Forskjellen fra den gamle, manuelle typen, er stor. Tidligere, når du ga uttrykk for et ønske om at oppvasken ble tatt, var dette forbundet med stor fare idet denne eldre typen maskiner ikke nødvendigvis responderte på ønsket måte ved forespørsler. De kunne gi høylydt uttrykk for misnøye, både med ønsket generelt, og din egen manglende innsats på området spesielt.
Etter at disse nye elektriske sakene kom har dette endret seg endel. Fortsatt kan det bli endel støy i forkant av selve vaskeprossessen, spesielt hvis du forventer at den gamle maskinen skal sette inn i og starte den nye. Tror dette i stor grad skyldes sjalusi, men hva vet vel jeg? Kan det være at den gamle maskinen føler seg truet av den nye? Kanskje er det et spørsmål om yrkesstolthet? Ikke godt å si.
Selv med disse utfordringene ser jeg likevel fremgang med den nye teknologien. Jeg tenker også å ta den et steg videre. De eldre maskinene, altså fruene, ønsker ofte at menn skal ta ut av oppvaskmaskinen. Dette ser jeg ikke helt vitsen med. Glass og tallerkener skal jo likevel rett inn i maskinen etter bruk. Dette fører til unødig mye arbeide og er bortkastet tid.
Min nye løsning på problemet er selvsagt like enkel, som den er genial. Jeg skal kjøpe en til oppvaskmaskin og sette ved siden av den andre. Da kan man ta ut av den ene maskinen og sette rett inn i den andre når man er ferdig med måltidet. Når den er full er det bare å sette den på. På denne måten har man hele tiden en maskin med rene glass og en som er klar til vask.
På denne måten sparer man selvsagt også skapplass, noe som alltid er en kilde til bekymring ellers.
Det eneste som nå gjenstår etter at jeg har lansert denne nye, geniale løsningen på oppvaskproblematikken er å få den gamle maskinen, altså fruen, til å forstå at dette skal skje, og at jeg ikke skal berøres av utfordringen med å sette inn i eller sette på maskinene. Jeg har jo tross alt gjort jobben med å finne opp løsningen.
Foreløpig sliter jeg litt med dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar