Tyrkisk øl

Tyrkia er et sekulært land med en overveiende muslimsk befolkning. Religiøst sett kan det sammenlignes med Norge hva angår forholdet mellom politikk og religion.Norge ligger enda litt etter selv om statskirken etterhvert er avskaffet. Tyrkia har, til tross for et anstrengt forhold til ytrings og pressefrihet, et grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke. Dette har vært respektert i lang tid etter at landsfader Atatyrk gjorde kort prosess og innførte en form for tyrkisk demokrati. Det er like uproblematisk å være kristen eller jødisk her som muslim. Hurra for det. 

I den grad Tyrkia har problemer å snakke om dreier det seg nok mest over det store antall franske biler i trafikken.Men la oss se litt på dette med øl. I et så varmt klima har gutta her evnet å brygge et aldeles utmerket øl som funker utmerket i varmen. Det heter Efes. Jeg har forsøkt å gruble litt over hvordan et overveiende muslimsk land har greid å lage god alkohol all den stund gode gamle Muhammed hadde et noe anstrengt forhold til dette. 

Vi husker jo alle at Islam oppstod litt utpå 600-tallet og at de gutta hverken ville spise svinekjøtt enn si skylle det ned med alkohol. Til tross for dette lager de altså godt øl. Her må vi nesten helt tilbake til det første hundreår etter Kristi fødsel tror jeg. På denne tiden rattet en fyr ved navn Saulus rundt og drepte kristne. 

Det var hårda bud i de dager må vite. Plutselig en dag møtte han imidlertid selveste sjefen sjøl ( Jesus din ignorant) og da fikk pipa en annen låt. Sånn er det med fordommer. Du hater feks negre inntil du møter en, da finner du gjerne ut at de ikke er så ulike oss og så anser du dem som ok folk. Nuvel. Saulus møtte altså Jesus og fant at han var en ok fyr, fordommer var dumt, og dermed var det slutt med kristendrepingen. 

Han ble faktisk så imponert av Jesus og de kristne at han startet fanklubb og skiftet navn til Paulus, og ble kjent som en av kristendommens første misjonærer. Han var også såvidt belest at vi i dag anerkjenner han som den første teolog. Alt dette førte selvsagt til at han begynte å skrive bøker og brev. 

Han hadde noen kjenninger i Tyrkia (det het ikke det dengang). Til disse skrev han om mangt. Han fortalte at ekteskapet var innstiftet av Gud himself og skulle ikke tukles med. Han var også inne på at de ikke burde drikke seg snydens på vin. Han hadde selvsagt besøkt området tidligere og sikkert hatt seg en løpetur, som meg, selv om dette med løpingen er mer usikkert. 

Imidlertid var det nok slitsomt nok å være kristendreper, som jo var hans profesjon tidligere, og han husket nok hvordan man svettet i den intense varmen området bød på. Derfor utelot han klokt nok øl fra forbudslista. Og her kommer vi tilbake til dette med tyrkisk øl. 

Menneskene i det vi i dag kjenner som Tyrkia var kjent som Efesere. Jepp de bodde i Efesos og var efesere. Derfor kan vi i dag lese om det jeg har nevnt i Paulus brev til Efeserne, som du finner i det nye testamente. Her gir selveste Paulus åpningen for å drikke godt øl selv om annen alkohol er forbudt. Derav ølet Efes (mener ihverfall jeg). Da gutta senere fikk langt skjegg og bøyde seg for Allah forsøkte de selvsagt å endre på dette. 

Det er her Kemal Atatyrk kommer inn. Han var muslim, men selvsagt skrekkelig glad i en Efes etter løpeturen. Derfor sa han at Muhammed selvsagt var sjefen, men at selv ikke sjefer kan tukle med et hevdvunnet merkenavn uten å ødelegge den lokale sysselsettingen. Siden den ene delen av tyrkerne brygget Efes mens den andre delen drakk det, var alle enige om at Efes ikke ble favnet av hverken Paulus eller Muhammeds forbud mot alkohol. Og derfor drikker jeg med glede min Efes etter løpeturene i Tyrkia.