom sentrum  i dag, ja det var vel strengt tatt ikke i sentrum, men huset ved siden av kom jeg til å gå bak en dame sånn pluss minus min egen alder. Altså middelaldrende ut fra et snitt av forventet levetid iht statistikken for vår landsdel. 

Det var imidlertid etter at jeg passerte henne, korrekt på venstre side må vite, at jeg noterte meg hennes antatte alder. Før det tenkte jeg at det var en meget yngre dame jeg gikk bak men så feil kan man ta. 

Nuvel. Det som var saken var at denne damen, som garantert definerer seg og venninner som jenter, hadde falt i den forferdelige fellen å forsøke å fremstå som nettopp det - en jente. Forsøket falt pladask til jorden, forøvrig i likhet med alle andre damer medio førti som forsøker det samme. Det å kle seg som en tenåring er noe som til dags dato aldri har fungert for en dame i den alderen.

 Tilbake til denne konkrete damen, som jeg forøvrig aldri har sett før, noterte jeg meg noen pupper som sto rett opp. Skikkelig struttende altså, sånn pushupstruttende. Nå spurte jeg selvsagt ikke om det var en pushup men det var enten det eller anseelige mengder moderne fyllmasse. Ansiktet var også modellert med fyllmasse. Her hadde hun fylt på tilstrekkelig til at det ikke lengre var mimikk å antyde, klart i likhet med tenåringer i dag. Den antatte mengden botox i leppene ville fått Jan Thomas til å rødme og håret dandert som på en sånn tåpelig utseende barbiedukke. 

Det med leppene kunne jeg ha demonstrert ved å kysse henne for så å klistre henne på et vindu. Hun hadde hengt fast der ennå. Bukser ja. De var av den typen som er korrekt formet med forsterkede sømmer slik at den ellers utmerkede kroppen til en moden dame skulle transformeres til tenåringsidolet. Paret med noen stylter av sko fra helvete var gangarten direkte latterlig. 

Siden damen gikk med en dokumentmappe regner jeg med at hun ikke var prostituert, men sikker kan man jo ikke være. Kort og godt var hele damen et godt eksempel på villedende markedsføring og burde sånn sett være en sak for forbrukerombudet. 

Tenk dere skuffelsen hvis man sjekket opp noe sånt og kom i hus og fikk se virkeligheten uten klær og med sminken i ulage en søndags morgen. I slike tilfeller ville den korrekte definisjon på evigheten være tiden det tar fra utløsning til drosjen kom. Hvor vil jeg så med dette? 

Kjære modne, voksne damer. Det er en grunn til at kroppene deres, puppene og ansiktet endres. Dere er blitt eldre. Og det verste er at det er helt naturlig. Det fine er at dere blir bare vakrere. Det ser bare så inderlig dumt ut når dere forsøker å endre på naturens gang. 

For min egen middelaldrende manns del kan jeg bare si at mitt skjønnhetsideal endrer seg i takt med min egen alder og kroppslige forfall. Jeg er gift med en bestemor og hun ser bare bedre og bedre ut. Middelaldrende damer er vakre og om tyve år vil jeg si det samme om damer i midten av sekstiårene!

søndag 17. mai 2015

Våre medmennesker



Jeg tenker ofte på vesener som oppholder seg rundt meg i hverdagen. De har en tendens til å være irriterende og har rare ideer som de på toppen av det hele mener å ha en rett til å utrykke. Noen av dem kjører franske biler mens andre synes det er en god ide å heie på Liverpool. De har ikke funnet opp kruttet med andre ord.

 Jeg snakker selvsagt om våre venner medmenneskene. De kan være skrekkelig irriterende, men som den menneskevenn man jo er velger jeg å forholde meg til dem så godt jeg kan. Ta for eksempel nettopp nå. Mens jeg skriver ringer telefonen, jeg svarer hei og damen i røret sier-hvem er jeg kommet til? -Meg! svarer jeg -Hvem er du? Spør hun hvorpå jeg gjentar -meg! -Ja men hva heter du? Hvorfor ikke spørre om det med en gang?

 Da jeg sier navnet mitt sier hun at det var feil Vidar. Hørt noe så dumt. Jeg gjorde henne vennlig men bestemt oppmerksom på at jeg absolutt var rett Vidar. I den grad det finnes andre er de feil,Så sa jeg høflig farvel og la på. Der har du meg. Til fingerspissen korrekt og ydmyk i forhold til egen person. Det er viktig å være ydmyk. Det å kunne erkjenne sine feil er undervurdert og vi bør alle etterstrebe å ta inn over oss våre feil og begrensninger.

 Jeg er selv veldig ydmyk i forhold til alle de feil jeg har vært ansvarlig for gjennom 47 år. Jeg tar begge to på fullt alvor, De var begge produsert av Citroen. Det er mao en grunn til at jeg har et og annet å utsette på franske biler.

 Hadde Jesus vandret rundt i dag og kjøpt seg bil ville den nok vært fransk. Han ville helt klart kjørt fransk bil for å solidarisere seg med de som ikke vet bedre. Tilgi dem for de vet ikke bedre står det jo skrevet.

 Men nok om mine feil. La oss heller se på alt jeg gjør rett. Ta for eksempel musikk. Det finnes så mye rart verdiløst støy og det finnes så mange tullinger som hører på feks rapmusikk eller jazz. Men du hører ikke meg snakke nedlatende om rapmusikk, langt ifra. Jeg synes vi skal ha slik musikk jeg. Jeg mener også idioter har rett til sin egen musikk. For egen del er jeg absolutt altetende og hører, som tidligere sagt, på begge deler, både country og western.

 Når jeg tenker på alt jeg gjør rett blir jeg av og til slått av den selvinnsikt jeg har, men igjen, det er her det er viktig å være ydmyk. Jeg har en venninne som driver med hest. Hun mener jeg absolutt skal ta med ungene og komme og ri tur. Til dette hører det med at man må ha hjelm!!! Når så dere Morgan Kane med hjelm? Det skal snø vannrett en viss plass før jeg setter meg på maten med hjelm.

 Så vil onde tunger ha det til at mitt hode er så godt emballert at jeg ikke kan skade det, hva de nå mener med det.

lørdag 16. mai 2015

Den gode trekant

Den gode trekant

Etter snart 22 år i læreryrket har jeg nå blitt student. Det vil si at jeg har fått studiepermisjon 2 dager i uka for å ta et videreutdanningstilbud. Dette innebærer igjen at jeg har fri hver torsdag og fredag for å studere. Det å studere er jo gøy og lesing kan man gjøre når som helst så jeg velger ofte å kose meg med tur med hundene eller slikt noen torsdager og fredager.

 Det er dette som har gjort at noen ondsinnede mennesker har uttalt hvor lett jeg har det. Hørt slikt. Her om dagen var jeg på jobb på en fredag, noe som er kraftig overvurdert, og i lunsjen hørte jeg på alle de lykkelige menneskene som så frem til helgen. De hadde en reell helgefølelse, hver fredag. Tenk på meg som må leve uten denne fredagsfølelsen. Det er ille å vite at det er fredag men så er du allerede halvveis i langhelgen og ser mot slutten.

 Jeg mener jeg lønnsmessig bør kompenseres for manglende helgefølelse. Likedan er det når fellesferien starter. Da møter læreren alle disse menneskene som har hele ferien foran seg og så mye å glede seg til. Hva har vi lærere å se frem til? Vi vet at vi allerede når fellesferien starter har brukt opp mye av vår ferie og dermed ser vi frem mot slutten. Altså koser andre seg over fellesferie mens vi vet at nå går det mot slutten. Vi har jo allerede brukt opp nesten halvparten av ferien.

 Dette sliter på og bør selvsagt kompenseres med mer ferie evt kraftig lønnsøkning. Som lærer under videreutdanning har jeg altså havnet i det uføre at jeg mangler både helge og feriefølelse, samt har for lav lønn. Dette er hva jeg kaller den onde sirkel og alle vet jo at det er bedre å havne i den gode trekant enn i den onde sirkel.


Siden alle lærere burde fått gratis videreutdanning risikerer vi med andre ord at alle lærere havner i den onde sirkel. Vi må tenke nytt for å løse problemet. La oss ta for oss uka i en slik ideell situasjon. Torsdager og fredager får elevene egenstudium under mottoet "ansvar for egen læring", mens vi studerer.


 Da ser vi jo fort at vår fredag er onsdag og det er med jobb som med toppidrett. Man må trene seg ned før ferieperioder. Onsdager skal vi altså trene oss ned mot helga og det kan vi like godt gjøre hjemme. Når mandagen kommer har vi nettopp hatt lang helg og det er da viktig å ikke brenne kruttet av for tidlig, det fører gjerne til syredannelse og man risikerer å møte veggen.

 Mandagene bør derfor løses med en rolig frokost sånn litt utpå dagen slik at man ikke risikerer å begynne for hardt. Da er gjerne dagen gått og det er liten vits i å møte på skolen. Da står vi igjen med tirsdager. Denne er grei. Vi skal jo ha tid til å planlegge undervisning og det gjør vi lett hjemme.

 Dette skoleåret har hatt 39 tirsdager, siden jeg jobber hjemme med forberedelser disse dagene må jeg avspassere disse 39 dagene. Når jeg i tillegg skal ha ferie ser vi jo at vi da blir jobbende altfor mye i løpet av et år. Dette kompenseres best med lønnsøkning. Foreldrene får ta over undervisningen siden vi ikke har tid.

 Ved å følge disse enkle løsningene garanterer jeg at vi i løpet av kort tid har fått økt søknadene til lærerstudium og dermed løst lærermangelen på kort tid. På denne måten får også lærerne bedre tid til å nyte den gode trekant.

fredag 15. mai 2015

Standariserte kondomer

Standariserte kondomer


Jeg er på alle måter like rask som før. Det går bare ikke like fort men det har ikke noe med meg å gjøre selvsagt. Ta bakkene for eksempel. De er blitt både betydelig brattere og lengre enn hva som var tilfellet for tyve år siden. Jeg kan fortsatt gå i spagat. Riktignok ikke uten muskelavrivninger men likevel. 

Noe som ikke endrer seg er min egen evne til å lure meg selv. Der er jeg faktisk bedre enn før. Jeg legger stadig ut feller for meg selv og går rett i dem. I det siste har jeg imidlertid begynt å se hvilken vei det bærer og det ser slett ikke bra ut. I en alder av 47 år har jeg barn som nå spaserer rett ut i puberteten med de utfordringer dette innebærer. Fremover blir jeg i barnas øyne bare dummere og dummere og selvsagt totalt urimelig og urettferdig. Dette er en naturlov og jeg kommer ikke unna. Så skulle en tro at dette var nok men nei.

 Denne perioden vil naturligvis overlappes av en ny naturkatastrofe i det fruen uvergelig innhentes av overgangsalderen hvorpå jeg får bekreftet at jeg er håpløs på alle måter. Og selvsagt vil da barnebarnet komme i puberteten for å toppe det hele.

 Sannelig lystige fremtidsutsikter gitt. Hva har så en stakkar å glede seg over med slike faktum stående truende i relativt nær horisont. Jeg støtter meg i forskningen. Den viser at vi nordpå er seksuelt aktiv i høyere alder enn andre. Og skulle dette vise seg å ikke holde stikk vet vi at det brukes utrolig mye mer penger på forskning på potensfremmende midler, viagra og slikt, enn det gjøres på demens.

 Dette fører sansynligvis til at jeg i en alder av 90 år sitter på gamlehjemmet med en kjempestå. Da vil jeg rett nok ha glemt hva den skal brukes til men likevel. Skulle jeg likevel greie å komme på hva den skal brukes til kan det hende jeg trenger kondom.

 Da er det å håpe at vi ikke er blitt medlemmer av EU. Her viser nemlig forskning at en gjennomsnittlig italiensk snurrebass er mindre enn en norsk. Samtidig har EU selvsagt standarisert kondomstørrelsen noe som gjør at EUkondomer er mindre enn norske. Skulle jeg da med min viagradopede sak utføre en handling som påkrever kondom er risikoen stor for uønskede lekkasjer idet kondomen vil kunne sprekke siden den ikke er tilpasset norske viagradopede snurrebasser.


Da er det sannelig en lettelse at fruen er ferdig med overgangsalderen og ikke lengre fruktbar noe som også gjør kondomer overflødige. Og det er da endelig noe.


torsdag 14. mai 2015

Effektiv kloklipping

Effektiv kloklipping

Klippe klør på 17 hunder tok ganske nøyaktig 9 minutter. Med ny regjering og alt fant jeg ut at også dette måtte måles. Hvis jeg klipper av en tå pr hund bør dette kunne effektivisere en del idet det da blir færre klør å forholde seg til samlet sett.

 På denne måten får jeg en mer robust organisering rundt kloklippingen før jeg outsorcer den til laveste anbud som nok går til en fyr fra Kamputchea som kanskje er mer vant til å spise hunder enn å klippe klør. Denne fyren er helt sikkert midlertidig ansatt i et tidligere norsk selskap som ble solgt til Kina. 

Dette selskapet nekter å handle med meg siden jeg er norsk og den norske regjeringen har vært så ekle med Kina. Jeg prøver å blidgjøre dem med at jeg egentlig synes Dalai Lama er dum, men det hjelper ikke noe særlig og dermed sier det kinesiske selskapet at han fyren fra Kamputchea må slutte å klippe klør hos meg.

 Da er han kanskje bare kommet halvveis og så må jeg gå ut og gjøre resten selv og dermed har jeg ikke spart hverken penger eller tid. I tillegg kan ikke hundene trekke mer siden de mangler en tå og dermed halter. Da står jeg der med kanskje ny slede og nye seletøy som jeg kjøpte for de pengene jeg trodde jeg skulle spare på effektiviseringen.

 Nå sliter jeg, for etter dette overforbruket av penger har jeg ikke råd til hundemat. Da kommer mattilsynet på besøk og blir sinte fordi hundene er tynne og halter fordi kloa mangler. Så sier de at det er forbudt å kupere kroppsdeler på dyr uten medisinsk grunn og de synes ikke hundene blir mer robuste av min effektivisering.

 Da blir jeg anmeldt og så kommer politiet og ser på mine effektive hunder uten tær. De blir imidlertid ikke imponert over effektiviteten og så mister jeg alle hundene og må selge den nye sleden og seletøyene. Da står jeg der uten hunder, slede og seletøy og med en dom for å ha effektivisert hundegården. Og alt dette bare fordi jeg fant på å måle hvor lang tid det tok å klippe klørne på 17 hunder.

onsdag 13. mai 2015

Badstu og pissepause

Jeg har jo tidligere hyllet opplevelsen av å gå ut av badstua og pisse på egen tomt, noe jeg har gledet meg over lenge. Da står jeg og lenser utenfor hundegården mens bikkjene bivåner det fantastiske skue i, velger jeg å tro, dyp respekt.

 Siden sist har imidlertid hundegården øket i antall med fire små krabater som ratter rundt og gneldrer i fri dressur. Når jeg nå går ut for å utøve ovenfornevnte handling og samtidig øke mitt selvbilde gitt den respekt eldre hunder er så vennlig å gi til fulle er det ikke lengre like morsomt.

 Når sjefen da letter strålen opp til et nivå ingen polarhund kan nå uten å knekke hofta, i forventning om dyp ærbødighet, opplever jeg fire små respektløse rakkere som løper rundt og ler. Ja det høres ihvertfall slik ut. Jeg er overbevist om at småjævlene bent ut ler av meg. De viser ihvertfall ingen tegn på respekt krapylene. 

Jeg tror jeg for en periode trekker meg inn for å gå på do(til min nabo Marita Edvardsens store sorg). Men bare vent til våren smådævler. Da kommer hageslangen frem.

Rypemiraklet

Når jeg sitter i pauserommet utenfor badstua og hører regnet sile ned over isete mark uten treningsmuligheter kom jeg til å tenke på det mirakel som ble meg til del forrige vinter på denne tiden. Spannet passerte et kjerr og i lyset fra hodelykta så jeg en rypestegg sitte i kjerret.

 Jeg stoppet sleden ved siden av steggen ca en meter fra den og nøt synet. Plutselig tok den av og fløy opp. Jeg fulgte dens flukt og så at den ble forvirret av lyset. Den fløy en kort runde og satte seg på bremsen jeg sto på. Bøyde meg ned og tok rundt den med hansken. 

Steggen lå i hånden min og i ettertid tror jeg den var meget forundret. Rype er god mat men akkurat i dette øyeblikket var det utenkelig å vri skallen om på den. Jeg nøt synet av steggen i hånden en stund mens jeg takket Skaperen for opplevelsen hvorpå jeg slapp den avgårde. 

En fantastisk opplevelse. Tenk hva man kan oppleve ute på tur helt uten pc. Jeg blir ydmyk av opplevelsen og kan ikke unnlate å tenke hvordan steggen ville beskrevet den samme opplevelsen om det var slik at stegger møttes over en øl på en pub.

tirsdag 12. mai 2015

Om graviditet

Da min kone var gravid ville hennes venninner kjenne på magen hennes. Altså en form for verdsetting av selve produksjonskammeret hvor barnet utvikler seg. På mange måter en erkjennelse av kvinnen som utvikler av et produkt.
 I ettertid har jeg registrert at dette ikke er en uvanlig måte å møte gravide på. Jeg kan imidlertid ikke erindre at de samme venninnene ville beføle mine edlere deler, altså leverandøren av selve råvaren. I ettertid tror jeg nok min kone og jeg verdsatte denne tilbakeholdenhet, likeledes venninnenes ektemenn.
 Igjen, i ettertid, ser jeg disse handlinger i et større perspektiv. Det er som distrikt kontra Oslo. Alle verdsetter den som kommer med produktet (fortjenesten) altså Oslo, hvor hovedkontorene finnes. Men ingen verdsetter de som leverer de avgjørende råvarene (distriktene). 
Jeg ser en tydelig sammenheng mellom nedvurdering av distriktene og nedvurdering av mannen.

Bergenske asylanter

I høst har jeg vært mange turer til Bergen. Flyturene har vist at det er halvfulle fly til Bergen mens det er fullt på vei fra Bergen. Med andre ord foregår det i det stille en folkeflukt fra Bergen. Hvorfor er det ingen som vet, media har enda ikke grepet fatt i dette. 

Kan det være Branns resultater eller er det været? Jeg vet ikke men føler det uansett er behov for å rope et kraftig varsku. Har noen tenkt på hvordan det norske samfunn skal håndtere denne strømmen med asylsøkere.?Hvordan er mottakskapasiteten rundt om i kommunene? 

Per Sandberg mener dette best løses gjennom å hjelpe dem lokalt og mener man dermed må styrke vestlandet slik at de selv best kan løse problemet. Han foreslår å sende telt til nabokommunene. 

Terje Søviknes mener dette ikke er vestlandets problem og viser til at Bergen bør være et eget land idet han hevder de allerede har egen nasjonalsang, noe om en nystemt sitar. Han mener det øvrige norske samfunn bør ta ansvar for disse menneskene.

Så langt har ingen tenkt på de omfattende integreringsproblemene dette medfører med så ulikt språk og kultur. Hva i all verden skal vi gjøre?

Urinnvånere i oslobyen

På vei gjennom Oslobyen i kveld for å studere urinvånerne er jeg kjempeheldig. Svært mange er ute i kveld med bilene sine. Tror det er en slags bilfestval som ser ut til å følge et mønster. Kanskje er dette religiøst betinget men det er vanskelig å si. De kjører i kilometerlange rekker, gjerne opp til fire biler i bredden. De kjører kjempesakte for så å stå i ro lenge før de igjen beveger seg noen meter. Dette må være en svært viktig begivenhet så mange som de er. De er også veldig sosiale idet de stadig hilser hverandre med et høyt FITTE! Tror dette betyr hei. I tillegg påkaller de oppmerksomheten til venner ved å tute lenge og med åpent vindu vinke til hverandre med hevet arm med en finger pekende i været. Det er rørende å se hvordan disse menneskene pleier flokktilhørigheten slik og jeg forstår at dette er daglige ritualer. Da forstår man hvor viktig deres vennskap er og hvor mye det betyr for dem å være sammen. Jeg tror vi har mye å lære av menneskene i Oslobyen. Kanskje kan vi bli flinkere til å samle oss slik i bilene også hjemme i nord. En slik inderlighet i hilsing og vinking er fantastisk å se og ville nok ført oss tettere sammen.
Registrerer at enkelte feminister definerer ekteskapet som et fengsel. Her må jeg tillate meg å nyansere litt. Jeg opplever faktisk en viss grad av frihet. Jeg kan feks selv velge å vaske huset etter trening selv om det betyr nattarbeid. Jeg får lov til å gå på jobb uten å bli hindret. Voldtekt er ikke noe problem. Selvbestemmelsesrett har jeg så lenge fruen sanksjonerer det jeg bestemmer.

 Alt i alt synes jeg faktisk dette er til å leve med. Fruen sier rett ut at jeg må erkjenne at jeg ikke har noe å klage på og hun vet nok best.
Å bli dømt uskyldig, uten i det hele tatt å vite hva man er anklaget for, er jo noe som tilhører regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. At dette skjer i Norge nærmere bestemt i mitt eget hjem er likevel et faktum. Når min kone er aktor, dommer og jury gjør det ikke saken bedre. Men dommen er falt og straffen skal sones. Vi drar til svigermor.
På vei til jobb i dag gikk jeg relativt hurtig opp en trapp. Naturen ga meg et hint og jeg forsøkte å låre en forsiktig smyger som ingen ville merke. Dette fungerte delvis idet braket som kom nok ga utslag på Richters skala. Samtidig møtte jeg en, for meg, ukjent dame på vei ned samme trapp. Slike ting skjer tenkte jeg, så henne i øynene og ønsket goddag. Hun så på meg uten å si noe og skyndte seg videre. Nå undrer jeg på hva hun la ut på sin facebookside.
Har tenkt endel på dødsstraff i det siste. En motbydelig praksis hvor tom uskyldige rammes uten mulighet til å rette opp feil som er begått av påtalemyndigheten. Bare tanken på å skulle sitte på death row og vite at nå skal jeg dø.

 Aldri mere leve, kjenne barnas armer rundt en, aldri mer kjenne vinterens første solstreif stryke mildt over frosne kinn. Vite at du skal dø uten å kunne kjempe for ditt liv fordi kreftene som har dømt deg fra livet er sterkere enn du selv er. Vite at du skal oppleve at kroppen din fylles av gift og så dø langsomt i sterke smerter. 

Jeg tok dette opp med fruen, en ellers oppegående dame med engasjement for de som lider urett. Hun så på meg med et kaldt, ufølsomt, ja rent ut sagt kynisk blikk før hun slo fast som en dom; " Vi skal spise middag hos mamma andre juledag"!
Man tenker jo på mye rart og dermed kommer en liten oppgave til dere: Du mottar en telefon fra barnehagen hvor du blir opplyst at din fireårige sønn har lenket en kamerat fast til flaggstangen med håndjern. Vi snakker her ikke om lekehåndjern men ordentlige politisaker som han sier han har funnet i mammas nattbordskuff. Siden han ikke har nøkkel må du komme med den. Når du slukøret dukker opp foran alle de ansatte i barnehagen som forøvrig vet utmerket godt at hverken du eller fruen er politi er spørsmålet; Hva fanden sier du?
Da min kone tok ungene med til byen ble jeg alene på kontoret. Jeg kjente forventningen stige, hun ville komme som så ofte før. Hun var høy og mørk og kom sakte liksom svevende mot meg. 

De første berøringene strøk kjærlig over kinnene, hun rusket forsiktig i håret og jeg kjente at nå, nå kan jeg ikke stå i mot. Hun var allerede fuktig, villig og begynte på et forspill som førte til himmels. Råskapen tok etterhvert overhånd, hun rev og slet i klærne. Nå var det for sent å bakke ut. 

Det var som en kamp, men i stedet for smerte var det lutter nytelse. Vi favnet hverandre tettere og tettere som ville det aldri ta slutt. Klimaks nærmet seg og jeg sendte en flyktig tanke til min kone. Dette er ikke utroskap for min kone ikke bare aksepterer disse møtene mine, hun gleder seg gjennom min opplevelse. Hun føler jeg kommer sterkere hjem og slik kan bidra bedre.

Da vi endelig var ferdige med hverandre var jeg våt og slapp, sliten men hadde en følelse av uendelig velvære. Jeg kom til meg selv i hundegården mens hundene peste etter turen.

Vil du vite mer om stormen Berit kan du gå inn på Yr.no

Kroppspenetrering

Skopi er en fellesbetegnelse for ulike måter å penetrere kroppen på enten gjennom huden eller mer naturlige åpninger i kroppen med tanke på undersøkelse evt inngrep invortes. 

Gastroskopi og coloskopi er to måter å se gjennom systemet med en bøyelig slange med kamera fra henholdsvis øversiden (via spiserøret) eller fra undersiden (altså rævhollet). Om en skal gjennomføre begge samme dag bør en be om at en først undersøkes fra øversiden sånn at en ikke... ja du forstår.

 Vel. Ved coloskopi føres en 4 tommers slange ( det kjennes sånn ut) opp gjennom den åpningen hvor det for de flestes vedkommende står en plakat merket "EXIT ONLY"! Totalt uten hensynstagen til denne plakaten kjører da legen denne slangen opp i systemet for å gjøre greien sin. 

Om disse legene kan det forøvrig nevnes at de velges tidlig ut for videre studier. I et hemmelig direktiv som ligger inne i stillingsinstruksen til førskolelærere står det at de skal merke seg de barna i barnehagen som alltid står tvekrøket av latter når andre slår seg og gråter. 

Er mangelen på empati stor nok kvalifiserer dette til opptaksprøve til enten diktatorhøgskolen eller for de aller verste til utdanning innen kroppspenetrering, altså som coloskopilege. Det sies at Hitlers mor fikk velge podens utdanning mellom coloskopistudier i Niedersachsenhaussen Uberkrankenhochshule eller Die Diktatorhochschule i Munchen. Hun valgte det siste for ikke å ødelegge ettermælet hans fullstendig. 

Smertene denne penetreringen påfører en stakkar må nevnes. For å rette ut tarmen blåses det luft inn slik at legen får kjørt inn greia. Vi snakker her luftsmerter fra helvete. For damer, vær vennlig å ikke begynn med fødsler og slikt. Tenk dere heller at ved en fødsel kommer barnet ut av en, av naturen designet, åpning hvor det er meningen at barn skal komme ut. 

Se så for dere at det samme barnet i det øyeblikket det er kommet ut den riktige åpningen stappes inn i den nedre åpningen for så ved hjelp av trykkluft trykkes opp igjen i en helt annen kanal. Slike smerter! 

Når du da ser legen komme med slangen og ber deg om å slappe av bare vet du hvordan Jesus følte det da han vandret med korset på vei til avslutningen. Mange har snakket om hvor ydmykende en slik undersøkelse er. Det er ydmykende å bli avkledd nedentil og kanskje tom lagt i narkose uten anelse om hva de egentlig foretar seg mens du sover. 

Av anstendighetshensyn skal jeg ikke spekulere videre på dette men for min del var den mest ydmykende delen da jeg kom til meg selv klam i hakket men UTEN den obligatoriske 50lappen i sprekken. Jeg følte meg så brukt.....