Kvinnfolk og forbrukerkjøpsloven

Tenk deg situasjonen; Det er en fantastisk kveld. Stemningen er høy og drinkene går ned, godt selskap og et trivelig bord ute på byen. Du finner tonen med en flott dame. Sånn middelaldrende pluss, akkurat som deg selv.


Hun ser bra ut, med skarpt markerte, mørke øyenbryn og en frisk rødtone i kinnene. -Yess. Dette er midt i mitt kjørefelt, tenker du. Dere danser tett og det ender som det må.

Om morgenen våkner du relativt tidlig og hører noen puster bak ryggen din. Du snur deg og kjenner tåneglene krøller seg, mens du får gåsehud på pupillene. Skjønnheten er ikke der. Noen har byttet henne ut med uhyret. Sminken har rent utover og håret er i floke. Den smale midjen var en illusjon skapt av korsettet, som ligger på gulvet ved siden av senga.


Du føler deg lurt, kort og enkelt! Her er det jeg mener forbrukerkjøpsloven bør komme deg til unnsetning. Det dreier seg om noe som er kjøpt (ref. drinkene du betalte for å få snøret i bånn). Dermed kommer spørsmålet om reklamasjonsrett inn i bildet. Reklamasjonsrett følger av forbrukerkjøpsloven og sier at du har rett til reklamasjon for en gjenstand selv etter to år hvis det er åpenbart at den var ment å skulle vare ut over dette. Inntil fem år vil reklamasjonsretten i dette tilfellet gjelde. Her er det dagen etter for svingende!

Slik jeg ser det er damen ansvarlig for å finne en ny dame, i samme stil som den hun fremstod som, dagen i forveien. Greier hun ikke det får hun i anstendighetens navn betale drinkene neste gang du er ute for å sjekke ryper.

Jeg finner det forstemmende at vi har et forbrukerombud, som kaster bort tid og ressurser på å hjelpe folk med bruktbilkjøp og andre uvesentligheter, når viktige transaksjoner som denne settes i skyggen.
Gutter på damejakt burde kunne forholde seg til forbrukerombudet som en samarbeidspartner.

Politikk og høydetrening

I ukesvis har de ligget i høyden og trent uavbrutt, kun med pauser for å innta næring og hvile. Kroppen er stinn av trening og nå etter noen dager i lavlandet, hvor konkurransen foregår er formtoppen i ferd med å komme.


Jeg snakker selvsagt om politikerne. Slik media fremstiller det er de jo for toppidrettsutøvere å regne. Det snakkes om formtopper, dagsform og prestasjonsfokus foran resultatfokus. Om man ikke visste bedre ville man trodd alle hadde gått på kurs hos Bjørge Stensbøl.


Ingen vil kommentere meningsmålinger som er negative. Da svarer de i hytt og vær noe om at bare man jobber målrettet med å presentere politikken så vil resultatene komme. SV har for eksempel jobbet målrettet over mange, mange år nå. Vi er alle spente på når resultatene vil komme.

Om meningsmålingene derimot er gode er det andre toner. Da viser man til at arbeidet har båret frukter og at velgerne ser hvor fantastiske løsninger man har og alt slikt. Måneden etter får de en nedgang og da er det tilbake til det målrettede arbeidet osv.

Siden politikk mer og mer ser ut til å være en slags type toppidrett er det fristende å spørre om hvordan det er med dopingtester. Her, som i annen idrett, er det vel sikkert utfordringer med doping. Joda! Beskyldningene florerer. Siv Jensen sverger til å ta for mye Møllers tran, et kjent dopingmiddel. Å dra en skikkelig skrøne er et annet kjent dopingmiddel. Det kan dreie seg om Støres finte med å være imot det han egentlig er for, som i kommunereformdebatten.

Her har imidlertid idretten kommet mye lengre enn politikken. Blir du tatt i doping får du utestengelse, som regel i 2 år, ved gjentakelse risikerer man livstidsutestengelse. I politikken finnes det lite av slike sanksjoner. Det er klart at om du har sex med 16-
åringer blir du sendt ut i lokalpolitikken for en stund, som Søviknes for en tid siden, men visp er han tilbake igjen.


Det er ikke bra å dra en Hoksrud heller, ved å kjøpe sex av prostituerte, men da sier man unnskyld, er litt jovial, og så er det  greit igjen. Erik Skutle fra Høyre røkte hasj, og slikt er ikke er bra, men ikke nok til å miste plassen i vår lovgivende forsamling. På den annen side. Skulle Stortinget befolkes av folk som fulgte de lover de selv står bak, ville det blitt god plass der.

I fotball er det gjerne slik at om en trener ikke får til det han forespeiler oss, må han gå av. Resultatene kom ikke som forventet. Her synder de mot idrettens egne prinsipper om prestasjonsfokus. Her er faktisk politikerne flinkere. Ta feks. Anundsen og Jensen som lovte oss å internere mullakreket. Sjelden har noen jobbet mer resultatorientert. Men i ettertid er man ikke så opptatt av resultatet. Det samme kunne sies om Stoltenbergs månelanding. Et aldri så lite mageplask.

Uansett. Nå, og en tid fremover, skal vi høre disse utøverne i toppform utfolde seg i fri dressur frem mot kommunevalget. Vi skal se Støre, Erna og Siv i alle kanaler, til alle tider. De skal snakke storpolitikk, og være i toppform, mens Møllers tran vil fråde ut av munnvikene på dem. Men ingen av dem er på valg. Vi skal faktisk stemme i et kommunevalg:-)

Politikk og alkohol med bakoverbøyde knær.

Av og til hender det at man nyter alkohol. De gangene det skjer kan det også hende at man nyter det såpass at det lett blir for mye av sorten, evt sortene. Det er ikke lett bestandig å vite hvor grensen går, men det finnes noen tegn.

Det kan være greit å følge med på knærne om man er usikker. Begynner de å bøye svakt feil vei, altså bakover, bør du absolutt vurdere å finne senga. Apropos det å finne senga etter en sånn fuktig aften; Kommer man seg ikke til sengs før klokka 02.00, bør man komme seg hjem.

Politikere vet nok om mange av disse rådene, men de er ikke så gode å følge dem. Per Sandbergs knær bøyde så til de grader bakover på Stortingets talerstol at det var imponerende at han greide å stå. Det at politikere greier å stå er forresten noe av et mysterium.


Når man lever livet med å komme med så mange løfter man vet man aldri kan holde, blir man så vant med å spise kameler at det er utrolig. Før Frp kom i regjering ved siste valg øvde de med å servere kamelkjøtt i ulike varianter en måneds tid før valget. De ble så glade i kamelkjøtt at de ikke hadde hjerte til å sende mullakreket til Kyrksæterøra engang.

Da SV kom i regjering ville de ikke spise kameler enda de ville ha bidratt til et mer fargerikt fellesskap. De stilte opp og demonstrerte mot seg selv utenfor Stortinget. Tror ikke jeg har ledd mer noengang.


Vi har så mange ryggesløse politikere at man kan forundres at de greier å holde seg oppreist. Dette skyldes i så stor grad at de er så vant med å få kjeft grunnet brutte løfter at de utvikler ekstra tykk hud. De er altså så tykkhudet at de greier å stå oppreist selv uten ryggrad.

Politikk, enten en nå tilhører den ene, andre, evt tredje fløyen, handler til syvende og sist om -ismer Et politisk parti har bakgrunn i en eller annen -isme. Noen bekjenner seg til liberalismen, andre konservatismen. Vi har sosialisme, kommunisme, maoisme og mye rart. Vi har partier i Norge som forholder seg til protestantisme og islamisme, evt antiislamisme.

De har alle en -isme de grunngir sine tanker og planer i. Alle er sikre på at akkurat deres -isme er den beste. Til syvende og sist er -ismer som rævhull. Alle har det , men det lukter bare dritt!

Hvor endret det seg egentlig?

Da jeg var pitteliten baby (jada, jeg var pittelitnere enn de fleste da også), var jeg visstnok veldig søt, ihvertfall i henhold til min mor. Dette er selvsagt en fullstendig objektiv vurdering og jeg anser min mor i denne sammenheng å være fullstendig habil i sine vurderinger.


(Bildet er ikke av forfatteren, jeg var selvsagt mye søtere)
.
Jeg kan ikke se at denne situasjonen (altså det faktum at jeg var så søt objektivt sett) på noen måte har endret seg. Min kone derimot, bruker på ingen måte begrepet søt om meg. Jeg kan få ungene til å gjøre det, men bare mot betaling. Ikke engang den søte stumpen min, med søte hår på synes fruen er søt. Hun kan si mye om den, men aldri søt merkelig nok.

Hva er det som gjør at dette endrer seg så voldsomt? Ta feks mitt barnebarn. Hun er et år gammel og selvsagt søt som bare det. Til og med når hun gulper meg over skulderen eller sikler på nesa mi er hun søt. Selv om det etterhvert lukter temmelig ille er hun faktisk søt når jeg skifter bleie på henne også.

Men om jeg gulper over fruens skulder og sikler henne på nesa sånn i all vennskapelighet, tror jeg neppe hun synes jeg er spesielt søt. Om endel år, hvis jeg lever lenge nok, skal jeg også skiftes bleie på på aldershjemmet. Om en pleier da ymter frampå at jeg er søt når jeg har bæsjet i bleien, blir nok vedkommende avskjediget og buret inne
( Her skulle det vært et bilde av en eldre utgave av meg selv under bleieskift, men jeg tenkte det var best å la det være)

Da er det noe annet med epler. Når de er babyer er de umodne og sure, nesten som Per Sandberg. Men gi det litt tid, da blir de modne og søte, sånne du bare vil sette tennene i. Hvorfor blir frukt søtere med tiden og ikke vi?

Alt dette har selvsagt en logisk forklaring. Forskningen sier at vi er søte som små, med runde former, for at voksne skal føle omsorg og gi beskyttelse. Tro om ovenfornevnte Sandberg var søt som liten? Her er det at vi ikke har hengt med i tiden. Nå burer vi gamlinger inne og pålegger pleiere å vise omsorg. Problemet er at jeg neppe ser at vi blir særlig søtere når vi blir gamle. Ingen synes hår i ørene, nesa og såpass mye i ræva at det lugger når du driter, gjør at man føler mer omsorg. Snarere tvert i mot.

Her har vi mye å forske på rent avlsmessig. Med ny genteknologi bør vi sørge for at vi ikke bare oppfører oss som barn når vi blir gamle nok, altså på gamlehjemmet hvor vi kverulerer og ikke engang greier å spise selv. Vi bør finne måter å endre aldringen slik at vi faktisk blir søte som gamle. Da blir det lettere å føle omsorg for oss.

Om ikke dette løses innen jeg skal bures inne på et sånt hjem, skal jeg sørge for å få meg barbert  både her og der, og bli levert med rosa bleier og en sånn sløyfe rundt hodet. Tennene skal jeg få trukket slik at jeg har skikkelig søte gommer. Om jeg da har en rose på tvers i kjeften må de da kunne synes jeg er søt. Hvis ikke det hjelper vet jeg ihvertfall at jeg har prøvd det jeg kunne.

Hvor ble det av revolusjonen?

Hvor er de blitt av alle sammen? Jeg tenker på de gutta, og jentene selvsagt, som skulle tre revolusjonen ned over ørene på oss for endel år siden?


Det har liksom vært så stille en stund. Jeg gikk mine tre første år på skolen på Nesna, selveste bastionen for AKPerne. Her hadde de gått sammen og søkt, slik at det var en haug av dem der. De demonstrerte og styrte verre. Vi som skulle ha praksislærere ble utsatt for gjengen. Husker enda godt at de stod i klasserommet og messet om ting som aldri har stått i noen læreplan.

Vi ungene ble stadig invitert inn på hyblene deres. Her fikk vi saft og kjeks om vi ville sitte og høre dem fortelle om onkel Che og hans lystige venner. Siden min far var grunneier (Jepp, ca 300 mål dårlig skog i ei fjellside), mente de det var likest om jeg vente meg til at han og andre kapitalister skulle vekk. De sa ikke at de skulle dø, men vi skulle aldri se dem mer.

Det var sannelig en lystig tid. Jeg kan enda våkne med mareritt om hva gærningene kunne finne på. Men det har liksom vært så stille en stund nå. Hvor er det blitt av Jon Michelet og Sigurd Allern, som øste sin vrede ut over kapitalistene og deres lakeier, altså vanlige folk? Jeg har forsøkt å lete litt blant de av dem jeg kunne finne noe ut av.

De fleste har faktisk blitt relativt velholdne. John Michelet er faktisk mangemillionær, men ellers har de klippet håret og fått seg jobb. På min barndoms tid var de jo ikke ulik den Jesus de hatet så sterkt. De hadde langt hår, bodde hjemme til de ble 30 og hvis de gjorde noen form for arbeid var det et  mirakel.


Den eneste som ikke synes å gi seg er visst Pål Steigan. Ovenfor foreviget i hans våte drøm hos selveste Pol Pot. Han er stadig iherdig i å forsøke å få oss til å skjønne at vi trenger en skikkelig revolusjon. Vi har tross av nesten vennet oss av med å drepe folk. Det er jo for galt. Det verste er jo egentlig at vi har et fungerende demokrati. Hvor er det blitt av de gode gamle diktatorene.

Jaja, han har jo enda Putin og de gutta å heie på, og det gjør han til gangs. Litt av en type, men han gir seg ikke, det skal han ha. De andre av gutta, ja det var faktisk flest gutter i ledelsen merkelig nok, er mer opptatt av at vi ikke skal huske hva de mente engang. Sigurd Allern, som var sjefen for sensur i de gode gamle dager, jobber nå med pressefrihet ved en skjebnens ironi.

Det jeg egentlig savner er at dere kommer ut, hele jævla gjengen og sier høyt og tydelig at dere dreit dere ut. Galskapen er over osv. Engang jogget dere rundt og ropte ut at arbeidere i alle land måtte forene seg. Jeg har et forslag til et nytt slagord dere kan rope ut:
ARBEIDERE I ALLE LAND....TILGI OSS

Er din kone frigid?

Noen av dere, som leser dette synes kanskje dere lever et trist liv. Kanskje er det ikke det stor schwunget over det intime samværet med fruen, kanskje er det ikke noe samvær i det hele tatt. Du føler kanskje du sitter der i en mistrøstig hverdag og opplever det lite stimulerende å leve med den frigide kjerringen du er gift med.

Slapp helt av. Det finnes alltid noen som har det verre.


Kakapufuglen lever på New Zealand. Den verdens tyngste papegøye og kan ikke engang fly. Som om det i seg selv ikke er trist nok er den verdens mest saktereproduserende fugl. Guttefuglen greier en sammenhengende periode på tre måneder hvor den sitter i ro og lager lyder i håp om å få snøret i bånn. Etter dette bruker den resten av året på å spise seg opp igjen til neste tremånedersrunde.

Problemet er bare det at damefuglen kun er mottakelig hvert femte år. Altså en jævla gang hvert femte år. Det skal jaggu passe godt før disse gutta får napp. Her snakker vi om seriøst frigide kjerringer og seksuelt frustrerte gutter.


Men det blir selvsagt verre. Det kan kanskje virke sjarmerende å være blekksprut ( Ikke spør meg hvorfor. Noe måtte jeg jo innlede det neste med....). Vel. Blekkspruter har det ille. Her snakker vi om de som tar seksuell frustrasjon til nye høyder. Forplantningen her skjer ved at blekksprutgutten napper av seg snurrebassen (jepp, den gjør det), og overleverer den til dama som så stapper den inn og koser seg selv mens gutten står og ser på uten redskap til å nappe loffen engang.

Den gror etterhvert ut en ny loff da, men kjipt er det. Kunne vært en morsom spøk på engelsk idet gutten gir dama pikken og utbryter "go fuck yourself!"

Den arktiske børstespinneren har i grunnen ikke mye til liv i det hele tatt. Den lever som larve nesten hele livet. 7 vintre lar den seg fryse ned, for å å våkne 7 nye ganger bare for å oppleve at den ikke er blitt kjønnsmoden engang.


 Når den så blir voksen rekker den et kjapt nummer før den dør.

Apropos dør. Edderkoppgutta sliter virkelig. De må jaggu kjappe seg om de skal få pels på knaggen og overleve. Etter seksualakten har nemlig de mye større hunnene en tendens til å spise opp gemalen. For de som synes kinesiske kjempepandaer er søte dyr kan det være greit å vite hvordan deres liv fortoner seg

De bruker 16 timer av døgnet til å spise. Resten av tiden sover de. Ikke rart de nesten er utryddet. De er så slitne av å gnage bambus med lavt næringsinnhold at de ikke greier å ha sex.

Dette er noe du kan tenke på når hverdagen er gråere enn håret på din middelaldrende frue og futten i senga ikke er slik du skulle ønsket. Det er alltid noen som har det verre. Jeg vet faktisk om mange som kjører fransk bil, men det er så trist at jeg ikke vil tenke på det.

Krysskommunikasjon

Når ektepar eller samboende, ja endog kjærester møter tilsvarende par for sosialt samvær oppstår et forunderlig skuespill. Nå må jeg påpeke at dette bare gjelder for heterofile par, noe som vil vise seg innlysende om man leser videre. Nuvel. Det som skjer er at mann og dame setter seg tvers ovenfor det andre paret slik at damene alltid har en mann rett ovenfor seg. Tilsvarende motsatt for mennene naturligvis. Denne plasseringen skjer hver fordømte gang og fører til katastrofen.

Damene begynner straks med masse dameskvalder om helse, kosthold, hvor det er salg på ting og tang og annet uvesentlig. Gutta tar straks for seg mer alvorlige tema som feks. seriestart i tippeligaen, priser på hundefor og annet viktig. Problemet er at mennene da må prate på tvers av pratestrømmen fra damene som allerede er i full gang med å avbryte hverandre. Summen av dette er at ingen er i stand til å forstå noe av det som blir sagt.

Dette kaller jeg krysskommunikasjon. En helt umulig situasjon, men likevel vedvarende idet man stadig opplever par som kan sitte slik en hel kveld. Da er det godt at det finnes slike som meg. Jeg griper naturligvis straks inn og vedtar bytting av plass slik at vi kan snakke sammen uten å bli påvirket av damenes støy. De har selvsagt allerede lukket ørene og gått i gang med å se hvem som kan si mest på kortest mulig tid.

Denne krysskommunikasjonen kommer selvsagt av at mennesker ikke ønsker å være ensomme. For å unngå dette finner vi en annen og dermed risikerer vi tosomhet. For å unngå tosomhet, inviterer vi noen på besøk, og vips er vi igang med krysskommunikasjon.

De som er tosomme, men som ikke har vennepar å be på besøk, kan også finne på å invitere en bekjent og slik iverksette en trekant for å unngå den fryktede tosomheten. En slik trekant skal etter sigende være interessant, men vokt dere for tresomheten en slik trekant kan føre til. Mange kan oppleve denne tresomheten plagsom og dermed er man plutselig med i et swingersparti.

Hva som fungerer best av trekant eller full swingersorgie aner jeg ikke. Jeg er imidlertid helt sikker på at krysskommunikasjon er et alvorlig onde. Husk på dette neste gang dere har venner på besøk. Plasser dere slik at dere alltid har fri talestrømbane til samtalepartner. Hvis dere ikke tar dette på alvor risikerer dere å finne ut hva som fungerer best av de ovenfornevnte aktiviteter.