Nå er jeg skikkelig lei. Likestillingen har tatt helt av og menn er redusert til slaver i eget hjem. Her om dagen fikk jeg nok. Med det mål for øyet å gjennopprette min rettmessige dominans i hjemmet tok jeg fruen fatt og satte skapet ettertrykkelig på plass.
-Litt mer til høyre fikk jeg umiddelbart beskjed om. Hun var ikke fornøyd med hverken plasseringen av skapet eller mitt forsøk på å ta kommando. Jeg ble ettertrykkelig satt på plass og hun ba meg istedet om å finne frem støvsugeren og heller gjøre noe fornuftig.
Da kjente jeg det begynte å koke. Jeg satte øynene i henne, men skjønte at det kanskje ikke var så lurt å si det som falt meg inn. Jeg valgte å omformulere det litt og sa skarpt: - Jeg er da herre i mitt eget hus. Jeg velger selv om jeg vil støvsuge eller vaske!
-Fint det kjære, sa hun. -Bare så lenge du støvsuger først.
Slik er det blitt. Før var verden forutsigbar og trygg, og menn hadde kontroll. Nå må vi spørre kjerringa om hvor vi skal sette skapet hen. Jeg har prøvd alt. Jeg har gitt gaver for å blidgjøre og slik kanskje fått noe jeg skulle sagt.
Ikke engang nye oppvaskhansker med navnet hennes på hjalp. Det er som utgjort. De sitter rett og slett på makten. Nå har jeg fullt og helt viet meg til kampen for likestilling jeg også.
Jeg vet det blir tøft, jeg vet det vil koste. Jeg tviler på at jeg selv noen gang vil få oppleve fruktene av kampen. Men jeg gjør dette for fremtidige generasjoner og håper min sønn en gang får oppleve likestilling og kanskje få noe han skulle sagt i sitt hjem.
I mellomtiden blir det støvsuging, husvask, brødbaking osv. Selvsagt støvsuging først kjære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar