onsdag 3. juni 2015

Seksualakten

Et TV-program her om dagen handlet om hvordan edderkopper og ulike insekter parer seg. Dette førte naturligvis tankene inn på hvordan jeg ville sett på sexlivet om jeg hadde vært en edderkopp. Det hadde sannsynligvis kun dreid seg om totalt feilaktige forhåpninger idet jeg i beste fall ville opplevd å ha sex en gang i mitt liv, før min kone ville spist meg opp. I lys av dette fant jeg at sex hos edderkopper er oppskrytt.

Noen av dem har likevel funnet en måte å overleve akten på. Orb Weaberedderkoppens hann har faktisk utviklet evnen til å ettelate penis i hunedderkoppen med det samme den er kommet inn. Dette gir ham gode muligheter til å stikke av før hun anser seg ferdig. På den annen side må man jo spørre seg hva for et liv man får uten penis?

Hos hunder er det annerledes. Dette kan jeg en del om som hundeoppdretter gjennom mange år. Her blir de hengende fast mens hunnen hyler og bærer seg, i hvertfall unge urutinerte hunner. De henger faktisk fast opptil 30 minutter. For oss menn gjelder det, som kjent bare kvantitet, dermed er dette alternativet med en slags tvungen kvalitetstid ikke noe å tenke på.

Ender er noen perverse typer. Her er voldtekt nærmest regelen og det er faktisk ikke sjelden at hannen regelrett dreper hunnen under akten, gjerne ved at hun faktisk drukner med sin overkåte beiler på ryggen. Pungrotter på Tasmania har sannsynligvis de heftigste sexaktene i verden. De parer seg over en toukersperiode og hvert samleie kan vare opptil 14 timer. Dette fører til et så stort fall i testosteronnivået i hannens kropp at han dør etter disse to ukene.

Nå skjer jo lite uten en grunn i naturen, og på den tiden det tar for moren å få ut ungene har farens døde kropp gjennom forråtnelsesprossessen lokket til seg tilstrekkelig med insekter og kryp slik at ungene kan leve på dem den første kritiske tiden. Snakk om å ofre seg for ungene…

Hos en del apekattarter er det langt mer tiltalende. Her nyter de sex ofte og ikke alltid for å få barn. En hunnape kan velge å la en hann bedekke seg om hun synes han har gjort noe bra, gitt henne mat eller slikt, ikke ulikt hos oss. Likevel stiller jeg spørsmål ved praksisen med å plukke lus ut av pelsen på hverandre for så å spise lusen. Noe motbydelig spør du meg.

Nei, jeg synes ikke vi bør se til dyrene når vi velger metode for å føre slekten videre, det blir fort både stygt, og i tillegg kan det med stor grad av sannsynlighet føre til fengselsstraff. Nei la dyrene holde på med sitt. Vold og råskap hører ikke seksuallivet til.

Nå finnes det faktisk likevel en dyreart vi kan lære litt av på området ømhet og godhet. Våre venner pinnsvinene vet nemlig alt om å pare seg med den største grad av forsiktighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar