Baconfett og hjerteinfarkt

Løpeturer i tyrkisk varme er utfordrende for en som raser mot de 50 i rakettfart. Om man så flytter løpeturen innomhus og gjør det samme på tredemølle i et rom uten aircondition begynner det å bli tvilsomt. Legger man så til at rommet har 360 grader med vinduer er det sansynligvis direkte dumt, ihvertfall svært ubehagelig. Juster så mølla på maksimal elevasjon,  kjør på med intervaller, og du har oppskriften på hvordan få seg hjerteinfarkt. 

Jeg har heldigvis vært forutseende nok til ikke å måtte bekymre meg for dette. Opp gjennom årene har jeg smurt knirkete arterier med anseelige mengder baconfett slik at de er så godt smurt at blodet lett flyter gjennom. Det er med andre ord ikke treningen i varmen som gir grunn for bekymring.
Tyrkisk trafikk derimot er en helt annen skål. 

Tyrkere er sikkert snille, greie og sympatiske mennesker. De prater stort sett bare tyrkisk, og det er gresk for meg. Derfor forstår jeg dem ikke særlig godt. I trafikken forstår jeg dem ikke i det hele tatt. Det er plenty med skilt som antyder fartsgrenser og slikt. Det ser bare ikke ut til å bety noe for den jevne tyrkiske bilist. Enhver passer farten som best han kan. Lyskryss er det overalt, men rødt lys er mer å anse som en utfordring og ikke et hinder. 

Bussjåfører og lastebilsjåfører vet godt at de representerer tyngden og dermed vinner de. De legger seg på fløyta og pløyer inn i krysset i vissheten om at mopedister og franske blikkbokser heller viker enn å stå på sin rett. De ser stort på det meste og siden mopedister er så utsatte på veien kjører de heller på fortauet og i gågater der det er mindre biltrafikk. Det er biler der og selvsagt, men litt mindre enn på veiene.

På fortau er det selvsagt ikke fartsgrenser og dermed er det full gass på mopedistene. På toppen er endel av dem elektrisk drevet sånn at du ikke hører dem. Under slike forhold er jeg glad for at mine arterier innvendig glinser av baconfett. Jeg tror ikke tyrkiske bilister går inn for å kjøre ned fotgjengere. Det ser bare ikke ut til å bety noe om så skjer. Jeg tror tyrkiske bilvaskeautomater har et eget vaskeprogram egnet til å fjerne blod og legemsdeler.

 
For de av våre norske folkevalgte som klager over norsk veistandard bør en studietur her være obligatorisk. Kanskje de holder kjeft da. Mengden biler er enorm og bredden på veiene ser ut til å være omvendt proporsjonal med bredden på bilene. Det er med andre ord trangt. Dette betyr på ingen måte at man viser hensyn. Biler parkeres der det er plass, gjerne midt på veien, dette løses ved å sette på nødblink før man låser dørene og går. Dette medfører selvsagt noe fløyting for de som står fast men det hører med. Alt i alt tror jeg nok hjertet mitt har best av at jeg løper innendørs på tredemølla.