Dagens ungdom

 

 

«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere».

 

Sitatet ovenfor er ikke et direkte sitat. Det er en parafrasering av tidligere uttalelser, omskrevet om du vil. Det er nok mange som vil nikke gjenkjennende og si at «det har jeg alltid sagt». Andre, gjerne enkelte eldre, med sterk hang til å delta i alskens debattforum på facebook, vil være enda tydeligere. Ut av tastaturet deres kommer mye av det samme meningsinnholdet strømmende, mens de drømmer om sin egen ungdom da alt var annerledes, og selvsagt mye bedre/verre (stryk det som ikke passer).

 

Atter andre, i samme aldersgruppe, har en annen og enda mer aggressiv tilnærming til dagens ungdom. Dette skyldes det imponerende sinnet de har evnet å bygge opp gjennom stadig sterkere uttalelser på den samme facebook. Forskjellen her ligger i at mange hemninger forsvinner når man har debattert dagens ungdom, det grønne skiftet, regjeringen eller annet lenge nok med sine meningsfeller. Det kalles ekkokammer på fint. Da skrives alt med caps lock på og avsluttes med mange saftige utropstegn. På dette stadiet vet vi at det lakker og lir, ikke nødvendigvis mot slutten av livet, men på slutten av tiden i egen bolig, i hvert fall med tilgang på egen PC. Det er gjerne rett før de havner innenfor geriatrien og det systemet de gjerne har brukt de siste årene på å ha rasende meninger om.

 

I dagens debatt om eldretjenesten i landet, har vi mange som ser ut til å være på oppløpssiden, dette gjelder faktisk også mange som ikke engang kan kalles gamle, heller middelaldrende. Uttalelsen de kommer med i debattfeltene minner oss om at det heldigvis ikke er lenge før de ikke lengre evner å spre trusler og bruke stygt språk offentlig. Det fascinerende er at det er disse sinte gamle menneskene som gjerne bruker mest tid på å uttale (les utrope) sine meninger om dagens ungdom. Det kan være greit å minne om at det er den samme ungdommen som skal stelle for dem om noen år.

 

Den som kan historiefaget, kjenner nok igjen hvor parafraseringen i kursiv ovenfor kommer fra. Tankene ble uttrykt av Sokrates, men nedskrevet av hans elev Platon. Sokrates var, i likhet med de han sterkt kritiserte, selv altfor lat til å skrive sine tanker ned. Selvinnsikt, eller snarere mangel på sådan, var like aktuelt i det gamle Hellas som i dagens debattfelt. Tankene er nesten 2500 år gamle og oversatt fra gresk, derfor mitt uttrykk parafrasering. Det er altså ikke nye tanker eldre mennesker gir uttrykk for når de omtaler dagens ungdom og de bekymringer de nærer for dem og deres fremtid. Alt dette har vært sagt før, og av betydelig større tenkere enn deltakerne i dagens debattforum. For de som husker humormagasinet Norsk Mad for mange år siden, brukte de uttrykket Forum For Fåreskaller, uten sammenligning forøvrig selvsagt.

 

Når man omtaler dagens ungdom, altså med negativt fortegn, må man gjerne ha et referansegrunnlag. Dette er oftest ens egen ungdom. Denne var selvsagt noe helt annet enn den som er dagens tølpere til del. Der var det ingen kjære mor nei. Da var samfunnet fattig, man hadde hverken ditt eller datt, sultne og farlige rovdyr lå på lur rundt overalt, og selv var man sjelden mett. Respekt for eldre derimot, det hadde man til gangs. Aldri svarte man voksne, man gjorde det man fikk beskjed om, og var ellers en støtte for eldre og trengende og samfunnet forøvrig.

 

Siden jeg jo er per definisjon middelaldrende med god margin og siden jeg klart har langt de fleste av mine leveår bak meg, er bestefar og hele pakken, kan jeg jo hive meg med på hvor annerledes alt var da jeg var ung. En tid hvor dagens ubrukelige, late, oppkjeftige (her kan du fortsette med manglende adjektiver selv, om du kjenner sinnet tar deg) enda ikke var født, langt mindre har hørt om.

 

Været var annerledes husker jeg. Snakk om snøvær i dag? Tøvprat! Jeg kan godt huske hvordan det var å vasse i to meter høye fokkskavler barføtt, mens jeg fortvilet lette etter snøskuffa, uten votter, under snøen. Det var gjerne 40 minus og stiv kuling, samtidig som det regnet, og det var bare i yttergangen…… Jeg husker godt det året det var så mye snø at sjåførene ikke fant brøytebilene, langt mindre veien. Vi måtte svømme oppå snøen til skolen, hvor vi sto pent ved pultene, mens lærerinnen sa god morgen, før vi sang en koselig salme flerstemt. Det krevdes minimum to gode somre på rad bare for å få midnattssola tilbake.

 

Oppføre seg som folk?? Kom ikke der! Det var helt andre krav til oppdragelse i de dager. Jeg snakker ikke engang om helsa. Vi var dødssyke hele tiden. I dag finnes det avføringsprøver som kan si alt om hvordan helsa er. Da jeg vokste opp var det bare de meste velstående familier i byene som hadde såpass til mat at de hadde avføring. Vi hadde bare to dødsårsaker, enten døde man på havet eller så døde man på land. Det vanket slag og spark om man ikke oppførte seg. Svinkjeft og ørefiker var kamfer for den som ikke greide å snakke pent om andre………. (lar den henge der en stund før jeg kommer tilbake til dette).

 

Det var ikke snakk om å lure seg unna om man følte seg sliten og utbrent. Da jeg ble forkjølet en gang i barndommen, ble jeg straks hevet naken ut i snøen over natta slik at jeg fikk firedobbeltsidig lungebetennelse med 47 i feber. Deretter fikk jeg slippe inn i stua. Da skrudde mamma av ovnene slik at vi kunne spare strøm. Min feberhete kropp holdt varme i huset mens jeg gjorde leksene, sykdom fikk selvsagt ikke komme i veien for å lære katekismen. Nevnte jeg strømpriser? Vi var så fattige at vi måtte sitte 8 timer hver natt og trå på ergometersykkel koplet til en dynamo, slik at mamma og pappa fikk strøm nok til å koke frokostkaffe, som ble drukket etter at vi ble jaget på dør. Frokost fikk vi aldri, i likhet med søvn. Jeg husker godt den gangen jeg døde. Foreldrene mine så oppgitt på liket av meg og sa «Walk it off»! Nei, det var ingen kjære mor den gang, men oppføre oss; det lærte vi på den harde måten.

 

Som lærer i samfunnsfag, kopierte jeg for en tid siden en del uttalelser sakset fra debattfelt på facebook og forela elevene i en klasse på videregående skole. Vi diskuterte nettvett, hva man har lov å si og hvor grensen for ytringsfrihet går opp mot lovverket. Dette er blant læreplanmålene for VG2 i samfunnsfag. Uttalelsene var anonymisert og koplet av trådstart, slik at ingen visste hvem som skrev og hva saken dreide seg om, men det var mange slike uttalelser. Kommentarene dreide seg om alt fra elektriske biler, Greta Thunberg, vindmøller, eldreomsorg, utseende, klima, og så videre. Noen av dem bar preg av å være direkte trusler, en av dem kunne faktisk bare forstås som en direkte drapstrussel mot en kommuneansatt i Narvik. Elevene var sjokkerte og uttrykte vantro over hva folk kunne finne på å si på sosiale medier. Flere mente at man burde innskrenke ytringsfriheten om dette var normalen. Jeg unnlot å si at noen av disse uttalelsene kom fra onkler,tanter, foreldre og besteforeldre av de selvsamme elevene.

 

Dagens ungdom altså…….