Når din kone spør om du
synes hun ser tykk ut i stripete kjole vet du at det er fare på ferde. Da blir
det viktig å veie sine ord på gullvekt. Om hun så spør om du foretrekker en pen
eller en intelligent kone går det garantert til helvete. Da er det bare å svare
-Ingen av delene kjære, du vet jeg elsker bare deg. Så stikker du av det
forteste du kan.
Alt dette vaset med utseende og bekledning springer selvsagt ut av demokrati og frihet og er høyst oppskrytt. Jeg vil heller slå et slag for totalitære systemer. Tenk dere tilbake til den fine tiden da Sovjetunionen fortsatt holdt fanen høyt. Tiden da Adolf styrte med fast hånd i Tyskland og Mao sørget for sine kinaputter.
Da var det ingen som stilte slike farlige spørsmål. Du trengte ikke bekymre deg for hvilken klesstil som var på moten eller hvilken butikk du skulle besøke i dag. I den fine tiden gikk du rett og slett på butikken! Butikken hadde alt. Ba du om klær fikk du det. Du trengte ikke bruke tid og energi på å vurdere farge eller form, det fantes bare en type.
Frisøren slapp å bruke tid på masse kurs og rare stiler. Han klippet håret akkurat sånn. Slike raringer med sin egen stil fantes det medisin for. Stilte du opp i egensydd regnbuefarget dress i Moskva ble du fort tatt inn på besøk i en nærliggende kjeller av gutter i matchende dresser. De ville vennlig men bestemt spørre hva dette var før de med fast hånd styrte deg inn på den smale sti igjen.
Piercing og tatoveringer kom liksom aldri på banen under snille men bestemte ledere med en god gammeldags totalitær ideologi. Jeg ser liksom ikke helt for meg at vår gamle venn Josef fra Georgia ville ledd overbærende over sønnen som kom hjem med ring i ørene eller tattiser her og der. Nei, han hadde nok fått gutten på andre tanker fort.
De hadde sine måter å få folk på andre tanker i de dager. Det var liksom litt mer raffinert og uttenkt enn i dag. Når USA driver vannleken litt for langt hyler en fri presse opp og ødelegger hele leken. De burde lært av Mao, Adolf, Josef, Castro og de gutta. Ingen av deres journalister ville blandet seg. Slik fikk de leke i fred og samfunnet ble spart for piercinger og koner som diskuterte klær.
En annen ting man slapp er slike såkalte manbags. Altså vesker for menn. En uting! Skal du ha noe med deg bruker du en pose eller en ryggsekk. Ferdig med det! Kjønnsrollemønsteret var trygt og greit og man slapp usikkerheten gutter kunne føle på når de lurte på om det kanskje var på tide å pynte seg litt. Se bare i dag i vårt demokrati. John Carew med manneveskekolleksjon og moter for menn.
Nei alt får skli ut med likestilling og slikt. Prøver man å styre fornuftig er det bare kjeft å få. SaudiArabia feks er jo et lysende eksempel til etterfølgelse med tanke på satsing på trafikksikkerhet ved å forby kvinnelige sjåfører, men bare kjeft å få. Nei demokratiet har ikke gjort det lett. I dag er verden full av tøysegutter med tattiser, piercing og Gud vet hva som ruler scenen mens de synger rapmusikk.
Vi trenger en revolusjon av det gode gamle slaget, sånn med indoktrinering og slike kjente, trygge pedagogiske metoder i skolen. Da hadde vi nok fått samfunnet på skinner igjen.
Alt dette vaset med utseende og bekledning springer selvsagt ut av demokrati og frihet og er høyst oppskrytt. Jeg vil heller slå et slag for totalitære systemer. Tenk dere tilbake til den fine tiden da Sovjetunionen fortsatt holdt fanen høyt. Tiden da Adolf styrte med fast hånd i Tyskland og Mao sørget for sine kinaputter.
Da var det ingen som stilte slike farlige spørsmål. Du trengte ikke bekymre deg for hvilken klesstil som var på moten eller hvilken butikk du skulle besøke i dag. I den fine tiden gikk du rett og slett på butikken! Butikken hadde alt. Ba du om klær fikk du det. Du trengte ikke bruke tid og energi på å vurdere farge eller form, det fantes bare en type.
Frisøren slapp å bruke tid på masse kurs og rare stiler. Han klippet håret akkurat sånn. Slike raringer med sin egen stil fantes det medisin for. Stilte du opp i egensydd regnbuefarget dress i Moskva ble du fort tatt inn på besøk i en nærliggende kjeller av gutter i matchende dresser. De ville vennlig men bestemt spørre hva dette var før de med fast hånd styrte deg inn på den smale sti igjen.
Piercing og tatoveringer kom liksom aldri på banen under snille men bestemte ledere med en god gammeldags totalitær ideologi. Jeg ser liksom ikke helt for meg at vår gamle venn Josef fra Georgia ville ledd overbærende over sønnen som kom hjem med ring i ørene eller tattiser her og der. Nei, han hadde nok fått gutten på andre tanker fort.
De hadde sine måter å få folk på andre tanker i de dager. Det var liksom litt mer raffinert og uttenkt enn i dag. Når USA driver vannleken litt for langt hyler en fri presse opp og ødelegger hele leken. De burde lært av Mao, Adolf, Josef, Castro og de gutta. Ingen av deres journalister ville blandet seg. Slik fikk de leke i fred og samfunnet ble spart for piercinger og koner som diskuterte klær.
En annen ting man slapp er slike såkalte manbags. Altså vesker for menn. En uting! Skal du ha noe med deg bruker du en pose eller en ryggsekk. Ferdig med det! Kjønnsrollemønsteret var trygt og greit og man slapp usikkerheten gutter kunne føle på når de lurte på om det kanskje var på tide å pynte seg litt. Se bare i dag i vårt demokrati. John Carew med manneveskekolleksjon og moter for menn.
Nei alt får skli ut med likestilling og slikt. Prøver man å styre fornuftig er det bare kjeft å få. SaudiArabia feks er jo et lysende eksempel til etterfølgelse med tanke på satsing på trafikksikkerhet ved å forby kvinnelige sjåfører, men bare kjeft å få. Nei demokratiet har ikke gjort det lett. I dag er verden full av tøysegutter med tattiser, piercing og Gud vet hva som ruler scenen mens de synger rapmusikk.
Vi trenger en revolusjon av det gode gamle slaget, sånn med indoktrinering og slike kjente, trygge pedagogiske metoder i skolen. Da hadde vi nok fått samfunnet på skinner igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar