James Ussher var en irsk erkebiskop og teolog som på
1600-tallet ble regnet for å være en betydelig lærd. Mest kjent er han for å ha
tidfestet jordens skapelse. Han beregnet dette etter alle datidens kjente
parametre, og kom frem til at jorden ble skapt kl. 18.00 den 22 oktober 4004 år
før Kristi fødsel. Dette som følge av en gjennomgang av alle generasjonene i
Bibelen tilbake til Adam sammenlignet med det man visste om Egypts historie.
Han var ikke alene om å beregne slik. De samtidige vi kjenner som forsøkte,
fikk stort sett ulike datoer og klokkeslett, men alle var ganske enige om
jordens omtrentlige alder, ca. 6000 år. Dette var rådende vitenskap anno år
1650.
1600-tallet markerer et skifte i retning bruk av fornuft og
vitenskapelige metoder. Niels Stensen formulerte i 1679 prinsippet om at de underste
fossiler er eldre enn de man finner øverst. Allerede her fikk man dokumentert
at alt ikke kunne ha blitt skapt samtidig, som man til da trodde. Man begynte å
ane at Bibelen som vitenskapelig kilde ikke var særlig pålitelig. Darwin fant
med sin evolusjonsteori i 1859 at jorden måtte være betydelig eldre enn man
trodde. Derfra har forskere vært innom saltmengde i havet, radioaktivitet, via
norske mineraler og mangt annet før vi i dag kan slå fast at jorden er ca. 4,55
milliarder år gammel. Vi har dokumentert funn av mineralet zirkon i Australia
som er 4,4 milliarder år gamle. Vi vet mer om hvor gammel jorden er nå. Den er betydelig
eldre enn hva bibelen sier.
Vi vet i dag at vi må kunne dokumentere ting vitenskapelig,
sterk tro er ikke viten. Vi vet for eksempel at når hunder drikker skjer dette
ved at de ruller tungen bakover, ikke fremover som mange tror er
naturlig. Dette dokumenterer vi enkelt i dag ved hjelp av sakte film. Begrepet
vitenskap bruker vi når vi kan slå fast at noe er nøyaktig slik, og vi kan
bevise det. Når ting er vitenskapelig bevist er det sånn selv om du mener noe
annet. For å komme hit ligger det et massivt forskningsmateriale til grunn, man
bygger på tidligere forskning, bruker nyere teknologi og så beviser man
funnene. Egne «alternative fakta» er i beste fall en kilde til underholdning.
Man ler av deg, ikke med deg.
Felles for vitenskapsmenn er at de har peiling på faget. En professor
behøver ikke nødvendigvis å ha særlig høy sosial intelligens eller politisk
innsikt, ei heller selvinnsikt, men han har greie på faget, det er derfor han har et professorat.
En professor i kjernekraft vet betydelig mer enn oss andre om kjernekraft. Det
må du leve med selv om du er en jævel på googling og er aktiv på facebooks
debattsider. Likeledes betyr det ikke at professoren i kjernekraft er ekspert
på politikk, økonomi eller eldreomsorg. Det må professoren leve med uansett
hvor aktiv han måtte være i debattfeltene.
Vitenskapen har hjulpet oss fremover. Vaksiner har gjort at
barnedødelighet er kraftig redusert, samt at langt flere overlever tidligere
dødelige sykdommer. Ny teknologi i biler reduserer faren for alvorlige ulykker
idet teknologien i bilene reagerer hurtigere og bedre enn sjåføren evner. Om uhellet
likevel skjer har vitenskapen hjulpet oss ved å utvikle systemer som gjør at
sjansen for å overleve en ulykke er større enn tidligere.
Der vi tidligere definerte verden ut fra Bibelen, har vi
kommet langt ved at vi aksepterer fysikkens lover og forholder oss til dem.
Newtons tredje lov er uomtvistelig: Om to identiske biler under nøyaktig like
forhold kjører mot hverandre i 80 km/t og frontkolliderer, tenker man gjerne at
kollisjonen blir dobbelt så kraftig, altså til sammen 160 km/t. Slik er det
ikke.
Newtons tredje lov beviser at kollisjonen fortsatt tilsvarer
80 km/t. Prinsippet er at kraft og motkraft alltid virker på to forskjellige
legemer, er like store og motsatt rettet. Den samme Newton formulerte også
loven om gravitasjon. Man visste tidlig at et eple faller til jorden når det
løsner fra treet. Newton beviste hvorfor det skjer.
Newton er et eksempel på hvordan vitenskapen utvikler seg og
beviser sannheter for oss. Sent i livet skal han ha uttalt: «Dersom jeg har
sett litt lengre enn andre, så har jeg gjort det ved å stå på kjempers
skuldre», han viste til Descartes, Kepler og Galilei. Han innehadde dermed en sjarmerende
grad av ydmykhet og generøsitet og fremstår i ettertid som en vitenskapsmann
som hadde sosial intelligens, i motsetning til mange av kommentarfeltenes «multieksperter».
Vi har kommet dit at til og med Kirken erkjenner at
vitenskap og tro er forskjellige størrelser. En kristen tror gjerne at Jesus
ble unnfanget ved jomfrufødsel. Andre mener at Maria hadde en god bortforklaring
og at Josef var lettlurt eller tilgivende, kanskje begge deler. Vi aksepterer
at noen tror mens andre ikke tror. Problematisk blir det først når tro får
styre samfunnet. Det fungerer dårlig.
Herfra skulle man tenke at verden går fremover ut fra
erkjennelsen av at når vi kan dokumentere noe vitenskapelig er diskusjonen
over. Eia var vi der, som vi synger i salmen. For noen år siden gestaltet Bjørn
Sand figuren Stutum. Stutum postulerte at det ikke var farten som drepte i
trafikken, det var bråstoppen. Han sluttet etter hvert å gestalte figuren da
han oppdaget at mange var så tjukke i hodet at de var enige med Stutum og ikke
forsto at det hele dreide seg om humor. Det blir som å ironisere med gærninger
på yttersiden av politikken, det hjelper ikke, de blir bare glade for at du
endelig har blitt enig. Det finnes politikere som forvalter et nesten stutumsk
forhold til vitenskap. Man bør være skeptisk til mennesker som fremsetter egne
postulater og senere viser til dem som kilde.
La oss ta vaksiner. Vaksiner virker. Vaksiner har hjulpet
oss enormt mye. De har ofte bivirkninger, men summen er at de redder mange flere
enn de som rammes av bivirkningene. Dette er noe vi vet, det er bevist
vitenskapelig. Her legger vi selvsagt til at for de som rammes av eventuelle
bivirkninger er dette trist. Om noen dør av bivirkninger er det en katastrofe
for de pårørende. Ingenting av dette kan likevel rokke ved det faktum at
vaksiner virker. Det er derfor vi bruker dem, det er også en grunn til at vi
opplyses om eventuelle bivirkninger slik kan folk ta kvalifiserte valg.
Likevel finnes det mennesker som ikke tror på vitenskap. La
oss si at du ikke tror på gravitasjon. Hopp ned fra en ti etasjes bygning og
fortell etterpå at du ikke tror på gravitasjon. Det er helt på linje med å tro det
ikke er farlig å kjøre i fylla idet vi kan dokumentere at kun 7% av ulykkene
med dødelig utfall skyldes kjøring i beruset tilstand, og så argumentere med at
93% av dødsulykkene skyldes edruskap. Det er ofte vanskelig å vinne frem med argumenter
i diskusjon med intelligente mennesker, men helt umulig med dumme mennesker.
Mennesker som tenker sånn har ofte en ide om at det er Deep
State som står bak vitenskapen. Deep State står bak alt galt. Kommer det fra
det offentlige, er det fake news. Vi snakker om konspirasjonsteoretikere. De er
sikre på at om noe kommer fra det offentlige, samt er vitenskapelig fundert, må
det finnes en skjult agenda. Den eneste dokumentasjon de gjerne har, er en
aldri sviktende tro på egen fortreffelighet, eller det de kaller alminnelig
folkevett, noe som dessverre ikke er så alminnelig.
Tilbake til vaksiner. Om du av en eller annen grunn er
skeptisk til vaksiner er det helt greit og du er slett ikke dum av den grunn.
La oss si at du er bekymret fordi det finnes bivirkninger. Kanskje mener du at
ungene har godt av selv å utvikle immunitet. Du vil vente og se om forskningen
blir sikrere. Kanskje du vil vente til det kommer en ny og bedre vaksine.
Kanskje er du bare engstelig for vaksiner eller redd for sprøyter. Alt dette er
greit. Du er ikke dum, bare skeptisk. En normal menneskelig reaksjon.
Men la oss sjekke. Du er skeptisk til vaksiner fordi:
-
Du tror Deep State har puttet rottegift i
vaksinen for å ta livet av oss.
-
Du tror Deep State har puttet 5G inn for å
kontrollere hvor vi befinner oss til enhver tid.
-
Du mener Deep State bruker dette for å merke oss
slik at de kan bytte oss ut med muslimer.
-
Du tror du overvåkes av Deep State gjennom ting
de har puttet inn i vaksinen.
-
Du tror Deep State gjennom vaksinen endrer ditt
DNA slik at du lettere kan styres politisk.
Om du bare er skeptisk kan du slappe av, du helt normal. Om
du derimot kan krysse av for et eller flere av punktene ovenfor, er det
grunnlag for å stille diagnosen HAD (Helt Alminnelig Dum). Om det senere
utvikles vaksine mot idioti og dumhet, vil det dessverre ikke hjelpe deg. Du er
alt for dum til å ta den uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar