Årenes løp har gitt meg et utall av vekttall, eller
studiepoeng, som det nå heter. Jeg foretrekker det siste for da kan jeg bare
gange antall vekttall med tre så ser det enda tøffere ut. Blant disse
studiepoengene finnes det jammen også noen innen arkeologi, hva nå det skal
være godt for.
Dette studiet var imidlertid veldig interessant og ga meg noen perspektiver på forgangne tider. Det mest spennende var imidlertid hvordan eksperter kan se på gamle ting, bosetninger, bygninger ol og danne seg teorier, som man så gjerne jobber for å bekrefte. Man spekulerer da på hvorfor akkurat denne byggeskikken ble innført og tenker seg mer eller mindre intelligente løsninger på dette.
Om en arkeolog finner runde hustufter vil han nok lete etter hvorfor det var lurere med runde hus enn firkantede på det angjeldende tidspunkt. Likeledes bygningsskikk. Laftede hus sin fortreffelighet vil nok beskrives ut fra rådende forhold i Østerdalen hvor det vokste mye stor skog. Jordgammer på kysten i Finnmark likeledes der det fantes mindre skog.
Men så kan man begynne å spekulere litt på hele fremgangsmåten. Her kommer min egen teori inn i bildet. Jeg er temmelig sikker på at hver generasjon er fylt opp av raringer, kverulanter, skøyere og folkeap som meg selv. Vår misjon er jo, som denne teksten skal vise, å finne alternative løsninger, mer eller mindre fornuftige sådanne.
Siden jeg bruker fritiden min til å sitte og finne på tull og tøv må jeg vel ha en mening med det også? Selvsagt har jeg det. Om noen år vil nok forskere ha funnet at jeg har rett i min helt nye revolusjonerende ide om hvorfor folk gjør som de gjør. Greia er at en gang for sikkert 1000 år siden stod det en luring og laftet på huset sitt i nærheten av Tynset en plass. Mens han laftet og stod i fikk han en god idet. Ene veggen ble da bygd med stående tømmer istedenfor liggende. Dette hadde ikke noen betydning for byggverket og dets funksjon, noe som heller ikke var meningen. Han tenkte rett og slett at de skulle få noe å lure på om 1000 år når de forsket på denne merkelige byggeskikken.
Mens han holdt på garanterer jeg at han hadde mange pauser hvor han slo seg på lårene og lo høyt over alle kommende teorier over denne finurligheten hans. Jeg vedder på at fyren nå sitter oppe i himmelen og dingler med beina på en sky og ler seg i hjel over alle arkeologer som søker midler for å forske på hvorfor det fantes et slikt hus for 1000 år siden.
Hver generasjon har altså sin tildelte porsjon med gærninger og skøyere som finner på rare ting . Tingene behøver ikke å ha noen fornuftig mening, de bare gjøres. Som denne teksten, og de andre jeg skriver. Bare reinspikket tull og tøys, men noen av disse tingene blir altså studert i et annet lys om 1000 år.
Vedder på at jeg blir ansett som en, i min samtid, betydningsfull litterær aktør av litteraturforskere om 1000 år.
Dette studiet var imidlertid veldig interessant og ga meg noen perspektiver på forgangne tider. Det mest spennende var imidlertid hvordan eksperter kan se på gamle ting, bosetninger, bygninger ol og danne seg teorier, som man så gjerne jobber for å bekrefte. Man spekulerer da på hvorfor akkurat denne byggeskikken ble innført og tenker seg mer eller mindre intelligente løsninger på dette.
Om en arkeolog finner runde hustufter vil han nok lete etter hvorfor det var lurere med runde hus enn firkantede på det angjeldende tidspunkt. Likeledes bygningsskikk. Laftede hus sin fortreffelighet vil nok beskrives ut fra rådende forhold i Østerdalen hvor det vokste mye stor skog. Jordgammer på kysten i Finnmark likeledes der det fantes mindre skog.
Men så kan man begynne å spekulere litt på hele fremgangsmåten. Her kommer min egen teori inn i bildet. Jeg er temmelig sikker på at hver generasjon er fylt opp av raringer, kverulanter, skøyere og folkeap som meg selv. Vår misjon er jo, som denne teksten skal vise, å finne alternative løsninger, mer eller mindre fornuftige sådanne.
Siden jeg bruker fritiden min til å sitte og finne på tull og tøv må jeg vel ha en mening med det også? Selvsagt har jeg det. Om noen år vil nok forskere ha funnet at jeg har rett i min helt nye revolusjonerende ide om hvorfor folk gjør som de gjør. Greia er at en gang for sikkert 1000 år siden stod det en luring og laftet på huset sitt i nærheten av Tynset en plass. Mens han laftet og stod i fikk han en god idet. Ene veggen ble da bygd med stående tømmer istedenfor liggende. Dette hadde ikke noen betydning for byggverket og dets funksjon, noe som heller ikke var meningen. Han tenkte rett og slett at de skulle få noe å lure på om 1000 år når de forsket på denne merkelige byggeskikken.
Mens han holdt på garanterer jeg at han hadde mange pauser hvor han slo seg på lårene og lo høyt over alle kommende teorier over denne finurligheten hans. Jeg vedder på at fyren nå sitter oppe i himmelen og dingler med beina på en sky og ler seg i hjel over alle arkeologer som søker midler for å forske på hvorfor det fantes et slikt hus for 1000 år siden.
Hver generasjon har altså sin tildelte porsjon med gærninger og skøyere som finner på rare ting . Tingene behøver ikke å ha noen fornuftig mening, de bare gjøres. Som denne teksten, og de andre jeg skriver. Bare reinspikket tull og tøys, men noen av disse tingene blir altså studert i et annet lys om 1000 år.
Vedder på at jeg blir ansett som en, i min samtid, betydningsfull litterær aktør av litteraturforskere om 1000 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar