Politikk og alkohol med bakoverbøyde knær.

Av og til hender det at man nyter alkohol. De gangene det skjer kan det også hende at man nyter det såpass at det lett blir for mye av sorten, evt sortene. Det er ikke lett bestandig å vite hvor grensen går, men det finnes noen tegn.

Det kan være greit å følge med på knærne om man er usikker. Begynner de å bøye svakt feil vei, altså bakover, bør du absolutt vurdere å finne senga. Apropos det å finne senga etter en sånn fuktig aften; Kommer man seg ikke til sengs før klokka 02.00, bør man komme seg hjem.

Politikere vet nok om mange av disse rådene, men de er ikke så gode å følge dem. Per Sandbergs knær bøyde så til de grader bakover på Stortingets talerstol at det var imponerende at han greide å stå. Det at politikere greier å stå er forresten noe av et mysterium.


Når man lever livet med å komme med så mange løfter man vet man aldri kan holde, blir man så vant med å spise kameler at det er utrolig. Før Frp kom i regjering ved siste valg øvde de med å servere kamelkjøtt i ulike varianter en måneds tid før valget. De ble så glade i kamelkjøtt at de ikke hadde hjerte til å sende mullakreket til Kyrksæterøra engang.

Da SV kom i regjering ville de ikke spise kameler enda de ville ha bidratt til et mer fargerikt fellesskap. De stilte opp og demonstrerte mot seg selv utenfor Stortinget. Tror ikke jeg har ledd mer noengang.


Vi har så mange ryggesløse politikere at man kan forundres at de greier å holde seg oppreist. Dette skyldes i så stor grad at de er så vant med å få kjeft grunnet brutte løfter at de utvikler ekstra tykk hud. De er altså så tykkhudet at de greier å stå oppreist selv uten ryggrad.

Politikk, enten en nå tilhører den ene, andre, evt tredje fløyen, handler til syvende og sist om -ismer Et politisk parti har bakgrunn i en eller annen -isme. Noen bekjenner seg til liberalismen, andre konservatismen. Vi har sosialisme, kommunisme, maoisme og mye rart. Vi har partier i Norge som forholder seg til protestantisme og islamisme, evt antiislamisme.

De har alle en -isme de grunngir sine tanker og planer i. Alle er sikre på at akkurat deres -isme er den beste. Til syvende og sist er -ismer som rævhull. Alle har det , men det lukter bare dritt!