Kvinnfolk og forbrukerkjøpsloven

Tenk deg situasjonen; Det er en fantastisk kveld. Stemningen er høy og drinkene går ned, godt selskap og et trivelig bord ute på byen. Du finner tonen med en flott dame. Sånn middelaldrende pluss, akkurat som deg selv.


Hun ser bra ut, med skarpt markerte, mørke øyenbryn og en frisk rødtone i kinnene. -Yess. Dette er midt i mitt kjørefelt, tenker du. Dere danser tett og det ender som det må.

Om morgenen våkner du relativt tidlig og hører noen puster bak ryggen din. Du snur deg og kjenner tåneglene krøller seg, mens du får gåsehud på pupillene. Skjønnheten er ikke der. Noen har byttet henne ut med uhyret. Sminken har rent utover og håret er i floke. Den smale midjen var en illusjon skapt av korsettet, som ligger på gulvet ved siden av senga.


Du føler deg lurt, kort og enkelt! Her er det jeg mener forbrukerkjøpsloven bør komme deg til unnsetning. Det dreier seg om noe som er kjøpt (ref. drinkene du betalte for å få snøret i bånn). Dermed kommer spørsmålet om reklamasjonsrett inn i bildet. Reklamasjonsrett følger av forbrukerkjøpsloven og sier at du har rett til reklamasjon for en gjenstand selv etter to år hvis det er åpenbart at den var ment å skulle vare ut over dette. Inntil fem år vil reklamasjonsretten i dette tilfellet gjelde. Her er det dagen etter for svingende!

Slik jeg ser det er damen ansvarlig for å finne en ny dame, i samme stil som den hun fremstod som, dagen i forveien. Greier hun ikke det får hun i anstendighetens navn betale drinkene neste gang du er ute for å sjekke ryper.

Jeg finner det forstemmende at vi har et forbrukerombud, som kaster bort tid og ressurser på å hjelpe folk med bruktbilkjøp og andre uvesentligheter, når viktige transaksjoner som denne settes i skyggen.
Gutter på damejakt burde kunne forholde seg til forbrukerombudet som en samarbeidspartner.