Da min kone var
gravid ville hennes venninner kjenne på magen hennes. Altså en form for verdsetting
av selve produksjonskammeret hvor barnet utvikler seg. På mange måter en
erkjennelse av kvinnen som utvikler av et produkt.
I ettertid har jeg
registrert at dette ikke er en uvanlig måte å møte gravide på. Jeg kan
imidlertid ikke erindre at de samme venninnene ville beføle mine edlere deler,
altså leverandøren av selve råvaren. I ettertid tror jeg nok min kone og jeg
verdsatte denne tilbakeholdenhet, likeledes venninnenes ektemenn.
Igjen, i
ettertid, ser jeg disse handlinger i et større perspektiv. Det er som distrikt
kontra Oslo. Alle verdsetter den som kommer med produktet (fortjenesten) altså
Oslo, hvor hovedkontorene finnes. Men ingen verdsetter de som leverer de
avgjørende råvarene (distriktene).
Jeg ser en tydelig sammenheng mellom
nedvurdering av distriktene og nedvurdering av mannen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar