Muslimske bønnerop

Når man ferierer i Tyrkia er det vanskelig å unngå å legge merke til alle moskeene. Akkurat som norske kirker legges de til plasser hvor de er lett synlige. Det er, i likhet med norske kirker, umulig å ikke skjønne når noe foregår der.

I Norge klinger det i klokker, men ikke hele tiden. Det er mer et slags koselig søndagsrituale. Hos muslimene foregår denne varslingen særdeles ofte. Man skal jo, som seg hør og bør, be fem daglige bønner. Gutta som leder dette nøyer seg ikke med klokkeklang. De remjer for full hals med kraftige høytalere. Akkurat dette er noe spesielt for oss, som jo ikke er vant til å brøle ut vår religiøse bakgrunn på denne måten. 

På den annen side får man vel skylde på annerledes kultur, og for min del greier jeg fint å leve med hylingen. Det er jo i grunnen ikke de helt store forskjellene på den jevne kristne og den jevne muslim. Vi har samme sjef, men tilber på litt ulike måter, men i bunn og grunn er de religiøse handlingene ikke så ulike når det kommer til stykket. 

Man møter i kirka/moskeen, ber, og blir formant å være snille med hverandre og hele den greia. Så kunne man kanskje se for seg litt mer økumeni. Kanskje be sammen siden vi ber til samme sjef? Funker neppe. Tror ikke muslimer er rede til å møte noe så fryktinngytende som en kvinnelig prest.

 Muslimenes hang til å legge seg på kne med rompa i været ville nok også gjort det vanskelig for katolske prester å unngå å vise synlige tegn på en annen opphisselse enn den rent religiøse. Det hevdes paven anser filmer som viser muslimske menn i bønn som ren porno.

Kipling hevdet i sin tid at - øst er øst, og vest er vest, og aldri skal de to møtes. (Fritt etter hukommelsen).Likevel er det vel mulig å få til en form for fredelig sameksistens. Det er jo ofte slik at jo mindre kunnskap en har desto sterkere meninger. Hvis man skaffet seg bedre kunnskap og ga blaffen i å høre på ytterste høyre og ditto venstre tror jeg det skal gå greit jeg. 

Gærninger har vi nok av. Noen av dem hevder å være muslimer, noen  mener de er kristne. Faktum, om man legger kunnskap til grunn, er vel så enkel at begge disse religionene er fredens religioner. Gærninger som går til krig i en eller annen religions navn er ikke religiøse, de er bare gærninger. Likevel må det være lov å fordømme regimer som bedriver tiden med sharialovgivning. Altså lovgivningen fra Bibelen (jepp, det er faktisk her du finner den). 

Da må vi sparke til både øst og vest. Dødsstraff er jo så populært både i USA, Kina og Iran. Dette er vel de som henretter flest.
Uansett er det greit for meg å slippe både kirke og moske i nabolaget. Det er på grunn av støyen og ikke hvem som gjør hva inne i dem.

Bloggens eier

Jeg funderer, altså er jeg.

Baconfett og hjerteinfarkt

Løpeturer i tyrkisk varme er utfordrende for en som raser mot de 50 i rakettfart. Om man så flytter løpeturen innomhus og gjør det samme på tredemølle i et rom uten aircondition begynner det å bli tvilsomt. Legger man så til at rommet har 360 grader med vinduer er det sansynligvis direkte dumt, ihvertfall svært ubehagelig. Juster så mølla på maksimal elevasjon,  kjør på med intervaller, og du har oppskriften på hvordan få seg hjerteinfarkt. 

Jeg har heldigvis vært forutseende nok til ikke å måtte bekymre meg for dette. Opp gjennom årene har jeg smurt knirkete arterier med anseelige mengder baconfett slik at de er så godt smurt at blodet lett flyter gjennom. Det er med andre ord ikke treningen i varmen som gir grunn for bekymring.
Tyrkisk trafikk derimot er en helt annen skål. 

Tyrkere er sikkert snille, greie og sympatiske mennesker. De prater stort sett bare tyrkisk, og det er gresk for meg. Derfor forstår jeg dem ikke særlig godt. I trafikken forstår jeg dem ikke i det hele tatt. Det er plenty med skilt som antyder fartsgrenser og slikt. Det ser bare ikke ut til å bety noe for den jevne tyrkiske bilist. Enhver passer farten som best han kan. Lyskryss er det overalt, men rødt lys er mer å anse som en utfordring og ikke et hinder. 

Bussjåfører og lastebilsjåfører vet godt at de representerer tyngden og dermed vinner de. De legger seg på fløyta og pløyer inn i krysset i vissheten om at mopedister og franske blikkbokser heller viker enn å stå på sin rett. De ser stort på det meste og siden mopedister er så utsatte på veien kjører de heller på fortauet og i gågater der det er mindre biltrafikk. Det er biler der og selvsagt, men litt mindre enn på veiene.

På fortau er det selvsagt ikke fartsgrenser og dermed er det full gass på mopedistene. På toppen er endel av dem elektrisk drevet sånn at du ikke hører dem. Under slike forhold er jeg glad for at mine arterier innvendig glinser av baconfett. Jeg tror ikke tyrkiske bilister går inn for å kjøre ned fotgjengere. Det ser bare ikke ut til å bety noe om så skjer. Jeg tror tyrkiske bilvaskeautomater har et eget vaskeprogram egnet til å fjerne blod og legemsdeler.

 
For de av våre norske folkevalgte som klager over norsk veistandard bør en studietur her være obligatorisk. Kanskje de holder kjeft da. Mengden biler er enorm og bredden på veiene ser ut til å være omvendt proporsjonal med bredden på bilene. Det er med andre ord trangt. Dette betyr på ingen måte at man viser hensyn. Biler parkeres der det er plass, gjerne midt på veien, dette løses ved å sette på nødblink før man låser dørene og går. Dette medfører selvsagt noe fløyting for de som står fast men det hører med. Alt i alt tror jeg nok hjertet mitt har best av at jeg løper innendørs på tredemølla.

Tyrkisk manneparfyme

Drapstruslene jeg ytret mot tyrkeren som forsøkte å selge meg bikini virket så langt borte. Følte virkelig jeg hadde funnet roen og at ting skulle bli lettere. Kjente at roen var der da en pågående engelsktalende selger forsøkte å invitere meg inn i klesbutikkhelvetet sitt for å følge fruen og ungene, som fortsatt ser etter "gode tilbud". Jeg forklarte ham høflig at jeg heller ville drikke syre og smelte på fortauet utenfor sjappa hans enn å gå inn. Etter det snakket han ikke mer til meg. En fin ordning forøvrig.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Nei aldri er man trygg. Vi tok en båttur langs en elv og endte opp med å sole oss på stranda der elv møtte hav. Det eneste minuset her var at ølet ikke var Efes, men litt får man tåle. Humøret var fint og boka god. Tegnet til å bli en fin dag. Småunger ruslet rundt og solgte fløyter med fuglelyd og annet juggel. Alt som det skulle være med andre ord.

Plutselig, ut av intet kommer en merkelig skapning joggende og vil selge parfyme. Fruen svarte nei, men det var faktisk meg han henvendte seg til. "Good perfume for men", ropte han. Det var selvsagt special price og hele pakka. Det var bristende logikk fra starten av. Menn og parfyme er ikke kompatible størrelser. Bruker du parfyme er du ikke mann og er du mann bruker du ikke parfyme.

Sånn er reglene! De er jo ikke dumme disse tyrkerne, til tross for den merkelige trangen til å kjøre fransk bil, dermed forsvant fyren kjapt da han skjønte at helvetes porter var i ferd med å åpne seg. Skaden er imidlertid skjedd. Jeg har mistet troen på det gode i mennesket. Reglene burde være enkle å følge og jeg kan bare gjenta dem:

• Menn bruker ikke balsam i håret.
• Menn bruker ikke hårgele.
• Menn bruker ikke sminke.
• Menn bruker ikke håndveske.
• Menn kjøper ikke bikinier.
• Menn bruker ikke ankelsokker.
• Menn bruker aldri, ikke under noen som helst omstendighet, parfyme.

Ok, dere skjønner tegningen. Det er selvsagt masse flere regler, men de følger denne linja. Vi driter selvsagt også blankt i å handle på tilbud.
Følger man ikke disse enkle reglene er veien ikke lang før man plutselig føler trang til å bruke "man bag", prøve klær før man kjøper dem, begynne med sprangridning inkludert lærstøveletter og hjelm eller i verste fall hiver seg med og spiller volleyball.

Djevelens verk mine venner! Det vil selvsagt finnes mennesker som mener dette er både fordomsfullt og gammeldags, noe som selvsagt er helt uforståelig for en menneskevenn som meg selv. Nei gutter. Bruk sokker i sandalene med stolthet. Ikke la dere lure. Tyrkisk manneparfyme er djevelens måte å friste de svake i troen. Tar du dette skrittet er det ikke greit å vite hvor dypt du faller, men du kommer ihvertfall aldri opp igjen.

Tyrkisk øl

Tyrkia er et sekulært land med en overveiende muslimsk befolkning. Religiøst sett kan det sammenlignes med Norge hva angår forholdet mellom politikk og religion.Norge ligger enda litt etter selv om statskirken etterhvert er avskaffet. Tyrkia har, til tross for et anstrengt forhold til ytrings og pressefrihet, et grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke. Dette har vært respektert i lang tid etter at landsfader Atatyrk gjorde kort prosess og innførte en form for tyrkisk demokrati. Det er like uproblematisk å være kristen eller jødisk her som muslim. Hurra for det. 

I den grad Tyrkia har problemer å snakke om dreier det seg nok mest over det store antall franske biler i trafikken.Men la oss se litt på dette med øl. I et så varmt klima har gutta her evnet å brygge et aldeles utmerket øl som funker utmerket i varmen. Det heter Efes. Jeg har forsøkt å gruble litt over hvordan et overveiende muslimsk land har greid å lage god alkohol all den stund gode gamle Muhammed hadde et noe anstrengt forhold til dette. 

Vi husker jo alle at Islam oppstod litt utpå 600-tallet og at de gutta hverken ville spise svinekjøtt enn si skylle det ned med alkohol. Til tross for dette lager de altså godt øl. Her må vi nesten helt tilbake til det første hundreår etter Kristi fødsel tror jeg. På denne tiden rattet en fyr ved navn Saulus rundt og drepte kristne. 

Det var hårda bud i de dager må vite. Plutselig en dag møtte han imidlertid selveste sjefen sjøl ( Jesus din ignorant) og da fikk pipa en annen låt. Sånn er det med fordommer. Du hater feks negre inntil du møter en, da finner du gjerne ut at de ikke er så ulike oss og så anser du dem som ok folk. Nuvel. Saulus møtte altså Jesus og fant at han var en ok fyr, fordommer var dumt, og dermed var det slutt med kristendrepingen. 

Han ble faktisk så imponert av Jesus og de kristne at han startet fanklubb og skiftet navn til Paulus, og ble kjent som en av kristendommens første misjonærer. Han var også såvidt belest at vi i dag anerkjenner han som den første teolog. Alt dette førte selvsagt til at han begynte å skrive bøker og brev. 

Han hadde noen kjenninger i Tyrkia (det het ikke det dengang). Til disse skrev han om mangt. Han fortalte at ekteskapet var innstiftet av Gud himself og skulle ikke tukles med. Han var også inne på at de ikke burde drikke seg snydens på vin. Han hadde selvsagt besøkt området tidligere og sikkert hatt seg en løpetur, som meg, selv om dette med løpingen er mer usikkert. 

Imidlertid var det nok slitsomt nok å være kristendreper, som jo var hans profesjon tidligere, og han husket nok hvordan man svettet i den intense varmen området bød på. Derfor utelot han klokt nok øl fra forbudslista. Og her kommer vi tilbake til dette med tyrkisk øl. 

Menneskene i det vi i dag kjenner som Tyrkia var kjent som Efesere. Jepp de bodde i Efesos og var efesere. Derfor kan vi i dag lese om det jeg har nevnt i Paulus brev til Efeserne, som du finner i det nye testamente. Her gir selveste Paulus åpningen for å drikke godt øl selv om annen alkohol er forbudt. Derav ølet Efes (mener ihverfall jeg). Da gutta senere fikk langt skjegg og bøyde seg for Allah forsøkte de selvsagt å endre på dette. 

Det er her Kemal Atatyrk kommer inn. Han var muslim, men selvsagt skrekkelig glad i en Efes etter løpeturen. Derfor sa han at Muhammed selvsagt var sjefen, men at selv ikke sjefer kan tukle med et hevdvunnet merkenavn uten å ødelegge den lokale sysselsettingen. Siden den ene delen av tyrkerne brygget Efes mens den andre delen drakk det, var alle enige om at Efes ikke ble favnet av hverken Paulus eller Muhammeds forbud mot alkohol. Og derfor drikker jeg med glede min Efes etter løpeturene i Tyrkia.

Tyrkisk vennskap

-Yes. Good papa, use money! Ordene kommer ikke fra mine døtre, som man kanskje skulle tro. Det er en fyldig, velkledd mann i midten av femtiårene, som smilende viser vei inn i skobutikken hvor fruen og ungene før hadde gått inn. 

Selv trodde jeg at jeg skulle få lide i stillhet i varmen utenfor, men ikke tale om. Ikke nok med denne åpenbare invitasjon til.å ødsle med møysommelig oppsparte midler, det viste seg at dette var gjensyn med en god gammel venn. Det er nemlig bare gode venner som gir meg en klem, og da må jo fyren som nesten kysset meg være en veldig god venn? 

Jeg har alltid ansett meg å være en vennesæl mann. Jeg har mange venner, noen færre gode venner, men fortsatt mange nok. Til slutt har jeg noen virkelig nære venner jeg kan dele alt med. Jeg har venner i mange land, men naturlig nok flest i Norge. 

Det var imidlertid situasjonen før jeg havnet midt i shoppinghelvete på jord. Nærmere bestemt Alanya sentrum. Om den tyrkiske versjon av djevelen hadde besøkt sin norske kollega, måtte nok Ola Tykje fyre hard i saunaen i sitt norske helvete. Kemal Atatyrk Satan jr ville nok funnet den norske versjon av helvete heller kjølig. 

Når du i tillegg til denne vanvittige varmen skal bruke penger omkranset av gærninger som forsøker å dra dem ut av lomma di mens de bedyrer at de er dine bestevenner, da blir en stakkar svett og tenderer til å slippe litt av lappsinnet frem. 

Det er jo likevel vanskelig å bli sint blant så mange nære venner, bare nære venner faktisk. Og alle er utrolig snille. De er villige til å gi store rabatter siden det er akkurat meg. -Special price for you my friend. Det kaukes ut overalt. Noen forsøker å dra deg fysisk inn i rabattsjappa for å gi deg god pris på ting du aldri har hørt om og slett ikke vil ha. 

Verst var det da jeg fortvilet stilte meg i skyggen under et tre uten å anse at det var en bikinibutikk bak treet. Når du da blir dratt inn i butikken av en hårete tyrker, som bobler over av fantastiske bikinier, finner du at nok er nok. Fyren forsto at dette ikke var starten på et vakkert vennskap hvor vi delte lange, varme dusjer sammen. Der han kanskje så for seg noen rolige aftener med kakao under et varmt teppe en kjølig kveld eller en rolig runde lommetennis på bortebane, så han nå døden i hvitøyet. Jeg ble hurtig sluppet ut av butikken. Det var den eneste jeg ikke fant tonen med. 

Ellers skjønte jeg fort prinsippet med pruting. Du spør hva varen koster, mens du forsøker å regne summen over i norske kroner har prisen fort halvert seg dersom du er treg å regne. Min eldste datter på 13 viste seg som rå forhandler vi selv nesten ble flau over. Når hun ble tilbudt varen til en pris av 375 lire ( gang med ca 3) satte hun det onde øyet i den stakkars tyrkeren. Han visste nok ikke hva han hadde startet da han endte opp med å tilby 130 lire med to timers mulighet til å finne et lignende tilbud. Det viste seg umulig. 

Mulig han angret på dette nye vennskapet. Men tyrkerne er helt klart vennlige mennesker, i grunnen litt vel vennlige.

Konger og likestilling

I Norge har vi hva vi kaller et representativt monarki. På mange måter en form for anakronisme fra svunne tider. Likevel vil vi absolutt beholde vårt kongehus, dvs så lenge Vahrig Mehn ikke blir prins med arverett, noe som lykkeligvis ikke kan forsvares under konstitusjonen. Slik sett har vi det fint. Damen som har personlig kontakt med engler er gift med en like gal mann og alle synes det er greit. Det viser at de kongelige faktisk er litt folkelige også. 

Kongen har i prinsippet enorm makt. Han kan faktisk nedlegge veto mot ethvert lovforslag som fremlegges. Han skal nemlig også underskrive før det blir noen lov. Sånn sett bestemmer han alt mellom himmel og jord. Omtrent som feministene vil ha det til at samfunnet fungerer hva menn og makt angår. Jeg og kongen er egentlig i samme båt. Vi burde faktisk hatt oss faste fredagsmøter i badstua hvor vi kan klage vår nød til hverandre. 

Problemet er jo at vi begge er staffasje. Vi hevdes begge å representere maktfaktorer. Kongen gjennom konstitusjonen og jeg som følge av et mannsdominert samfunn. Problemet er imidlertid det faktum at kvinner og storting faktisk er sanne søsken på jord. De sitter begge på makten bokstavelig talt. Hvis Kongen prøver seg med et nei, er det i praksis å abdisere iht til Grunnloven. Hvis jeg prøver det samme heter det ikke å abdisere, men i praksis fungerer det sånn. 

Når stortinget setter seg på makta si må kongen pent lytte og akseptere, ikke ulikt hva menn utsettes for. Sånn fungerer verden og det er det lenge siden ektemenn kunne gjøre noe med. Prøver vi å benytte vår påståtte makt, må vi pent abdisere. Eksempelvis kunne kongen nekte å godkjenne en lov om likekjønnet ekteskap. Dette ville i så tilfelle bare ført til en kort pause hvor han måtte levere inn effektene sine, kronjuveler og slikt, før den nyvalgte presidenten i den norske demokratiske republikk ville kunngjøre at nå kan alle gifte seg med hvem de vil. 

Hvis jeg forsøker noe like hodeløst, for eksempel ved å insistere på å følge loven (den finnes) om felthustru. Det innebærer at som norsk offiser kan jeg i prinsippet verve meg til en kontingent i Afganistan eller lignende. Hvis de fortsatt vil ha meg vel og merke. Er jeg da lenge nok i tjeneste kan jeg ta meg en felthustru. Dette innebærer at jeg etter loven kan være utro uten at jeg iht loven er det. Fruen måtte bare holde kjeft. 

Her trår imidlertid de samme mekanismer inn. Idet jeg påberoper meg lovbeskyttelse vil loven automatisk falle etter en kort forfatningsmessig pause. Det samme om jeg forsøker å bestemme noe fruen ikke liker at jeg bestemmer noe som helst om. Gardiner for eksempel. Kjøper jeg grønne gardiner med gule striper, ja hvis jeg faktisk deltar i en samtale om gardiner, må jeg abdisere. Eller bedre. Jeg blir abdisert! Finito! 

Min og kongens makt er like lite verdt. Vår verdi i så måte vil være som greske drahkmer i en fremtidig eurexit. Lik null. Greia om likestilling bør derfor være noe enhver mann, kongen innkludert, burde jobbe for. Jeg har ingen forhåpninger om selv å oppleve det, men tar kampen for min sønn. Kanskje får han engang oppleve likestilling. Her passer det å avslutte med Martin L. Kings ord; I have a dream.....

I mellomtiden inviterer jeg herved monarken til en badstuprat.

Tyrkia og franske biler

Sittende/liggende i Tyrkia (stryk det som ikke passer) under det gamle osmanske rikets hete sol gjør man seg noen tanker. Noen av tankene går til fornuften i det å sitte stille og tylle i seg øl, og fører til at man tar jogeskoene frem og løper en time. Det kan sies mye om å ta en løpetur i 40 grader. Det kan faktisk sies jævlig mye, men gitt temperaturpåkjenningen fraholder jeg meg fra det nå. 

Det man ser  på denne måten, løpende altså, er et usminket bilde av hvordan det står til i dagens Tyrkia. Jeg må her fremholde at, alderen til tross, er jeg fortsatt i stand til å tilbakelegge en anstendig distanse løpende. For jevnaldrende som føler seg kallet til å lage humor av dette kan vi diskutere det mens vi løper en tur. 

Nok om det. Jeg har jo lenge hatt mer enn et skjevt øye til franske biler. Når man ser seg om i dette store landet, forstår man at min antipati mot ubrukelige kjøretøy må analyseres i en langt større sammenheng enn jeg så langt har forstått. Studier i marken gir ofte et større perspektiv og jeg ser det hele klarere nå.

 I Norge har jeg trodd at vi har blitt overstrømmet av biler av tvilsom kvalitet av prismessige grunner. Dette er selvsagt feil. Det er ikke mulig å tjene penger, uansett priser i Norge, på biler med mindre de virker. Dette pga norske garantilover. Altså må det være andre grunner til at bilene tvinges på de mindre kvalitetsbevisste blant oss. 

Vi må tilbake til franskmennenes atomsprengninger på Mururoaatollene på nittitallet for å finne grunnen.  Norge protesterte kraftig på dette dengang ( engang var vi faktisk villige til å stå opp for noe). Dette gikk ikke upåaktet hen hos stolte franskmenn. De skulle ha seg frabedt at en lilleputtnasjon høyt mot nord skulle være uenige med dem. Derfor vedtok den franske regjering, over et par glass dårlig fransk rødvin, at Norge skulle straffes hardt. Dermed ble landet overstrømmet av disse merkelige kjøretøyene, som unntaksvis virker. 

I lys av norske garantibestemmelser ble dette selvsagt en dyr affære. Saken er den at hver fransk bil i Norge er et blødende sår i den franske økonomi på linje med min private boikott av konjak etter prøvesprengningene, med tanke på å skape forvirring i den franske økonomi ( Jeg venter en telefon fra den franske president med bønn om å kjøpe konjak istedenfor brandy av alle andre lands kvalitet for å berge Frankrikes økonomi). 

Hva som virket best av min boikott, eller salg av franske biler er vanskelig å si noe sikkert om. Her er det min løpetur i Tyrkia kommer inn. De stakkars fattige tyrkiske bønder, som ikke har andre ønsker enn å leve i fred i tillegg til at det må gå til helvete med de forbannede grekerne, må betale prisen for vår motstand mot atomprøvdsprengningene. 

For å få tilgang til franske våpen de kan skremme grekerne med må de importere monstermengder av franske biler. De som må betale prisen er selvsagt bøndene. Du ser ikke en tyrkisk minister i fransk bil. Landet, ihvertfall det jeg løpende rekker over, drives fremover/bakover av biler av fransk opprinnelse. Det meste heter Renault og tilsvarer et fransk billigmerke, noe som sier sitt. 

Da Renault for noen år siden bestemte seg for å satse på kvalitet, brukte de store midler for å lære sine ingeniører å stave ordet. Etterpå brukte de like store midler på å lære selgerne å uttale det. Dette bilmerket et det altså som kjører varer til og fra i Tyrkia. Med de begrensninger ytringsfriheten har i dette prøvede landet er det selvsagt vanskelig å protestere. Her kan franskmennene fritt finansiere underskuddet salget i Norge genererer. Alle kjører franske biler. Det er derfor Tyrkia virker så dårlig. Sannheten må skjules og dermed blir det begrensninger på ytringsfriheten. 

Skal man få til et reelt demokrati i Tyrkia med ordentlig ytringsfrihet må man med andre ord starte med å fortelle sannheten om franske biler i Norge, samt gi de stakkars fattige bøndene i Tyrkia biler som virker. Og alt dette vet du nå pga min treningstur i 40 grader i Alanya.

Jævla Newton

Jeg forbanner dagen da Isaac Newton ble født. Jeg forbanner også hans foreldre som sørget for å sette ham til verden og deres foreldre før dem. Fyren har bare ført til problemer. Hvorfor kunne vi ikke fått fortsette livet vårt uten at han skulle begynne å finne på dette med tyngdekraften. 

Alt var lettere før han begynte med dette. Nå skal alt på død og liv nedover. Se nå bare på de damene jeg gikk på skolen sammen med i Håkvik for lenge siden. Uten Newton hadde de ennå hatt sånne spretne pupper, men hans arbeide sørget selvsagt for at de blir mer og mer navlebeskuende med årene. Nå skal det selvsagt medgis at hopprenn ville blitt en skummel affære uten Newton men på den annen side er det bare gærninger som tør sette utfor sånne bakker uansett.


Og så dette med å falle da. I cowboyfilmene før i tiden kunne gutta virkelig falle. De ramlet utfor høye tak og ned på ræva av en hest som så sparket legemet tilværs igjen for så å falle rett i et sånt vanningstrau for den samme hesten som nå sikkert lurte på hva dette var slags flue i suppen. Her våknet de selvsagt av at de ble våte hvorpå de reiste seg og gikk inn i baren og tok nok en drink. 

Hadde noen fortalt dem om Newton hadde de selvsagt forstått at de døde av sånne fall. I dag er det bare fotballspillere som kan falle like spektakulært og like fullt overleve åpenbare dødsfall, dette fordi de er skuespillere og for dumme til å ha forstått Newtons greie.


Vi burde vært spart for denne kunnskapen. Det samme er det med sykdom og slikt her i Nord-Norge. Det var først når radioen kom vi forsto hvor ille det egentlig stod til her nord. Her hadde vi gått rundt og hatt det fint og greit inntil leger sørfra kunne opplyse oss om hvor mye dårligere det stod til med helsen her oppe. 

Der vi før spratt rundt og koste oss måtte vi nå gå til legen når vi fikk et maveonde. Der fikk man beskjed om å ta med en avføringsprøve, noe man selvsagt ville gjort om ikke den der jævla radioen hadde fortalt oss om hvor dårlig råd vi hadde i forhold til de sørpå. Dermed ble det ingen avføringsprøve fordi det bare var de rikeste av oss som faktisk hadde avføring. Nei før i tiden hadde vi bare to dødsårsaker her oppe. Enten døde du på land eller på havet.

I dag dør vi som fluer av alskens rare sykdommer vi aldri hadde hørt om før radioen. Nå forstår vi jo mer av hvor ille livet egentlig er med alle de rare sykdommer vi sliter med og for hvert år dukker det opp flere sykdommer, det vil ingen ende ta. Nei livet er som en runde golf. Det er en rekke harde slag før du ender opp i et svart hull i bakken. Og før du havner i det nevnte hullet har du lært at livet er en seksuelt overførbar sykdom med 100% dødelighet. 

Ungdommer i dag er så syke at det er utrolig at de faktisk greier å skulke skolen mens de røyker hasj. De er både fysisk og psykisk syke hele gjengen. Det virker som om det å være ung i seg selv er blitt en sykdom. Fordelen med det er at den sykdommen kureres av seg selv. 

Nei folk var mye tøffere før. Bare se på gutta som kriget og frigjorde Narvik fra tyskerne. De var så tøffe at myndighetene ikke ga dem medalje eller krigspensjon. Livet var jo så hardt at en krig fra eller til ikke gjorde noen forskjell. Det var verre for søringene, men de hadde jo lært om Newton da.

Øverst i skjemaet

Liker · Kommenter · Del

Kaffe latte med karamell

Det skjer ikke ofte at jeg frivillig setter meg ned på en kafe i byen men det skjedde altså i dag. Min kone så på meg og sa at det hadde vært godt med en kaffe latte med karamell. Jeg snudde meg rundt men så ingen bak meg så jeg så spørrende på henne.

Hun nikket og sa hun faktisk mente at jeg skulle hente nevnte drikk til henne. Jeg ble helt satt ut men så at det ikke var noen vei utenom. Jeg skrev bestillingen ned på telefonen og gikk til disken. Her viste jeg bestillingen pr telefon hvorpå damen spurte om det var kaffe latte med karamell jeg skulle ha.

Hun sa det høyt også for å være helt sikker på at alle i køen skulle høre hva jeg bestilte. Jeg følte at alle så på meg som om jeg plutselig hadde kommet offentlig ut av skapet denne dagen. Kaffe latte med karamell!! Jeg tok glasset med meg til fruen som ventet og ble straks beordret tilbake til disken etter sugerør. Det hører visstnok med til svineriet. Ingen vei utenom. Lidelsens kalk skulle tømmes til bunns.

Hva har jeg gjort som gjør at jeg fortjener å bli sendt for å bestille sånt femiskvip? Vel hjemme igjen ligger jeg i fosterstilling og drømmer meg tilbake til den tiden da man bestilte kaffe og ferdig med det. Kaffen var svart og ikke noe mer dill dall. I dag kan man oppleve et utall av forskjellige underlige navn på drikken og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfons eller noe. Han er stylet så det holder og svinser rundt bak disken mens han nynner på en låt. Han blunker gjerne skjelmskt til deg også.

Men spør du ham om kaffe blir det trøbbel. Han vet nemlig ikke hva det er. Det finnes ikke noe som heter bare kaffe lengre. 

Fair play

Det heter seg at man skal smile til alle man møter på sin vei mot toppen. Det er de samme du ønsker skal smile til deg når du trer ned fra maktens tinder. Det kan nok være lurt å smile til de du møter på vei opp, men det er fordi de da ikke er oppmerksomme nok når du møter dem på vei ned. Da er det lettere å gi dem et kne i pungen slik at du kan snu og karre deg til makten igjen.

Dette med fair play er en merkelig oppfinnelse i grunn. En gang hadde jeg med en «søring» altså en sånn byfyr sørfra, som skulle gå med meg på jakt. På vei opp mot fjellet så jeg en rype som satt på en stein. Jeg hev opp hagla og skjøt, og rypa falt. Han søringen ble helt vill og mente dette var uetisk jakt. Jeg hadde jo ikke gitt rypa en sjanse. Jeg prøvde å forklare ham at jeg ikke var på idrettsbanen, men på jakt. Jeg skulle skyte rypa, ta den med hjem, og spise den.

Jeg var da, som nå, helt og totalt uinteressert i å gi rypa en sjanse. Dessuten er det jo mye lettere å treffe rypa når den sitter i ro enn når den flyr. Vi ble, som ventet, ikke enige, uten at det plaget meg nevneverdig.

Men tilbake til dette med å karre seg til makten. Mange land i Afrika har ledere som heller ikke ser vitsen med fair play. Etter å ha greid å vinne valget, komme til makten, og styre med mer eller mindre heldig hånd, ser de ikke noen grunn til å gi makten fra seg. Det har sine fordeler å være diktator. Dermed kommer dette med å sparke motstandere i pungen inn.

Når folk vet at du tupper dem i pungen om de utfordrer deg har de en tendens til å la være å utfordre. Dette synes å være pensum på diktatorskolen. Se nå bare på vår venn Vladimir rett over grensa. Han vet å tuppe folk i pungen han, og han blir nok sittende lenge. Kompisen hans i Zimbabwe, gode gamle Robert, vet alt om dette. Derfor koser han seg med makten og vet at han dør med presidenttittelen intakt. Han er styrtrik og har råd til internasjonale sanksjoner. Det er nok noe annerledes stilt med befolkningen, men who cares?

Uten sammenligning for øvrig driver heller ikke Petter Nordthug med noen omfattende form for fair play, ihverfall ikke om vi skal tro på konkurrentene hans. Han vet jo godt at han vinner om han bare henger på hele løpet for ingen slår ham i spurten. Om målet er å vinne lykkes man gjerne best når man ikke gir andre en sjanse kan det se ut som. Våre egne politikere er interessante i denne sammenheng. Her ser det ut til at det å dolke hverandre i ryggen er en forutsetning for å komme videre.

Fair play blir aldri noen vinnermelodi på Stortinget. Nei mottoet ser ut til å være å vinne for enhver pris. I idrettslig sammenheng ville jeg nok personlig følt at seieren smakte bedre om den ble vunnet ved hjelp av fair play, men rypa smakte uansett godt.

Om å glede seg

Har tenkt endel på dette med å glede seg. Jeg sitter nemlig nettopp nå og gleder meg til å reise til Tyrkia. Før i tiden var gleden egoistisk. Som barn gledet man seg til harde pakker til jul. Man gledet seg til bursdagen fordi man fikk gaver. 

Alt handlet mest om egen vinning. Dette endrer seg etterhvert som man blir eldre. Nå gleder jeg meg selvsagt til jul, ikke primært for gaver lengre. Jeg gleder meg til å ha fri, nyte mat og drikke og tenke på hvorfor vi feirer jul. Mest av alt gleder jeg meg over barnas glede. Det er helt utrolig gøy å se de vanvittige forventningen de har til jul. 

Så også med ferien i Tyrkia. Må innrømme at jeg er smått bekymret over hvordan jeg skal overleve 2 uker uten en dritt å gjøre annet enn å ligge i ro i en solseng i altfor mye varme. Men ungene gitt. De er så forventningsfulle at det gjør hverdagen morsom. 

Glede handler altså mer om å unne andre noe bra og det er jo riktig sympatisk. De samme barna er jo også en stadig kilde til bekymring. Man undrer seg stadig om hvordan det går med dem. Vil de få utdanning og jobb? Vil de bli gagnlige borgere av landet og være snille og flinke?

 Eller vil det gå dem ille? Kanskje så ille at de kjører franske biler og heier på Liverpool? Nesten ikke til å holde ut, men jeg håper de holder seg unna det og stoffbruk, noe som vel er en forutsetning for å falle dypt nok til å kjøre Peugeot og nynne "You never walk alone". 

Hvis jeg blir riktig ordentlig gammel og sitter hjemme i badstua med en kald øl 105 år gammel, kommer jeg nok fortsatt til å glede meg. Da vil jeg glede meg til også den yngste av ungene havner på aldershjem slik at jeg slipper å bekymre meg mer om dem.

Puberteten

Kjære tenåringer. Dere som er på full fart inn i, eller allerede inne i puberteten. Jeg tenkte å fortelle dere litt om hva puberteten egentlig er, slik at dere er best mulig forberedt på den besværlige tiden som ligger foran dere. Det som skjer kan oppleves både skremmende og til og med fortvilende, men husk at det bare er en fase, og som alle faser går den over.

Det som skjer i puberteten er at hormonforstyrrelser over tid gjør at vi foreldre endrer atferd. Der vi før var forståelsesfulle, snille og varme omsorgspersoner, som alltid hadde tid og et godt fang å sitte i, har vi nå endret oss. Dette er ikke noe dere som tenåringer kan gjøre noe med. Det er bare noe som skjer med foreldre i denne fasen.

Dere vil oppleve at vi ikke lengre har tålmodighet og vennlighet. Vi går inn i en fase hvor vi blir mer og mer vanskelig å leve sammen med. Vi maser gjerne mye mer enn før og gnager stadig på at dere ikke rydder, er for lenge ute, og ikke hjelper til i huset. Vi henger oss opp i vennene deres og det dere gjør sammen. Vi vil stadig vekk påstå at dere svarer frekt og er spydige, at dere slenger døra igjen og gjemmer dere på rommet.

Vi blir veldig urimelige, maser og henger oss opp i alt mulig. Vi vil i denne fasen, puberteten altså, miste troen på at dere har kontroll og at dere får gjort lekser og annet dere skal. Vi vil rett og slett være skikkelig kjempeteite!

Det er viktig at dere forstår at dette ikke er noe dere har skylden for. Slike hormonforstyrrelser er noe som rammer foreldre i puberteten og gjør at vi endrer vår atferd. Dette betyr ikke at vi ikke er glade i dere. Langt   ifra. Vi elsker dere like høyt som alltid, men vi greier ikke alltid å vise det under denne hormonpåvirkningen.

Trøsten får være at når fasen går mot slutten vil vi bli de vanlige snille, omtenksomme foreldrene dere før hadde. Tilgi oss da at vi har denne fasen i livet, som påvirker dere så hardt. Vi skulle ønske det ikke var slik, men kan ikke noe for dette som skjer med oss. Husk at vi like vel er utrolig glade i dere selv om vi ikke alltid greier å vise det. Og så gleder vi oss veldig til fasen endelig er over. Da skal vi ha det fint sammen igjen.

Demokrati

Når din kone spør om du synes hun ser tykk ut i stripete kjole vet du at det er fare på ferde. Da blir det viktig å veie sine ord på gullvekt. Om hun så spør om du foretrekker en pen eller en intelligent kone går det garantert til helvete. Da er det bare å svare -Ingen av delene kjære, du vet jeg elsker bare deg. Så stikker du av det forteste du kan. 

Alt dette vaset med utseende og bekledning springer selvsagt ut av demokrati og frihet og er høyst oppskrytt. Jeg vil heller slå et slag for totalitære systemer. Tenk dere tilbake til den fine tiden da Sovjetunionen fortsatt holdt fanen høyt. Tiden da Adolf styrte med fast hånd i Tyskland og Mao sørget for sine kinaputter. 

Da var det ingen som stilte slike farlige spørsmål. Du trengte ikke bekymre deg for hvilken klesstil som var på moten eller hvilken butikk du skulle besøke i dag. I den fine tiden gikk du rett og slett på butikken! Butikken hadde alt. Ba du om klær fikk du det. Du trengte ikke bruke tid og energi på å vurdere farge eller form, det fantes bare en type. 

Frisøren slapp å bruke tid på masse kurs og rare stiler. Han klippet håret akkurat sånn. Slike raringer med sin egen stil fantes det medisin for. Stilte du opp i egensydd regnbuefarget dress i Moskva ble du fort tatt inn på besøk i en nærliggende kjeller av gutter i matchende dresser. De ville vennlig men bestemt spørre hva dette var før de med fast hånd styrte deg inn på den smale sti igjen. 

Piercing og tatoveringer kom liksom aldri på banen under snille men bestemte ledere med en god gammeldags totalitær ideologi. Jeg ser liksom ikke helt for meg at vår gamle venn Josef fra Georgia ville ledd overbærende over sønnen som kom hjem med ring i ørene eller tattiser her og der. Nei, han hadde nok fått gutten på andre tanker fort. 

De hadde sine måter å få folk på andre tanker i de dager. Det var liksom litt mer raffinert og uttenkt enn i dag. Når USA driver vannleken litt for langt hyler en fri presse opp og ødelegger hele leken. De burde lært av Mao, Adolf, Josef, Castro og de gutta. Ingen av deres journalister ville blandet seg. Slik fikk de leke i fred og samfunnet ble spart for piercinger og koner som diskuterte klær. 

En annen ting man slapp er slike såkalte manbags. Altså vesker for menn. En uting! Skal du ha noe med deg bruker du en pose eller en ryggsekk. Ferdig med det! Kjønnsrollemønsteret var trygt og greit og man slapp usikkerheten gutter kunne føle på når de lurte på om det kanskje var på tide å pynte seg litt. Se bare i dag i vårt demokrati. John Carew med manneveskekolleksjon og moter for menn. 

Nei alt får skli ut med likestilling og slikt. Prøver man å styre fornuftig er det bare kjeft å få. SaudiArabia feks er jo et lysende eksempel til etterfølgelse med tanke på satsing på trafikksikkerhet ved å forby kvinnelige sjåfører, men bare kjeft å få. Nei demokratiet har ikke gjort det lett. I dag er verden full av tøysegutter med tattiser, piercing og Gud vet hva som ruler scenen mens de synger rapmusikk. 

Vi trenger en revolusjon av det gode gamle slaget, sånn med indoktrinering og slike kjente, trygge pedagogiske metoder i skolen. Da hadde vi nok fått samfunnet på skinner igjen.

På verksted med bilen

Jeg har over tid nå vært plaget med et problem med bilen. Det kommer en ulyd fra høyre side fremme når jeg kjører på ujevn vei. Min kunnskap om hvordan fikse slikt er såvidt begrenset at jeg har besøkt ulike verksteder og fått samme svar overalt. De hadde ikke tid før langt ut i juli.

I desperasjon dro jeg over grensen og innom et lite verksted drevet av en fyr som heter Slobodan. Han hadde heller ikke tid men etter at jeg fikk et sammenbrudd og forklarte hvor hjelpeløst lite jeg kunne om mekaniske ting spurte han om jeg virkelig ikke kunne noe om bil noe jeg bekreftet og da endret det seg.

Han ble oppriktig bekymret for meg lovte å se hva som forårsaket denne ulyden og samtidig ta en full sjekk på bilen for han sa han syntes jeg så ut som en ærlig mann.  Dagen etter ringte han og sa det var bra jeg kom innom for det var en del som måtte gjøres. Det hadde seg slik at flippoverstaget hadde løsnet fra flensebolten, den som gir kraft inn i hylsekammeret. Siden dette fort kunne føre til motorhavari anbefalte han å fikse dette først.

Det viste seg å bli dyrt men han var heldigvis skvær og ga meg spesialpris siden jeg var en grei kar. Uka etter var dette fikset men så viste det seg at mens han jobbet i hylsekammeret hadde kryssboltlageret som holder kurongakslingen vist en slakk. Det ble billigst om han fikset dette mens han var inne i hylsekammeret så han fikset dette med en gang. Jeg var litt bekymret for kostnaden men siden vi var blitt venner fikk jeg en kjempepris på dette.

Det var fint jeg fant denne karen ellers hadde dette fort blitt en dyr affære. Han ba meg ringe neste dag for da skulle han også ha rutinemessig sjekket bremsene. Det viste seg at det var litt å gjøre her også. Noe som heter splintopphengsmojengen hadde slipt over turbofrikaseen i venstre glidekammer på kalipperen fremme og gitt riper i selve frikaseen noe som fort kunne gitt trøbbel ved sterkt bremsepåtrykk i sidevind. Slike turbofrikaseer er jo følsomme for sidevind.

Han kunne imidlertid slipe ned ripene uten å skifte turbofrikaseen noe som reduserte kostnadene betraktelig siden det gjaldt en nær venn. Slobodan var som sendt fra himmelen. Han foreslo at han kunne ordne litt slik at motoren minsket avgasstrykket på intercoolerens senterstag slik at jeg ikke fikk trøbbel på neste EUkontroll også og siden bilen da ville være som ny slo jeg til.

Regninga kom på litt over 60.000 svenske. Jeg syntes dette var litt mye men Slobodan viste seg å være, ikke bare grei men også miljøvennlig. Hvis jeg betalte uten å få kvittering sparte jeg både penger og miljø. Dette ville han bare gjøre siden det var meg. Han foretrakk det slik for miljøets skyld. Papirmengdene bare kvitteringene forutsatte på hans verksted alene tok fort knekken på en regnskog.

Dermed betalte jeg 50.000 og syntes jeg var kjempeheldig. Ikke hver dag man sparer både penger og miljø.  Nå kjører jeg rundt med en miljøvennlig bil med orden på det meste og synes jeg er verdens heldigste som har en venn som Slobodan. Enda plages jeg med en ulyd på høyre side fremme når jeg kjører på ujevn vei men dette skal Slobodan fikse neste år når han tar EUkontrollen.

Alkohol og badstu

Nyere forskning viser at alkoholinntak i badstu fører til reduserte smerter og lavere blodtrykk. Personlig kan jeg bekrefte dette. Intet slår følelsen av fredagsbadstua med en kald øl. Velværet formelig kryper inn over sjela på silkeføtter og man kommer avslappet men samtidig stimulert ut derfra.

Drikker man nok greier man kanskje å tilfredsstille manges ønsker om en nullvisjon. Rett nok ikke hva trafikkulykker angår men i hvert fall når det gjelder blodtrykk. Man kan med andre ord bare bli mer og mer avslappet jo mer øl man drikker.

Våre finske venner har også denne kunnskapen om badstuens fortreffelighet. Under den kalde krigen levde de tett med sin store, blodsprengte og ikke alltid like stabile nabo, visse ting endrer seg ikke. Men på den tiden ville daværende Sovjetunionen stadig overtale lille Finland til å akseptere sovjetiske baser på finsk jord.

Dette ønsket Finland naturlig nok å unngå og derfor ble sovjetiske diplomater som kom med forespørsler prompte ledet inn i badstuen og servert vodka. Etter en slik runde var de så snille og medgjørlige at spørsmålet ikke ble tatt opp igjen før lang tid etter.
Det er imidlertid verdt å være oppmerksom på at en evt oppfylt nullversjon her lett ville kunnet ført til diplomatiske forviklinger av det tunge slaget.

Nederlenderne ville nok ha håndtert et slikt diplomatisk press annerledes. En hissig sovjetisk diplomat ville blitt servert sterkt å drikke for så å bli sendt ut på skøyter. Rundt og rundt og rundt og rundt, osv. Det er skøyter i et nøtteskall. Om diplomaten overlevde dette ville han heller ha anbefalt nederlandske baser på sovjetisk jord.

Om Putin skulle komme til Norge med sære ønsker er jeg mer i villrede mtp hva jeg ville anbefalt regjeringen. Jeg ser imidlertid ikke bort fra å bygge en skøytebane inne i en badstu med fri tilgang på vodka og 80 grader. Her inne, etter en runde nakenskøyter med Erna Solberg evt med en naken Støre som på toppen er for homofile ekteskap tenker jeg den gode Vladimir hadde reist hjem til Russland en del illusjoner fattigere.

Det ondes problem

I badstua i går kveld ble jeg sittende og tenke tilbake på forgangne tider. Jeg ble sittende i den varme avslappende atmosfæren med en kald øl og plutselig var jeg student i Alta igjen. En gang for lenge siden, da både jeg og verden var yngre enn i dag, studerte jeg kristendom i Alta.

Studiet var både givende og interessant. Spesielt var det en ting vi til stadighet diskuterte oss i mellom, både studenter og forelesere. Hvis Gud er god hvorfor skjer da onde ting? Nå har større intellektuelle kapasiteter enn oss diskutert problemstillingen uten å ha kommet til gode svar men jeg har brukt tid på dette i mange år og tenker stadig på det. Hvis Gud er god hvorfor skjer onde ting.

Eksemplene er utallige. Hvorfor skjer de onde tingene? Hvorfor er det krig i verden? Hvorfor dør mennesker på flukt over Middelhavet? Hvorfor produseres det franske biler? Hva er det som gjør at vi må ha fisk til middag? Når Gud er god er det vanskelig å ta inn over seg at man fortsatt tillater salg av franske biler i et, ihvertfall inntil for en tid siden, kristent land.

Mang en gang har jeg tenkt over disse tingene og i går fant jeg ut at jeg som oftest tenkte over dem i badstua og da alltid med en kald øl. Jeg funderte på dette i går i badstua, der kroppen kroet seg i varmen kun avbrutt av en og annen tur ut for å lense sjarken på en stolpe i hundegården hvor hundene studerte høyden på strålen i rendyrket ærefrykt. Da følte jeg at jeg faktisk var på sporet av et slags svar.

Svaret er selvsagt ikke enkelt og fås ikke med to streker under. Du får faktisk leve i svaret. Svaret ligger i at problemstillingen er så innfløkt at du til stadighet drives inn i badstua, kveld etter kveld, for å gruble på den. Du finner i grunnen aldri noe svar men du får til gjengjeld kose deg i time etter time i badstuas varme, fuktige og helsebringende atmosfære.

Badstua er vel det nærmeste man kan komme svaret hvis alle ting skal kokes ned til en løsning. Så enkelt, så genialt, så varmt og godt og selvsagt med en kald øl til. De onde ting som skjer skjer for at vi skal finne grunner til å ta badstu og slik bli bedre mennesker som er mindre tilbøyelige til å gjøre onde ting.

Badstua virker nemlig slik. Man blir snillere. Jeg tror kanskje ikke selv badstua ville renset meg om jeg, Gud forby, ble truet til å kjøre fransk bil, men den ville helt klart hjulpet.

Seksualakten

Et TV-program her om dagen handlet om hvordan edderkopper og ulike insekter parer seg. Dette førte naturligvis tankene inn på hvordan jeg ville sett på sexlivet om jeg hadde vært en edderkopp. Det hadde sannsynligvis kun dreid seg om totalt feilaktige forhåpninger idet jeg i beste fall ville opplevd å ha sex en gang i mitt liv, før min kone ville spist meg opp. I lys av dette fant jeg at sex hos edderkopper er oppskrytt.

Noen av dem har likevel funnet en måte å overleve akten på. Orb Weaberedderkoppens hann har faktisk utviklet evnen til å ettelate penis i hunedderkoppen med det samme den er kommet inn. Dette gir ham gode muligheter til å stikke av før hun anser seg ferdig. På den annen side må man jo spørre seg hva for et liv man får uten penis?

Hos hunder er det annerledes. Dette kan jeg en del om som hundeoppdretter gjennom mange år. Her blir de hengende fast mens hunnen hyler og bærer seg, i hvertfall unge urutinerte hunner. De henger faktisk fast opptil 30 minutter. For oss menn gjelder det, som kjent bare kvantitet, dermed er dette alternativet med en slags tvungen kvalitetstid ikke noe å tenke på.

Ender er noen perverse typer. Her er voldtekt nærmest regelen og det er faktisk ikke sjelden at hannen regelrett dreper hunnen under akten, gjerne ved at hun faktisk drukner med sin overkåte beiler på ryggen. Pungrotter på Tasmania har sannsynligvis de heftigste sexaktene i verden. De parer seg over en toukersperiode og hvert samleie kan vare opptil 14 timer. Dette fører til et så stort fall i testosteronnivået i hannens kropp at han dør etter disse to ukene.

Nå skjer jo lite uten en grunn i naturen, og på den tiden det tar for moren å få ut ungene har farens døde kropp gjennom forråtnelsesprossessen lokket til seg tilstrekkelig med insekter og kryp slik at ungene kan leve på dem den første kritiske tiden. Snakk om å ofre seg for ungene…

Hos en del apekattarter er det langt mer tiltalende. Her nyter de sex ofte og ikke alltid for å få barn. En hunnape kan velge å la en hann bedekke seg om hun synes han har gjort noe bra, gitt henne mat eller slikt, ikke ulikt hos oss. Likevel stiller jeg spørsmål ved praksisen med å plukke lus ut av pelsen på hverandre for så å spise lusen. Noe motbydelig spør du meg.

Nei, jeg synes ikke vi bør se til dyrene når vi velger metode for å føre slekten videre, det blir fort både stygt, og i tillegg kan det med stor grad av sannsynlighet føre til fengselsstraff. Nei la dyrene holde på med sitt. Vold og råskap hører ikke seksuallivet til.

Nå finnes det faktisk likevel en dyreart vi kan lære litt av på området ømhet og godhet. Våre venner pinnsvinene vet nemlig alt om å pare seg med den største grad av forsiktighet.