Tyrkisk vennskap

-Yes. Good papa, use money! Ordene kommer ikke fra mine døtre, som man kanskje skulle tro. Det er en fyldig, velkledd mann i midten av femtiårene, som smilende viser vei inn i skobutikken hvor fruen og ungene før hadde gått inn. 

Selv trodde jeg at jeg skulle få lide i stillhet i varmen utenfor, men ikke tale om. Ikke nok med denne åpenbare invitasjon til.å ødsle med møysommelig oppsparte midler, det viste seg at dette var gjensyn med en god gammel venn. Det er nemlig bare gode venner som gir meg en klem, og da må jo fyren som nesten kysset meg være en veldig god venn? 

Jeg har alltid ansett meg å være en vennesæl mann. Jeg har mange venner, noen færre gode venner, men fortsatt mange nok. Til slutt har jeg noen virkelig nære venner jeg kan dele alt med. Jeg har venner i mange land, men naturlig nok flest i Norge. 

Det var imidlertid situasjonen før jeg havnet midt i shoppinghelvete på jord. Nærmere bestemt Alanya sentrum. Om den tyrkiske versjon av djevelen hadde besøkt sin norske kollega, måtte nok Ola Tykje fyre hard i saunaen i sitt norske helvete. Kemal Atatyrk Satan jr ville nok funnet den norske versjon av helvete heller kjølig. 

Når du i tillegg til denne vanvittige varmen skal bruke penger omkranset av gærninger som forsøker å dra dem ut av lomma di mens de bedyrer at de er dine bestevenner, da blir en stakkar svett og tenderer til å slippe litt av lappsinnet frem. 

Det er jo likevel vanskelig å bli sint blant så mange nære venner, bare nære venner faktisk. Og alle er utrolig snille. De er villige til å gi store rabatter siden det er akkurat meg. -Special price for you my friend. Det kaukes ut overalt. Noen forsøker å dra deg fysisk inn i rabattsjappa for å gi deg god pris på ting du aldri har hørt om og slett ikke vil ha. 

Verst var det da jeg fortvilet stilte meg i skyggen under et tre uten å anse at det var en bikinibutikk bak treet. Når du da blir dratt inn i butikken av en hårete tyrker, som bobler over av fantastiske bikinier, finner du at nok er nok. Fyren forsto at dette ikke var starten på et vakkert vennskap hvor vi delte lange, varme dusjer sammen. Der han kanskje så for seg noen rolige aftener med kakao under et varmt teppe en kjølig kveld eller en rolig runde lommetennis på bortebane, så han nå døden i hvitøyet. Jeg ble hurtig sluppet ut av butikken. Det var den eneste jeg ikke fant tonen med. 

Ellers skjønte jeg fort prinsippet med pruting. Du spør hva varen koster, mens du forsøker å regne summen over i norske kroner har prisen fort halvert seg dersom du er treg å regne. Min eldste datter på 13 viste seg som rå forhandler vi selv nesten ble flau over. Når hun ble tilbudt varen til en pris av 375 lire ( gang med ca 3) satte hun det onde øyet i den stakkars tyrkeren. Han visste nok ikke hva han hadde startet da han endte opp med å tilby 130 lire med to timers mulighet til å finne et lignende tilbud. Det viste seg umulig. 

Mulig han angret på dette nye vennskapet. Men tyrkerne er helt klart vennlige mennesker, i grunnen litt vel vennlige.