Det har liksom vært så stille en stund. Jeg gikk mine tre første år på skolen på Nesna, selveste bastionen for AKPerne. Her hadde de gått sammen og søkt, slik at det var en haug av dem der. De demonstrerte og styrte verre. Vi som skulle ha praksislærere ble utsatt for gjengen. Husker enda godt at de stod i klasserommet og messet om ting som aldri har stått i noen læreplan.
Vi ungene ble stadig invitert inn på hyblene deres. Her fikk vi saft og kjeks om vi ville sitte og høre dem fortelle om onkel Che og hans lystige venner. Siden min far var grunneier (Jepp, ca 300 mål dårlig skog i ei fjellside), mente de det var likest om jeg vente meg til at han og andre kapitalister skulle vekk. De sa ikke at de skulle dø, men vi skulle aldri se dem mer.
Det var sannelig en lystig tid. Jeg kan enda våkne med mareritt om hva gærningene kunne finne på. Men det har liksom vært så stille en stund nå. Hvor er det blitt av Jon Michelet og Sigurd Allern, som øste sin vrede ut over kapitalistene og deres lakeier, altså vanlige folk? Jeg har forsøkt å lete litt blant de av dem jeg kunne finne noe ut av.
De fleste har faktisk blitt relativt velholdne. John Michelet er faktisk mangemillionær, men ellers har de klippet håret og fått seg jobb. På min barndoms tid var de jo ikke ulik den Jesus de hatet så sterkt. De hadde langt hår, bodde hjemme til de ble 30 og hvis de gjorde noen form for arbeid var det et mirakel.
Den eneste som ikke synes å gi seg er visst Pål Steigan. Ovenfor foreviget i hans våte drøm hos selveste Pol Pot. Han er stadig iherdig i å forsøke å få oss til å skjønne at vi trenger en skikkelig revolusjon. Vi har tross av nesten vennet oss av med å drepe folk. Det er jo for galt. Det verste er jo egentlig at vi har et fungerende demokrati. Hvor er det blitt av de gode gamle diktatorene.
Jaja, han har jo enda Putin og de gutta å heie på, og det gjør han til gangs. Litt av en type, men han gir seg ikke, det skal han ha. De andre av gutta, ja det var faktisk flest gutter i ledelsen merkelig nok, er mer opptatt av at vi ikke skal huske hva de mente engang. Sigurd Allern, som var sjefen for sensur i de gode gamle dager, jobber nå med pressefrihet ved en skjebnens ironi.
Det jeg egentlig savner er at dere kommer ut, hele jævla gjengen og sier høyt og tydelig at dere dreit dere ut. Galskapen er over osv. Engang jogget dere rundt og ropte ut at arbeidere i alle land måtte forene seg. Jeg har et forslag til et nytt slagord dere kan rope ut:
ARBEIDERE I ALLE LAND....TILGI OSS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar