Har tenkt endel på dødsstraff i det siste. En motbydelig praksis hvor tom uskyldige rammes uten mulighet til å rette opp feil som er begått av påtalemyndigheten. Bare tanken på å skulle sitte på death row og vite at nå skal jeg dø.

 Aldri mere leve, kjenne barnas armer rundt en, aldri mer kjenne vinterens første solstreif stryke mildt over frosne kinn. Vite at du skal dø uten å kunne kjempe for ditt liv fordi kreftene som har dømt deg fra livet er sterkere enn du selv er. Vite at du skal oppleve at kroppen din fylles av gift og så dø langsomt i sterke smerter. 

Jeg tok dette opp med fruen, en ellers oppegående dame med engasjement for de som lider urett. Hun så på meg med et kaldt, ufølsomt, ja rent ut sagt kynisk blikk før hun slo fast som en dom; " Vi skal spise middag hos mamma andre juledag"!