Det skjer ikke ofte at jeg frivillig setter meg ned på en
kafe i byen men det skjedde altså i dag. Min kone så på meg og sa at det hadde
vært godt med en kaffe latte med karamell. Jeg snudde meg rundt men så ingen
bak meg så jeg så spørrende på henne.
Hun nikket og sa hun faktisk mente at jeg skulle hente nevnte drikk til henne. Jeg ble helt satt ut men så at det ikke var noen vei utenom. Jeg skrev bestillingen ned på telefonen og gikk til disken. Her viste jeg bestillingen pr telefon hvorpå damen spurte om det var kaffe latte med karamell jeg skulle ha.
Hun sa det høyt også for å være helt sikker på at alle i køen skulle høre hva jeg bestilte. Jeg følte at alle så på meg som om jeg plutselig hadde kommet offentlig ut av skapet denne dagen. Kaffe latte med karamell!! Jeg tok glasset med meg til fruen som ventet og ble straks beordret tilbake til disken etter sugerør. Det hører visstnok med til svineriet. Ingen vei utenom. Lidelsens kalk skulle tømmes til bunns.
Hva har jeg gjort som gjør at jeg fortjener å bli sendt for å bestille sånt femiskvip? Vel hjemme igjen ligger jeg i fosterstilling og drømmer meg tilbake til den tiden da man bestilte kaffe og ferdig med det. Kaffen var svart og ikke noe mer dill dall. I dag kan man oppleve et utall av forskjellige underlige navn på drikken og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfons eller noe. Han er stylet så det holder og svinser rundt bak disken mens han nynner på en låt. Han blunker gjerne skjelmskt til deg også.
Men spør du ham om kaffe blir det trøbbel. Han vet nemlig ikke hva det er. Det finnes ikke noe som heter bare kaffe lengre.
Hun nikket og sa hun faktisk mente at jeg skulle hente nevnte drikk til henne. Jeg ble helt satt ut men så at det ikke var noen vei utenom. Jeg skrev bestillingen ned på telefonen og gikk til disken. Her viste jeg bestillingen pr telefon hvorpå damen spurte om det var kaffe latte med karamell jeg skulle ha.
Hun sa det høyt også for å være helt sikker på at alle i køen skulle høre hva jeg bestilte. Jeg følte at alle så på meg som om jeg plutselig hadde kommet offentlig ut av skapet denne dagen. Kaffe latte med karamell!! Jeg tok glasset med meg til fruen som ventet og ble straks beordret tilbake til disken etter sugerør. Det hører visstnok med til svineriet. Ingen vei utenom. Lidelsens kalk skulle tømmes til bunns.
Hva har jeg gjort som gjør at jeg fortjener å bli sendt for å bestille sånt femiskvip? Vel hjemme igjen ligger jeg i fosterstilling og drømmer meg tilbake til den tiden da man bestilte kaffe og ferdig med det. Kaffen var svart og ikke noe mer dill dall. I dag kan man oppleve et utall av forskjellige underlige navn på drikken og alt serveres gjerne av en fyr som heter Alfons eller noe. Han er stylet så det holder og svinser rundt bak disken mens han nynner på en låt. Han blunker gjerne skjelmskt til deg også.
Men spør du ham om kaffe blir det trøbbel. Han vet nemlig ikke hva det er. Det finnes ikke noe som heter bare kaffe lengre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar