onsdag 9. desember 2015

Mindfullness

Da har man blitt sendt på kurs i mindfullness av alle ting. Og som det søkende menneske man jo er, deltar man jo med liv og lyst.
Det handler om å være søkende, rette tanker og følelser innover i seg selv.

I en stresset hverdag har man for mange krav og for mange tanker. Man trenger å gi seg selv en timeout. Rett og slett gå inn i seg selv, registrere tanker og følelser som noe som bare er der. Ikke dømme, ikke vurdere. Bare registrere at følelsene er der og akseptere dem.

Dette skjer gjerne i lotusstilling. Altså med beina i kors og føttene, helst uten sokker og sko, oppå lårene. Hendene ut på siden av kroppen og helst med et henført ansiktsuttrykk som henspeiler på en slags indre fred. Et sånt henført ansiktsuttrykk en miljøfrik får når han spiser økologiske grønnsaker og vet han har reddet verden.

Man skal altså ta middelaldrende mennesker, trykke dem på ræv på gulvet, ei ræv som helst ønsker myk stopp under. Deretter skal man knekkes på plass i en stilling ikke engang en kiropraktor fra helvete evner å bryte deg løs fra uten å påføre deg minst fire kompliserte brudd.

I denne smertefulle stillingen skal du så forsøke å få til et henført uttrykk i ansiktet mens du leter etter en indre fred. Og alt dette mens kurslederen lavmælt mumler om hvor fri du føler deg og hvor godt sinnet ditt har det nå. Hun snakker videre om betydningen av å ta seg tid til denne timeouten og gi seg selv gaven av virkelig å komme i kontakt med seg selv.

Men tro meg. Det er førts når hoftekula glipper ut av hofteskåla at du forstår at du har vært i kontakt med deg selv hele tiden. Det er først nå du er i ferd med å miste kontakten med deg selv, bokstavelig talt.

Det gir heller ingen følelse av fred å høre voksne mennesker grynte og hvine av smerte idet det går opp for dem at de er låst fast i en stilling kjent av fanatiske islamister som guantanamolåsen.

Det siste dette gir meg følelsen av er indre fred. Mer en fryktelig redsel for å miste den eventuelle verdigheten jeg måtte ha i behold. Denne stillingen åpner dessuten for det trykket man kjenner på når man er alt annet enn den miljøfriken som spiser økologiske grønnsaker. Det trykket bare vi rendyrkede rovdyr med hang til bacon kjenner på, og som uvergelig sørger for mer ukontrollert utslipp av CO2 i atmosfæren.

Da er det sannelig godt å vite at alt dette handler om å gi seg selv en timeout. Altså en real pause. Jeg forlot hele showet og gikk på hotellrommet og tok en real timeout.

tirsdag 1. desember 2015

Hva føler du?

Når spørsmålet -hva føler du nå? bringes på banen får jeg frysninger helt ned på venstre rumpeballe. Dette gjør jeg i likhet med alle menn. Menn stiller ikke slike spørsmål. Bare tanken byr oss imot. Likedan er det når fruen ser på deg og begynner med -jeg føler at... Da får jeg virkelig angst.
Begynner en dame setningen med -jeg føler..., vet du at du snart skal bli kritisert nord og ned. Det er heller ingen mulighet for å forsvare seg. -Jeg føler... trumfer nemlig alt.

Om du som mann forsøker deg på dette trikset går det galt. Om vi spør kjerringene -hva føler du... har du lagt opp til det selv. Nå har du gitt dem fritt frem for virkelig å gi deg så hatten passer. Dette er selvsagt en av grunnene til at vi menn aldri stiller dette spørsmålet. Vi menn blir ofte kritisert for å ikke interessere oss for hva damene føler. Det er selvsagt helt sant. Vi vil ikke høre det, vi vet nemlig svaret. Så lenge det dreier seg om følelser tar vi feil, og spør vi om det får vi høre det.

Så vi skygger unna. Vi vil ikke ta del i føleriet. Det er en form for selvforsvar og helt naturlig. Føleri er en avansert form for å lyve. Det dreier seg om retten til å gi noen dårlig samvittighet under dekke av å avsløre sine innerste, selvsagt ikkediskuterbare, følelser. Det er greit at damer rammer hverandre med dette, men vær så snill å la oss slippe. Det er litt som å gå til tannlegen. -du vil ikke føle noen ting.... sier tannlegen mens boret stikkes inn i gapet på deg. Etterpå er det bare smerte, akkurat som en samtale om følelser.

Følelser medfører bare smerte for menn og vi avskyr det av et godt hjerte. Dermed blir vi beskyldt for å være ufølsomme, å ikke føle noe. Det er naturligvis helt sant. Vi føler ikke, vi gjør! En mann kan spørre en annen mann -hva gjør du? Da begynner en naturlig prosess hvorav vi finner ut om vi har noe mer å snakke om. Spør jeg en annen mann hva han gjør og svaret er -jeg smører meg inn med fuktighetskrem for hudens skyld er svaret uinteressant. Jeg vil allikevel aldri høre det fordi jeg løper skrikende vekk derfra.

I slike stunder kan jeg få en yrende liten følelse likevel. Det er en følelse av hysterisk angst, dette løser jeg selvsagt ved å gjøre noe. Jeg løper altså skrikende avsted i rent selvforsvar. Dette ble aktualisert her om dagen da jeg ved et tilfelle fikk høre noe om siste mote i oslobyen. Det er nemlig slik, iht min informant, at vi menn mister testosteron etter fylte 30 år. Dette kjenner jeg selv ikke noe til idet hårveksten på kroppen virkelig skjøt fart etter at denne alderen ble passert. Når kommer forresten rævhullsbarbermaskinen i salg?

Men altså, min informant er opptatt av dette. Han vil ikke ha mindre testosteron, han vil ha mer. Dermed har han begynt med en ny kur som finnes på markedet, selvsagt til svimlende priser. Det dreier seg om et sekret man utvinner fra testiklene på geitebukker. Jepp. Geitebukkballesvette i konsentrert form smøres på brystet og dermed får du tilført testosteron så det holder. Kanskje han har tenkt å finne opp denne fordømte rævhullsbarbermaskinen?

Jeg tuller ikke. Dette finnes og det finnes mennesker som betaler for, og til og med bruker det. Grunnen til at jeg fikk vite dette var at vedkommende (jeg lar ham være anonym til han selv velger å komme offentlig ut av det skapet) ikke snakket om hva han følte. Da hadde jeg selvsagt løpt skrikende avgårde lenge før han fikk sagt geitebukkballesvette. Siden han startet med å fortelle hva han gjorde, altså hva han smurte seg med, rakk jeg dessverre å høre det før jeg kom  langt nok avgårde. Jeg fikk også med meg at vi burde drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Underlig hva man får med seg når sansene er skjerpet i ren angst.

Hvis det er sånn at vi menn over en viss alder mangler testosteron bringes et naturlig spørsmål på bane. Det dreier seg ikke om hva vi føler i sakens anledning selvsagt. For oss er spørsmålet hva vi skal gjøre med det. Siden det forholder seg slik for min del, tror jeg nok jeg vet svaret. Jeg gjør ingenting. Siden behovet for en ovenfornevnt barbermaskin for de fleste menn i min alder er tilstede, ser vi ihvertfall ikke behovet for mer hår i ræva.

For de som synes det er gøy å klippe seg speilvendt bak, med risiko for de uhell dette kan avstedkomme, kan  det selvsagt være fristende å tilegne seg tilløp til horn i panna, et særdeles utilfredsstillende sexliv (Et gjennomsnittlig samleie for geiter er ca 0,003 sekunder, altså bare littegrann kortere enn for oss, men likevel...), mengder med solid ragg, ikke bare nedentil, og selvsagt en kroppslukt som er vanskelig å beskrive. Hvis dette tiltaler deg er du sannsynligvis blant nedslagsfeltet for de som vrir geitebukkballesvette av pungen til en stakkars bukk (hvem ville hatt en slik jobb forresten)?

Og er du en av disse tilhører du med stor sannsynlighet gruppen av mennesker som mener vi bør drepe færre dyr og spise mindre kjøtt. Samtidig mener du også at vi istedenfor å drepe geitebukken heller jevnlig skal vri svetten av pungen på den. Og da føler jeg faktisk noe. Jeg føler at det er en god ide at du ikke informerer geitebukkene om ditt standpunkt. Det er nemlig veldig trolig at de vil velge å gjøre noe med deg.



Den helsikes Abraham

Den høyaktede Abraham er stamfaren til både kristne, jøder og muslimer. I jødisk skikk er han den som alltid fulgte alle Guds bud, mens Muhammed regnet han som selveste juvelen blant profetene. Fyren aktes av de tre monoteistiske religioner og aner sannsynligvis ikke hva det var slags bråk en tanketom handling i fylla på fest en gang skulle føre til.

Mye hadde vært annerledes om kondomer hadde vært i vanlig handel på Abrahams tid. Underlig å tenke på at et enkelt kondom, eller mangelen på dette skulle utløse det helvete som har eksistert mellom jøder og palestinere i Midt-Østen. Nei gutter, bruk kondom sier nå jeg.

Det hele startet en vakker dag for ca 5000 år siden. Da fant Abraham ut at det var på tide å pakke snippesken. Han følte kanskje ikke han fikk realisert seg selv i tilstrekkelig grad i datidens metropol Ur i Kaldea, en plass i dagens Irak. Han tok med seg familien, og på apostlenes hester red de avgårde, ikke inn i solnedgangen, men til Kanaan, hvor han mente livet ville bli bedre. Vi kan gjerne se han som en typisk lykkejeger. 

Det var imidlertid da han kom til Kanaan, som ligger i den sørlige delen av dagens Syria(antar man), at helvetet startet. Siden han nå engang var så jævla hellig og fulgte alle bud, fant Vårherre ut at han ville teste ut om fyren virkelig var så trofast. Så han ba Abraham om å kutte topplokket av guttungen sin for å bevise at han var tro mot Gud. Abraham syntes ikke noe særlig om dette da han hadde gjeteroppgaver å betro sønnen, og kjerringa Sara dessuten var oppe i 90-årene før han ble født, men du driver ikke å akkorderer med sjefen sånn uten videre selv om det nok var litt av en jobb å befrukte ei dame i så voksen alder. Så han gikk trøstig opp på høyden og lempet guttskarven på en stein og skulle til å skjære hodet av ham (Dette er jaggu blitt populært igjen i dette området). 

Da Gud så at han faktisk hadde tenkt å gjøre som han sa ble han skikkelig rørt og happy sånn om hverandre, så han sa at Abraham skulle slippe å kappe hauet av gutten likevel. Da ble Abraham og sønnen Isak rimeligvis temmelig fornøyde begge to og gikk videre i livet ned fra Tempelhøyden, som jødene senere kalte den. Guttskarven Isak ble jo deres ættefar da han etterhvert giftet seg med Rebekka og fødte unger på løpende band.

Men hvor lenge var Adam i Paris eller deromkring? Hadde det vært så enkelt som dette hadde folk ikke drevet og slåss der nede enda i dag og jeg hadde ikke sittet her en sen kveld og forfattet dette historiske skrift. Nei, saken er at Abraham var en skikkelig ravn etter kvinnfolk. Ikke bare det, han feide jaggu over tjenere også. Slik ville det seg at tjenestejenta Hagar (som helt klart var tjenestevillig) hadde fått en lausunge, han het Ishmail. Til alt overmål var denne gutten født før Isak. Abraham hadde altså unger med kjerringa og privat, en ordning som ikke er uvanlig den dag i dag.

Mens jødene hevder at det var den ektefødte Isak som skulle miste hodet, mener muslimene at det dreide seg om den førstefødte (lausungen) Ishmail som burde bli et hode kortere. Dermed mistet de hodet hele gjengen og begynte å krangle. Selvsagt er den berømmelige høyden dette skjedde på hellig for begge parter i dag (Tempelhøyden) og gjett om de vet å lage helvete av det.

Hadde bare Abraham greid å holde tunga i rette munnen og holdt snurrebassen plassert der den hørte hjemme hadde vi altså ikke hatt den kranglingen enda. Skal du bevare verdensfreden er det med andre ord lurt å starte med å holde buksa igjenknappet til du er kommet hjem fra julebordet. Før du vet ordet av det har du grunnlagt en ny krangel som skal vare til evig tid. Og hvis du ikke synes verdensfred er grunn god nok til ikke å feie over noen til tross for at du er gift, er det mulig kjerringa ikke gir deg særlig fred.

 Og skulle du nå være dum nok til å drite i dette velmente råd, bør du ikke gjøre som Abraham, men heller bruke kondom. Om ikke annet så for å ikke plage oss andre med den 5000-årige krigen dette har til vane å føre til.


mandag 30. november 2015

In aqua vita veritas

Sannheten ligger i akevitten. I disse julebordtider får begrepet nytt liv. Nordmenn går mann av huse for å drikke seg drita full, forårsake kvalme hos seg selv og andre og sette jobben på spill. Alt dette for en ribbe/pinnekjøttmiddag i selskap med folk du egentlig har svært lite med å gjøre til vanlig.

Vi knaller til med selve gudedrikken akevitt sammen med store mengder øl. Vi starter gjerne rett etter jobb med "grunningen". På tom mage bøtter vi nedpå i forvissningen om all moroa som forestår. Når vi endelig får noe å spise er det ofte for sent. Da er kvelden gjerne over, idet du for lengst ligger og sover (Jeg kan da rime også).

Noen av oss greier det kunststykket å holde koken etter middagen også. Ja noen greier også å holde, ikke bare koken, men evner å bytte ut o med u i koken. Disse siste blir gjerne geleidet ut til en ventende politibil hvor en sur natt på glattcelle venter og avløses av en enda surere frue, og har du først fått brukt denne k ken kan det hende du har fått en sur en også.

Men tilbake til sannheten. Etter å ha konsumert tilstrekkelige mengder er det på tide å få fram sannheten. Det er da du finner tiden inne til å få sjefen på tomannshånd. Dette betyr ganske enkelt at du er såvidt bedugget at skylappene forhindrer deg å se de andre i rommet. Du ser bare fyren rett foran deg. I vissheten om at dere to er alene lar du sjefen få høre hva for en fyr han/hun er. Nå spiller det egentlig ingen rolle om du velger å skryte av sjefen eller skjelle ham ut. Idet du har nådd dette stadiet er alt du forsøker å si ikke å anse som til din egen fordel.

"Mykje øl og vin å drikke gavner ingen norrøn mann, under rusen er han ikke herre over sin forstand".
Disse ordene finner du i våre gamle sagaer og inneholder mye klokt. Legger man seg disse ordene på minnet er man bedre i stand til å utnytte akevitten til det den egentlig er ment til, og det er ikke uformelle utviklingssamtaler med sjefen eller andre.

Julebordene bringer masser av fet mat. Deilig fet mat. Grunnen til at pinnekjøttalerkenene skal være varme når maten serveres er for å forhindre fettet i å koagulere slik at du ser hva du faktisk smører maskineriet med. Det er, som kjent, lurt å spise fet mat for å smøre knirkende arterier, men det kan faktisk bli for meget av det gode. Det er her akevitten kommer inn og gjør jobben. Når du kjenner at magen blir for full og hjertet sliter med å pumpe blodet rundt i årer så fulle av fett at den kommunale spylevogna ville slitt med å spyle det opp, finner du medisinen.

Det er nå akevitten kommer til sin rett. Et par koseslurker og umiddelbart kjennes både magen og hjertet bedre ut. Velværet skyller inn over deg, du er renset. Akevitt er kroppens plumbo. Den renser opp og åpner der det er tett. Den åpner det utroligste. Der du før ikke slapp til kan du nå finne de mest innbydende åpninger for å si det slik uten at jeg på noen måte vil anbefale disse. Det er mulig fruen åpner opp for fullt om du det gjør, og da hjelper det lite med hverken akevitt eller annet.

For de som lurer på hva de skal velge til julebord/middag. Prøv Arvesølvet. En gudegitt akevitt. Og tro ikke dette er noen reklame for Vinmonopolet. Men sannheten skal frem. Drit i black friday og alle andre tullete salgsforsøk egnet til å lure tullingene der ute. Vinmonopolet gruser black friday med hendene på ryggen. Hvor ellers kan du få 60% hele året?


mandag 23. november 2015

Ismer

Terrorisme, islamisme, fundamentalisme, kommunisme, nazisme, fascisme, fransk bilisme. Utrolig hvor mange ord som fyller oss med skrekk og gru, som faktisk ender på -isme. Noen av disse ordene representerer ting som er strengt forbudt, feks terrorisme. Likevel er det utrolig mange igjen, som ennå ikke er forbudt med lov.

Vi blir alle bekymret om det kommer en fyr med dokostskjegg og tørkle rundt skallen mens han roper "Allah o Akbar". Slike ting fyller oss med omtrent samme gru som om Stalin selv skulle dukke opp på gata og smile pent til oss, og selvsagt med god grunn. Er jo i grunnen ikke stor forskjell på disse ismene.

Noe som forundrer meg desto mer er at det så langt ikke reageres sterkere på fransk bilisme. Dette ondet er det til og med tillatt å reklamere for. Norske bileiere kjøper franske biler over en lav sko, mens et realt bombebelte er ulovlig å omgi seg med. Forstå det den som kan.

Nei det er ille når fundamentalister får styre. Det er godt vi ennå har endel biskoper som taler strengt mot den farlige utviklingen vi står overfor i landet. Her tenker jeg selvsagt på ortodokse, fundamentalistiske homser og militante lesber. Du kjenner dem som regel igjen på bruken av ankelsokker.
Bilderesultat for ankelsokker
Ser du tøysegutter med ankelsokker, bør du rømme unna. Her vet du ikke ordet av det før du er vervet og begynner å spille volleyball eller golf på  fritida. Militante lesber kjenner du igjen på at de er kortklipte og går rundt hver 8 mars med plakater hvor det står "Nei til pikk"! Det er ikke klubber godkjent av grunnfjellet i Kristelig folkeparti akkurat.

Vi skjønner jo også hvor voldsom vervingen til disse miljøene er når til og med en tolerant mann som president Putin under OL i Russland tryglet homsene om å la ihvertfall barna være i fred. Nei hold dere unna ankelsokker mens dere kan.

 Nå kan det jo ved første øyekast virke som om det er noe ufarlig, ja nesten godt med disse ismene, men det er bare tilsynelatende. Du kan sette deg i en fransk bil og tenke at dette er jo ikke så verst. Det må bli omtrent som å onanere med ostehøvel. Litt spennende til å begynne med, men egentlig bare smertefullt.

Nei la oss sørge for at vi ikke blir for influert av fremmede gærninger her i landet. Vi har da jaggu nok av dem fra før. Og skulle jeg slumpe til å uttale meg negativt på noen måte om andre er det selvsagt utilsiktet idet jeg selvsagt mente å starte med -jeg er ikke rasist, men......


mandag 2. november 2015

Gamle folks visdom

"Spis opp all maten din. Tenk på de stakkars små negerbarna i Afrika"! Slik lød stadig min salige bestemors ord når sildegrynssuppa vokste i munnen på en stakkar. Jeg har lagt meg disse visdomsord på hjertet og tenker på dem hver gang jeg tørker den siste rest av peppersausen av tallerkenen med entrecote. Jeg stiller jo selvsagt opp for de sultne smånegrene i Afrika.

I tiden mellom bestemors hjertevarme omsorg og dagen i dag har det flytt mye vann i elven. Nå har Afrika høyere økonomisk vekst enn Europa, og det er forbundet med streng sosial utestengelse å kalle folk for negre. De mest politisk korrekte blant oss mener sikkert at det er bedre å kjøre ihjel en med mørk hudfarge enn å henge på ham en refleks fordi refleksen kan virke stigmatiserende.

De sa mye rart, de gamle. Det gjør de sikkert i dag også, men jeg får holde meg til hva mine egne gamle sa mens de enda levde. Det minner meg forresten om at det ikke er lenge til jeg blir ansett som vis pga langt framskreden alder, ja ihvertfall i teorien. For gamle folk blir ofte ansett som vise og vi henviser ofte til hva gamle folk sa når vi skal forklare visdommen i ting.

Vi ble også advart mot å spise snø, da dette visstnok forårsaket mark i magen. Det er jo det reneste tull, men gjett om jeg lenge var bekymret for mark i magen. Ikke skulle man lese uten at man hadde godt lys. Her kunne man nemlig ødelegge øynene. I beste fall får man hodeverk av slikt, men ikke tale om at du skader øynene. Dette forhindrer meg selvsagt ikke i å gi fruen en paracet når hun leser på sengen, sånn i alle tilfelle. Andre sverger til å gi kjerringa en paracet uansett når hun legger seg. Om hun da spør hva hun skal med den når hun ikke har hodeverk, kan du gni deg i nevene.

Jeg vet ikke hvordan jeg ser ut innvendig, men regner med at jeg er kullsvart i magen. dette på grunn av at nevnte farge visstnok var et resultat av å drikke kaffe før man ble konfirmert, igjen i henhold til eldre.
Nordlyset har nok også satt skrekk i flere barnesinn enn mitt eget år tilbake. det ble nemlig brukt som trussel om du ikke var snill. Nordlyset hadde en tendens til å ta de slemme barna. Ihvertfall om de ikke hørte på de eldre. Det gjaldt å høre på de gamle om det skulle gå bra.

Gud må jo helt klart kunne regnes blant de eldre, om ikke den eldste av dem alle. Han har da også kommet med mange ting han mener vi bør lytte til visdommen i, selv om det ikke akkurat er dokumenterbart. Det skal selvsagt gå til helvete med deg om du er homofil. Nå kjenner jeg mange nok homofile til å slå fast at det neppe er deres seksuelle legning som avgjør hvordan det går.
Selv har jeg spist så rikelige mengder bacon at jeg burde vært sparket ned trappa for lenge siden. Han hadde jo litt å si om de som spiste svin også.

Jeg er jo veldig glad i reker, men om jeg skulle lyttet til visdommen i Guds ord hva angår fortæring av skalldyr er dette like ille som å være homofil. Har forresten ikke hørt så mye til debatten rekespising i den norske kirke. Det kommer sikkert når de er ferdige med å krangle om homsene.
Jeg har også sovet mangfoldige netter i telt med muggsopp grunnet dårlig lagring. Her må jeg dessverre melde at det er forbundet med dødsstraff å ikke behandle tekstiler med muggsopp korrekt. Igjen i henhold til den eldste. Jeg vet ikke hvem som da har ansvaret for å eksekvere dommen mot meg.

Gamle folk hadde nok masse å si, noe fornuftig og noe som kanskje ikke helt var etterprøvbart. Jeg synes uansett at sildegrynssuppe smakte så jævlig at jeg heller hadde fått den sendt ned til Afrika. Bestemor hadde selvsagt et og annet å si da jeg nevnte dette. Jeg hørte imidlertid aldri hva det var, jeg var for opptatt med å løpe for livet.






torsdag 29. oktober 2015

Tenåringsdøtre og truser

Jeg har før påpekt hvor vanskelig vi menn har det. Vi blir misforstått, mistrodd, det stilles uhørte forventninger til oss, og det er galt når vi gjør det som forventes. Det er en krevende øvelse å være mannen i et ekteskap. Aldri er det godt nok, og er det det, er det garantert feil.
Related image
Ta nå klesbretting for eksempel. Det er en aktivitet som på ingen måte er tilpasset menn. De fleste av oss lærte dette i militæret. Vi kan imidlertid ikke bruke denne kunnskapen fordi det selvsagt er feil måte. Tilbake til aldri er det godt nok.

Til tross for at dette er en øvelse som passer mennesker med østrogenforgiftning best, blir altså vi menn stadig utsatt for et umenneskelig press fra de som sitter på makta. Vi må altså til pers. Så også jeg. Det er da dette med tenåringsdøtre er blitt en utfordring. Normalt gjør vi det sånn her i huset at vi hiver ungenes klær i en haug, og så må de brette selv. En ellers utmerket løsning.

Problemet har begynt sånn smått å dukke opp idet jentene har blitt eldre. Hvordan i pokker skal en stakkar evne å se forskjell på trusene til ungene og trusene til fruen? I farten er det lett å bomme, og siden man har dårlig tid skjer det jo feil her. Nå er jo dette en feil fruen lett tilgir. Hun blir faktisk euforisk av glede over at jeg forveksler hennes og ungenes truser. Ungene derimot blir ikke like fornøyde.

Her risikerer man virkelig å tråkke feil. Velger man fornøyd frue, risikerer man barnevernet på nakken fordi en slik feil kan antyde at ungene er feite og da blir de anorektikere. Det er, som sagt, ikke lett å være mann. Velger man triste barn, blir fruen fornøyd helt til hun oppdager at ungene er triste, og da har du virkelig gjort det. Damned if you do, damned if you don`t!

En annen sak er vasking av gulv. Samme hvor godt du gjør det er det feil. Du har som regel for våt tue, og når du har vridd den er den for tørr. Det verste er imidlertid om du ikke gjør som hun gjør. Selve svingebevegelsen med tua må være rett. Det er her svigermor kommer inn. Det er anerkjent av alle kvinnelige forskere på området at fruenes mødre vet best. Om du er så dum at du nå kommer med kunnskap ervervet av egen mor er du ute å kjøre. Da har du faktisk indirekte sagt at svigermor gjør feil. Da er løpet kjørt.
Related image
Det er en grunnleggende forskjell på damers og menns mødre. Man skulle nesten tro de var av samme kjønn, men det er de ikke. Damers mødre vet selvsagt best i alle viktige ting. Damer som er så dumme at de føder gutter, kan i grunnen bare håpe pjokken blir homofil. Alternativet er nemlig at du er dummere en pjokkens frues mor. Er du mor til en homofil ser omverdenen ikke på deg som hverken dum eller noe annet negativt idag.

Virkelige problemer oppstår når to lesbiske damer stifter bo. De har jo begge mødre som vet best. Her har jeg ikke noen god løsning å komme med annet enn at det nok er best å slutte å være lesbiske. Nei homofile menn har det nok lettest. De har ingen prestisje å fremme angående egne mødre. Ingen av dem sitter på makta og de er dermed ganske så likestilte. På den annen side kan de to ikke få tenåringsdøtre sammen og når alt kommer til alt er tenåringsdøtre ikke så ille likevel.

onsdag 28. oktober 2015

Troens mirakel

Mirakler er hendige saker. Ta nå bare Lazarus for eksempel. Her gikk han nå der, og plutselig lå han der, og da stod han jo der. Han døde med andre ord. Da var det greit at Jesus var i nabolaget. Vips så var fyren oppe og gikk igjen. Jesus var mye på farten og gjorde mirakler, men mest kjent er han nok som miljøsvin. Tenk han lokket fiskerne med seg, fikk dem til å slenge fra seg tildels gode fiskegarn slik at de ble liggende og råtne. På den annen side trengte man jo ikke lengre fiskere når man kunne mette 5000 med noen magre sild.

Nå er det lenge siden Jesus trødde rundt på apostlenes hester, men om man ser på ungdommen nåtildags er de ikke så ulike Jesus. De bor hjemme til de er 30 år, har langt hår og om de gjør noe er det et jævla mirakel.

Det finnes likevel mennesker som har tatt opp arven etter sjefen. De driver med mirakler, til og med pr telefon. Og mirakler skjer. De blir faktisk mirakuløst nok rik på det noen av dem.
Åge Åleskjær i Sarons Dal.
Mirakler skjer oftere jo flere minutter man blir bedt for pr telefon, hevdet en av disse som ble intervjuet i radio. Det er jo klart at jo flere ganger du blir bedt for, jo mer mirakler skjer med deg. Det faktum at han tok betalt pr minutt hadde selvsagt lite med dette utsagnet å gjøre.

At alkoholen kan gjøre mirakler tror de derimot ikke noe på, enda denne lett kan dokumenteres. Om jeg en helt alminnelig kjedelig dag tar meg en tur på byen. Nå gjøre jeg jo aldri det, men vi later altså som om jeg gjør nettopp det. Da ser jeg rundt meg en masse kjedelige damer jeg selvsagt ikke bryr meg om siden jeg er lykkelig gift. Men la oss nå si at jeg er ulykkelig gift, noe jeg altså ikke er. Da ville jeg nok fortsatt ikke brydd meg siden utroskap ikke er noe særlig uansett ulykkelig eller ikke.

Ok! la oss for enkelthets skyld si at du er enslig og på sjekkern. Da vil fortsatt mange av disse damene se kjedelige ut og ikke vekke noen interesse. Det er da du tar en øl til, og så enda en, osv. Etterhvert vil du finne at du kan drikke damer utrolig pene. Den samme røya du så når du kom inn, forvandler seg i løpet av nok mange øl til miss Norge om så.

Likedan er det med din egen miserable fremtoning. Der alderen har gitt deg både rynker, mage og hengepupper til tross for at du er mann, eller ihvertfall var det i en fjern fortid, vokser nå bicepsen på imponerende vis etter tre øl. Drikker du mer, formelig kjenner du magen skrumper, mens brystkassen når høyder den aldri var i nærheten av selv i dine beste dager. Likedan blir det med dine egne erindringer om fordums storhet. Jo flere øl jo mer imponerende blir dine fortellinger om din yngre deg, og det åpenbare faktum at du fortsatt evner å gjøre det samme.

Dette med erindringen er viktig i denne sammenheng. Det er nemlig dette som er sjekkevåpenet ditt når du nå har drukket damen pen. Nå forutsetter jeg at damen har hatt vett nok til å drikke deg tiltalende også. Om så ikke er tilfellet imponerer du med å si at du dekker drinker nok til at hun liker deg. Da vil du, om du fortsatt har det inne, finne at hun pimper som bare det, og plutselig er dere klare som egg til å møtes som miss og mister Norge. Dere kommuniserer erindringer og blir fulle og glade nok til å tro på det utrolige.

Det er dette som kalles troens mirakel. En stakket stund tror man faktisk man er ung igjen, og ikke minst, mye penere enn man var. Sannheten er jo at du aldri er så sprek du engang var, det har du selvsagt aldri vært heller. Men drikker du nok blir både du og damen ung og sprek. Troen på at fordums evner også skal finnes frem i sengen er også mirakeløs sterk. Det er dette sterk tro kan gjøre med deg, og kan kalles troens mirakel. Litt senere på kvelden, når dere er kommet vel i seng vil du oppdage at alkoholens virkning bare nådde det ene hodet.

Det er det vi kaller troens forbannelse.


Pensjonister, skattejævler og muslimer

Her om dagen hadde jeg tid til å sette meg foran kopekassa og drive dank. Det var et slags debattprogram der. Husker ikke hva de kranglet om, men la merke til at en av deltakerne var titulert som generalsekretær i pensjonistforbundet. Tenk noe så vanvittig. Her har vi endelig fått dem ut av arbeidslivet, og til og med gitt leger rett til å ta fra dem sertifikatet når de blir for rørete og så får de lov å ha et eget forbund!!

Pensjonisttilværelsen er visstnok 67 år, men regjeringen vil gi rett til å arbeide til 75. Da skulle man tro de kunne slå seg til ro på et hjem, men ikke tale om. Her er det lagt til rette med både frokost, sånn i middagstiden og bleieskift, om nødvendig, annenhver uke. Men er de fornøyd med det, niks og nei. Bare klaging. Og nå har de altså fått seg et eget forbund med en generalsekretær. Først går han altså av med pensjon og så begynner han å jobbe igjen.

Her om dagen ble jeg utsatt for drosjesjåføren fra helvete. På vei til flyplassen ble jeg utsatt for hans meninger om alt. Han hadde nok sitt å si om pensjonister også. Underveis på den halvtimelange turen fikk jeg et innblikk i hans personlige økonomi og hva de "jævlene" på skattekontoret drev på med. Og ikke nok med det. De som lurer på hva byråkrater generelt driver med kan ta drosje i Bergen. Jeg tør ihvertfall ikke gjengi det. Jeg har ihvertfall skjønt at jeg skal holde meg unna byråkrater og drosjesjåfører fra Bergen.

Mye av dette skyldes nok sikkert negre. Han var selvsagt på ingen som helst måte rasist men hadde et og annet å si om dem. For det første var Pippis far negerkonge, punktum finale. Ingen skulle få bleiket ham. Og hva skulle de egentlig her oppe å gjøre når de lagde sånt helvete nede i Afrika. Det var nå greit om man adopterte en sånn liten negertass. De kunne jo bli både søte og veloppdragne, men de som var ferdig kulturalisert, som han sa, levnet han ikke rare sjansene.

Nevnte jeg muslimer? De driver stort sett på med å voldta alle nordmenn samtidig som de tar penger ut fra minibankkortet deres. Når de er ferdige med begge deler, tørker de snoppen med sedlene, stikker kortet i toern på deg og går uten å takke engang. Og de gjør det alle sammen. Og alt dette uten at jeg hadde opplevd det selv engang. Om dette hadde sjåføren selvsagt også kunnskap. Han visste å fortelle hva de drev på med i moskeene også. Religionen er bare bløff. Moskeene er de rene terrorreir hvor undervisning i bombebeltelaging er forhøyet til kunstart.

De tenker bare på å bombe oss de "jævlene". Nå skjønner jeg at det er noen av mine kjenninger jeg må holde et ekstra godt øye med. Tenk at de har lurt meg sånn i alle år. Det verste er likevel at vi skal halshugges til slutt. Ja, nå vet jeg ikke helt hvordan det skal foregå når jeg først skal voldtas, så bombes og så halshugges. Men det blir nok ille er jeg redd. Og alt dette mens de lever livet på penger fra drosjesjåføren personlig.

Greia er at muslimene har infiltrert "skattejævlene" for å "rævpule" skikkelige nordmenn. Hadde det ikke vært for at drosjekusken visste dette hadde jeg selvsagt trodd det var en konspirasjonsteori. På spørsmål om dette ble han faktisk litt hissig. Vi ble fort venner igjen da jeg sa at dette nok kanskje var best å adressert til politikerne. Her fant jeg tørt krutt og et par fenghetter.

Det er jo selvsagt de "jævla politikerjævlene" som egentlig har skylda for alt, konkluderte han. Folk får lov å gå hjemme og drive dank mens, staten betalte. Pengene de brukte på dette hadde "skattejævlene" tatt fra han personlig, som selvsagt hadde jobbet fra litt før han ble født. Han hadde jobbet hele sitt liv 26 timer og dagen og 8 dager i uka. Ungdommen nå til dags derimot. Bare en gjeng snyltere uten en muskel i kroppen. Sitter der på skolen og gjør ingenting. Når de kommer ut, uten å ha gjort et ærlig dagsverk i sitt usle liv, er de mastere i ditt og datt, med masse utdanning. men arbeide kan de ikke.

Det verste er at disse jyplingene blir ledere for sånne som ham. De burde vært banket alle sammen, mente han. På dette tidspunktet turte jeg ikke røpe at jeg var lærer med masse utdanning og greier. Det var nok lurt, for her dreide han rett inn på skolepolitikk. Det er nemlig der de verste "politikerjævlene" driver på. Ungene får skulke og late seg uten konsekvenser. Juling skulle de hatt. Han hadde fått mye juling i barndommen på skolen, uten at han syntes han hadde tatt skade av det.

Plutselig falt et par brikker på plass.

lørdag 17. oktober 2015

Darwinisme

I det Herrens år 1895 ga Charles Darwin ut sitt hovedverk "Artenes opprinnelse". I henhold til forfatteren "et eneste langt argument for evolusjon". Tanken dreier seg om at arter utvikler seg fra andre arter gjennom naturlig seleksjon. Denne utviklingen skjer gradvis og ikke sprangvis.
Charles Darwin by Julia Margaret Cameron.jpg
Slik hevder han også at mennesker har utviklet seg fra aper til dit vi er i dag. Dette har selvsagt falt kristne miljøer tungt for brystet, uten at dette på noen måte ga Charles problemer med å sove om natten. Han fortsatte ufortrødent med sitt til sin død, pekte nese til dogmatiske prester og påstod hardnakket at de samme prestene for noen år siden hang opp ned i trærne og prekte bare tull da også.

Gamle Charles greide imidlertid ikke å påvise det såkalte "missing link", altså det manglende mellomleddet som skulle bevise at vi stammer fra apene. Men vi vet jo at selv den beste teori har sine mangler, uten at dette forhindrer at vi feks fortsatt har kommunister blant oss. I dag vet vi at dette mellomleddet finnes. Det dreier seg naturligvis om franske biler.

Eksempel på "missing link".

De av oss som har greie på bil greier ikke å se at feks Renault skulle greie å utvikle annet en hemmoroider hos sjåføren, men vi ser stort på det og kaller det en slags bil. Vi anerkjenner teoriene hans og erkjenner at vi nok hadde mer hårvekst før i tiden. Personlig var jeg også en bedre klatrer for en del år siden. At prester er triste og leie, lever vi fint med. De er jo dessuten bare bakkemannskapet og selv dagens kristne synes det er greiere selv å snakke med Sjefen enn å bruke crewet.

Det er interessant å bruke Darwins teorier i dag for å se hvordan vi vil utvikle oss i fremtiden. Undersøkelser viser at gifte menn får mindre sex i dag enn for femti år siden. Følger vi dette ressonnementet til sin naturlige konklusjon, vil fremtidens guttebarn fødes uten snurrebass. Den blir jo mindre og mindre brukt og vil bli borte i utviklingen.

Politikere ser ut til i mindre grad å bruke sunn fornuft (altså hodet), som ordførersaken i Bergen viste. Om dette betyr at vi i fremtiden helt slipper politikere eller om de gjenværende vil vandre bokstavelig talt hodeløse rundt i Stortingets vandresal vil fremtiden vise. Det som helt sikkert vil øke er nok politikeres evne til å bruke penger de ikke har, denne øker for hvert valg.

Fremtidens palestinske ungdommer vil ha utviklet integrert sprettert i håndleddet, mens israelske soldater nok vil kunne snu seg og sende raketter ut av ræva. Alt som et ledd i en naturlig utvikling. For vår egen ungdom ser vi at mobiltelefoner brukes til alt. Mest interessant er det å se hvordan mine døtre ved hjelp av tommelen på utrolig hurtig vis kan tekste. Vi vet også at mange unge i dag får betennelser i den samme tommelen, noe som selvsagt vil gjøre dem mindre konkurransedyktige.
<p>PLAGET: Fysioterapeutene VG har snakket med rapporterer at de får inn flere pasienter med mobil-plager. Mange sliter med tommelen, men også albue, underarm og nakken får gjennomgå av den økende skjermbruken.<br/></p>
Dette innebærer at det bare er de beste tomlerne som vil klare seg i fremtiden om vi følger Darwin. Fremtidens unge vil, siden de beveger seg så lite med beina, rulle rundt på hjul mens overutviklede tomler rekker over hele mobilskjermen under mottoet "survival of the longest thumb"!

fredag 16. oktober 2015

Folk er utrolig dumme

Mennesker, ihvertfall veldig mange av dem, er utrolig dumme. Det er bare å se på det faktum at det ennå registreres nye franske biler i Norge så kan man fort slå fast at ikke alle kan bli rakettforskere.
Jeg nevner ikke engang det faktum at Liverpool har supporterklubb i Norge. På den annen side. Det at du ikke har greie på fotball behøver kanskje ikke bety at du er dum? Herom strides de lærde.

Men, de av oss som ikke har disse to skavankene i utgangspunktet, synes jo det er utrolig morsomt å se på dumme mennesker rundt oss. Nå tenker jeg på vann. Jepp, skikkelig vanlig vann, sånn til å drikke. Norge er blant de land i verden med renest vann. Spesielt i Narvik er vi heldige. Vi har faktisk verdens beste vann, faktisk kåret til det tre år på rad. Dette skulle da selvsagt borge for at vi er flinke til å drikke vann. Absolutt. Vi drikker til det renner ut ørene. Men ikke fra springen. Nei det skulle tatt seg ut. Vi kjøper da vannet i butikken må vite. Bånn aqua eller hva det nå heter.

Flaskevann er på moten som aldri før. Forbrukerrådet har selvsagt testet disse produktene og kun et fåtall ville ha blitt tillatt å komme ut av springen i et vanlig norsk hjem. Kvaliteten er rett og slett for dårlig. Ingen av de solgte vannprodukter solgt i Norge ble ansett som godt vann. Likevel er prisen litt over 1000 ganger dyrere enn det rene springvannet. Som sagt, folk er dumme!

Hvert år dør rundt 900 mennesker av influensa i Norge. De fleste av disse ville berget seg ved å vaksinere seg iht folkehelseinstituttet. Influensa er altså årsaken til at masse mennesker dør av noe som ikke burde vært farlig. Hvor mange visste dette? Ikke mange, men gjett om mange er livredd for alle som vil bli drept av ulv til tross for at det ikke har skjedd i moderne tid i Norge.

Slankepiller er også i vinden. Alle vet at det ikke virker, men det hører liksom med. Alle som sliter med vekta burde fått seg hund. Dere vet en sånn liten sak, som om noen år avles med håndtak på ryggen, og som er på moten blant slanke popstjerner. Grunnen til at de er så slanke er selvsagt at de lar bikkja sleike seg rundt munnen. Siden ingen tenker på hvordan bikkja tørker seg i ræva får de selvsagt orm. Naturens eget slankemiddel, enkelt og greit. Alternativt kan man bli hundekjører, som jeg. Da koster hundeforet så mye at du ikke har råd å spise det som skal til for å bli tykk.

Fotballspillere topper selvsagt denne lista også. På lilleputtnivå lærer du at når dommeren har dømt, er det lite å gjøre for å endre dette. Ungene greier fint å forholde seg til dette, men med årene skjer det noe. I takt med antall tatoveringer blir de uvergelig dummere. Når de har fått 200 millioner i ukelønn og røde fotballsko er det helt tomt i toppen. Da hyler de og bærer seg når det blir dømt mot dem. De blir overbevist om at dommeren hører etter om de bare skriker høyt nok. Og hver jævla kamp blir de like overrasket over at de får gult kort for protester. Nei, folk er dumme.

Å dømme egen dumhet er selvsagt ikke enkelt, men allerede som liten tynget vissheten om fremtidig storhet meg. Fremtiden er jo absolutt der, men fremtidens varighet synes betydelig kortere nå enn før. Lurer enda på når den storheten skal komme. Er fortsatt bare 170 høy.

fredag 9. oktober 2015

De fordømte småhårene

Jeg ble en gang utsatt for et grufullt overgrep. Det skjedde da jeg skulle konfirmeres. Tror det var en av mine onkler som stod bak. Han gav meg en barbermaskin i konfirmasjonsgave. Han kunne like gjerne sparket meg i pungen. Der stod jeg, en stakkar på 15 år, som hver morgen våknet med drømmen om å se et skjegg i speilet. Bare et eneste lite hårstrå hadde vært nok, men ikke. Trynet var glatt som ei barnerumpe. Min onkel fant altså da ut at det ikke var nok å se ut som en drittunge. Ydmykelsen måtte ytterligere gnis inn ved å gi meg en barbermaskin for å minne meg på at jeg hadde lenge igjen før den trengtes.

Senere endret dette seg drastisk. Både den barbermaskinen og andre, samt utallige barberblader har blitt brukt opp for å forhindre at fjeset ser ut som det tilhører en rendyrket boms. Nå kan jeg i og for seg akseptere normal skjeggvekst. Det hører liksom til, og man kan barbere det fort og greit vekk om man ikke vil ha det der. Og dessuten kan man la det vokse om man ønsker det. Hadde kroppen bare oppført seg slik at det stoppet der hadde alt vært greit.

Det gjelder de fordømte småhårene. Etterhvert som man eldes, finner nemlig kroppen på merkelige ting. Det begynner å dukke opp hår i nesa, ja endog i ørene. Dette burde jo vært til å leve med om det hadde vært lett å fjerne dem. Men nei. En ting er at du ikke ser hva du griper i med pinsetten og dermed risikerer å dra ut selve nesa. Noe annet er at det er direkte smertefullt å dra hårene ut. Ingenting er mer unyttig enn slike hår. Hadde de enda vokst såpass at man kunne utnytte dem i en skikkelig hentesveis hadde jeg ikke sagt noe. Men det er de selvsagt ikke lange nok til.
Donald Trump and wife Melania.jpg
Hentesveis dere. Hvorfor begynner det å forsvinne hår på toppen parallelt med at det vokser i nesa? Helt meningsløst. Kroppen velger altså å erstatte nyttige hår med unyttige og plagsomme hår. Ser man på bildet ovenfor ser man fort at fyren hadde kommet bedre ut om han kunne greid ørehårene opp. Det hadde sett langt mindre dustete ut en denne hentesveisen fra helvete.

Men det stopper ikke der. Det begynner å vokse hår der det før aldri har vært noen. Bryst, skuldre, mage og rygg er utsatt. Fruen synes ikke det er vakkert med langt grått hår på brystet. Jeg kan jo ikke klandre henne. Hadde ikke syntes det hadde kledd henne heller. Derfor blir jeg utsatt for klipping. Dette viser hvor stor tillit jeg har til min kone. Hun driver og pirker rundt brystvortene mine med skarpe redskaper. Brystvorter på menn ja. Hvorfor i svarte har vi det forresten? Nå, det er en annen sak, men viser hvor dum naturen kan være.

Så var det beina da. Før trengte jeg ikke stillongs pga ulla som vokste frodig langs mine vakre legger. Disse hårene blir det faktisk mindre av. Og dette enda de virkelig kunne trengtes der jeg står bak hundesleden i kaldt vær. Idiotisk, spør du meg.

Men la oss ta det verste til slutt. Midt på, altså rundt genitaliene øker hårveksten grassat. Dermed må man vaske seg oftere og grundigere. Til slutt finner man det uungåelig og tar saksa fatt. Her er man virkelig på gyngende grunn. Genitalier og skarpe redskaper hører slett ikke sammen. Men man står jo uten valg idet man fortvilet leter i jungelen etter junior. Han pleier jo å være der inne en plass. Det er en skremmende opplevelse hver gang man klipper, for tanken om konsekvensene på et feilklipp er grusom.

Jeg regner med at damer har det noenlunde likt, der nede altså, selv om de ikke så ofte trenger å lete etter en junior der, kun på freddan. Men det gror sikkert like ille hos dem som hos oss. De velger gjerne å røske det av ved hjelp av voks og slikt. Ikke vet jeg, men jeg vet ihvertfall hvordan man lettest blir kvitt sjenerende kjønnshår. Det er bare å trekke pusten, presse leppene sammen, og spytte dem ut.

mandag 28. september 2015

Myter

I hverdagen forholder vi oss ofte til myter , og ser gjerne på disse som virkelighet. Myter kommer av gresk «mythos», og betegner den fase hvor bilder og fantasi er virkemidler for erkjennelse. Det dreier seg altså om fantasi overlevert gjennom muntlige fortellinger. Vi forholder oss merkelig nok til disse mytene som om de var rene fakta av og til. 

Politikere har gjerne det til felles at de forholder seg til myter. De har fått med seg bruddstykker av en helhet og gifter seg da med disse. Det er da ikke mulig å endre på disse oppfatningene fordi de anses som sanne. Kjennetegnet for enhver politiker er at vedkommende ikke vil la fakta og empiri virke forstyrrende inn på deres virkelighetsoppfatning.

Det samme kan sies om såkalte dyrevernere. Her er det følelser som forstyrrer verdensbildet. Uansett hvor faglig riktig en vurdering om avlivning av et dyr måtte være, vil dette for den sanne dyreverner være feil. Om man ser en syk hund i Romania, vil man straks få hentet den til Norge for å hjelpe den. Det faktum at den kan ha med seg sykdommer som vil kunne være livsfarlig å få inn til landet får ikke forstyrre den gode følelsen av å hjelpe et dyr.

Kvinner mener ofte å være selveste eksemplifiseringen av å kunne multitaske. De mener ofte at de tenker på alt samtidig, og gjerne mens de gjør masse ting. Her har vi nok et eksempel på myter som oppfattes som virkelige. Kvinner kan selvsagt ikke multitaske. De kan feks ikke ha sex samtidig som de har vondt i hodet. Case closed!

Menn forholder seg til virkeligheten på en annen måte. Når fruen roper at jeg må komme og hjelpe med et eller annet vil jeg ofte svare at jeg ikke kan. Jeg er selvsagt opptatt av noe annet som krever min fulle oppmerksomhet og må vie mitt mektige intellekt om denne saken. Jeg får aldri forståelse for dette og det nytter ikke å si at jeg gjør noe annet. Hun vil bare ikke forstå at vi menn konsentrerer oss hardt for å gjøre jobben skikkelig. Så når jeg roper tilbake at jeg er opptatt med å koke vann til te, blir hun gjerne sur. Kvinner er rare sånn.

Det er ikke bare sånn kvinner er rare. De er stort sett veldig rare og vanskelige å forstå. Butikkeiere vet dette. Det er derfor de henger opp skilt med SALG!!! Da skjer det noe merkelig i et kvinnehode. Da handles det, gjerne fullstendig hodeløst i vissheten om at man nå har spart penger. 

Når det kommer ti sex er menn og kvinner veldig forskjellige. Menn kan og vil ha sex ofte, og gjerne totalt upåvirket av psykisk helse. Sex er en fysisk ting man kan nyte når som helst vil en mannehjerne tenke. For kvinnen må stemningen være riktig. Og så må hun ikke ha tanker om at det ikke er støvsuget enda i hodet, eller at oppvaskmaskinen ikke er tømt. Slike ting vil kunne forstyrre kvinnens sexlyst (har faktisk lest dette i en bok skrevet av en dame). 

Den logiske slutningen man kan trekke av dette er at for å få det mannen gjerne ønsker på freddan, må han vaske klær og støvsuge feks. Han må altså levere noe, en vare om du vil. Altså en form for betaling. Kvinnen vil da kunne bli happy og ha fått det hun vil og er da mottakelig for litt hanky panky. 
Av dette kan vi se at det ikke er en myte at det foregår prostitusjon i Norge.

fredag 25. september 2015

Fingernem urbefolkning.

Mange år med sledekjøring i tildels ekstreme temperaturer har gjort noe med fingrene mine. I tillegg er jeg mann. Disse tingene i fellesskap har gjort fingrene mine til det de er i dag. Ubrukelige. Ihvertfall hva hverdagslige småsysler angår. Sånn ellers, der jeg trenger dem funker de bra. De er så stive og trælete at de tåler det meste. Kulde har ikke lengre nevneverdig påvirkning, og jeg kan svinge øksa uten å tenke på vannblemmer.

Men til sånne vanlige ting, kjerringting om du vil, er de ikke lengre brukbare, om de noen gang har vært det. Det å ta på seg dress har utviklet seg til et mareritt de få gangene omstendighetene tvinger meg til å torturere meg selv med et slikt kostyme. Her kommer kona til hjelp. Det å få knappene på plass er rett og slett til å bli gal av.

Har aldri prøvd det, men mener det må være som å tre et kondom på en elefant. Det lar seg simpelthen  ikke gjøre. Ihvertfall ikke med mine fingre. En ting er nå fronten av skjorta. Om du slumper til å greie dette vil du, når forundringen over suksessen har lagt seg, fort finne ut at det ikke er mulig å kneppe skjorteermene. Hva i all verden er galt med glidelås spør jeg?

Enda verre er det om du har samisk bakgrunn. Man skulle jo tro at urbefolkningen har funnet på praktiske ting å kle seg i. Du kunne ikke tatt mer feil. Hver 17. mai kler jeg på meg kofta, man skal jo se kledd ut for anledningen. Har du greid å knytte silketørklet på deg venter selvest helvete. Søljer!!! Disse har nåler som skal tres gjennom et tørkle som er pansret. Om du unngår å stikke deg rett i halspulsåra kan du ta deg fan på at den står skeivt.

Så var det skallebåndene. Metervis med bånd i fine mønstre som skal surres rundt på riktig måte. Når du er ferdig skal selvsagt dette festes, noe som ikke er mulig med mine fingre. Dette er det ultimate bevis på hvor degenererte  enkelte urbefolkningsgrupper er. Hvorfor kan ikke vi få borrelås??? Vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Borrelås fungerer utmerket, men vi skal selvsagt surre svineriet.

Det har hendt jeg har måttet sy på sånne skjorteknapper selv. Dette skjer hvert åttende skuddår, men du kan ta gift på at fruen er borte akkurat da. Alle disse klesgreiene er et bevis på at det er kjerringene som styrer. Alt er lagt opp til at vi ikke selv skal greie hverdagen. Hadde det vært opp til oss hadde vi ikke hatt skallebånd, skjorteknapper som må tres i, ditto nål og tråd. Vi hadde hatt store og enkle glidelåser og borrelås.

Jeg kaller på urbefolkningsgrupper verden over. La oss lage borrelåssystemer på alle disse pyntefjastingene vi sliter med. Mottoet må være; "Gi urbefolkningen borrelås og glidelås"! Skal vi komme oss videre må vi få dette på plass. Og det bør skje fort. Jeg gruer meg allerede til neste 17. mai.

onsdag 16. september 2015

Overgangsalderen

På et tidspunkt i en kvinnes liv skjer det voldsomme hormonelle endringer. Dette kalles overgangsalderen. Her inntreffer hetetokter, raserianfall og alskens viderverdigheter som gjør livet ubehagelig for en ektemann. På mange måter er dette en slags videreføring av PMS, som jo er perioden kvinnen har i tre uker før mensen.

Alt dette er jo selvsagt noe som er funnet på for å gjøre livet til menn vanskeligere, som om det ikke var vanskelig nok fra før. Men menns lodd i livet er nå engang å være skyteskiver for alt som ikke blir gjort. Jeg prøver stadig å si til fruen at om jeg har sagt jeg skal gjøre det, så vil jeg gjøre det. Det er ikke nødvendig å mase om det annet hvert år. Men hjelper det? Ikke tale om!

Nå er det slik at også vi menn har vårt å slite med. Og da snakker jeg ikke om hvorvidt fruene forstår oss eller ikke, noe som forøvrig gir samme resultat. Spør alkoholikeren og han kan fortelle at han ikke drikker fordi fruen ikke forstår ham, men snarere fordi hun faktisk forstår ham.

Jeg snakker selvsagt om menns overgangsalder. Jepp! Vi har dette vi også. Hvorfor skal vi være noe dårligere enn dem? Det har seg sånn at fra 30-årene begynner mengden av testosteron å synke i kroppen. For oss gir dette seg det ubehagelige utslag at kroppsfettet øker og muskelmassen synker. Noen får faktisk pupper også. Mannepupper rett og slett.

Herfra går det bare nedover. Jeg må faktisk tørke tårene mens jeg sitter her og skriver. Nå vet jeg ikke helt hvor langt ned det kan gå enda, men perspektivene er skremmende. Når vi snakker om pupper, blir jo damenes mer og mer navlebeskuende ettersom årene går. Problemet vårt er vel mer av motsatt karakter. Vi drømmer jo om den navlebeskuende tiden. Da snakker vi ikke pupper altså.

Testosteronnivået går altså ned. Av litteraturen forstår vi at dette betyr at testiklene blir mindre. Dette gir selvsagt en smule overflødig hud, som før var fylt opp av svulmende testikler. Denne, huden altså, søker naturlig nedover iht Newtons lov. Følger vi dette ressonementet videre forstår vi fort hvor punktet for når det ugjenkallelig er slutt kommer.

Når pungen henger lengre ned enn selve snurrebassen er det over. Da har vi passert menns klimaktorium. Dette er "the point of no return". Når dette inntreffer hjelper det ikke med hverken motorsykkel eller skinnjakke. Du er ugjenkallelig blitt "over the top". Det finnes både piller og alskens andre rare remedier som hjelper, men poenget er at du merker at alderen har begynt å snike seg innpå og det hjelper ikke med botox her. Det siste du trenger er vel bedøvelse i snurrebassen når den allerede har begynt å henge med hodet.

Jaja, sånn går det. Og vi kan ikke gjøre noe med det heller. For egen del er det blitt slik at når jeg skrever over fruen om morgenen for å komme meg på do, må jeg be henne slenge pungen etter slik at jeg får tak i den og kan ta den med. Ille om den kommer i klem i døra.

tirsdag 15. september 2015

Å tisse sammen

Menn liker ikke å stå på et offentlig toalett og tisse sammen. Faktisk liker vi det så dårlig at vi ikke riktig får til å tisse i det hele tatt når det står et annet hankjønn ved siden av. Vi titter kanskje i øyekroken, lett vurderende, men ser selvsagt ikke om det er størrelsen som skremmer.

I en situasjon som ovenfor kan situasjonen lett eskalere til full krise. Her står gutta og forsøker etter beste evne å late som de tisser, men ikke snakk om. De får det ikke til. Det ender kanskje med at de i fortvilelsen rister lett, før de vasker hendene og forlater. Selvsagt med vissheten om at "samme hvor mye du rister og slår, den siste dråpen i buksa går".

Vet vi hvor mange av disse som faktisk tisser i buksa før de når neste do? For alt vi vet snakker vi her om et samfunnsproblem. Det er noe med menn og tisser. Vi titter gjerne på vår egen, og er selvsagt fornøyde med den. Kanskje er det redselen for å miste denne fornøydheten som gjør at vi ikke vil se andres?

Noe av det samme gjelder når vi har større ting å jobbe med. Vi setter oss trøstig på ramma med forventning om salig lettelse. Da kan du ta gift på at det kommer noen inn i båsen ved siden av. Vi har en beredskap for dette. Vi later som om vi ikke er der. Vi puster ikke, og kniper igjen så godt som en frigid kjerring. Hva da om den andre oppdager at det finnes selskap på nabodoen og tenker som du selv. Her snakker vi katastrofefilmpotensiale." Bølgen" blir ingenting i forhold til de mengder som plutselig trykkes ut når begge har knepet igjen lenge nok.

Om man da endelig, meget motvillig, men i ettertid meget lettet har fått tømt systemet, gjenstår et enda større problem. Man vil selvsagt ikke åpne døra og gå ut. Man kan jo risikere at naboen gjør det samme. Da blir man gjerne sittende og late som det er mer på lager. Ingen vil selvsagt gå først ut. Dette kan i verste fall føre til blodpropp idet sittestillingen på skåla gir et press på lårene som stenger av blodtilførselen. Det er altså ikke grenser for de problemer det å være mann kan by på.

Så kan man forsøke å forklare dette til kvinner. Glem det! De vil aldri forstå, ikke dette heller. Kanskje spesielt ikke dette. Vi snakker her om vesener, som faktisk inviterer hverandre med på do. De går altså sammen! Frivillig!! Hva i all verden gjør de der inne? Er det hemmeligheter vi menn ikke skal vite? Foregår det en sammensvergelse mot oss?

Disse mysteriene får vi selvsagt aldri lære om på skolen. Det stemmer som det sies om skolen, at man aldri lærer noe man virkelig har bruk for i det virkelige liv. Hvordan skal vi greie å tisse mens andre menn står ved siden av? Hvordan greie å tømme ryggen når det sitter noen i nabobåsen? Og hvorfor i all verden går jenter på do sammen? Så mange spørsmål.

mandag 14. september 2015

Homsene blant oss

Min lillebror ble født som hardkokt kriminell. Det var nemlig forbudt å være homo på den tiden. Siden har dette endret seg dramatisk. Nå om dagen tror jeg du må være homo for å få jobb som stylist.

En av de stedene dette ikke har endret seg nevneverdig, i likhet med  Russland da, er på fotballbanen. Nå snakker jeg selvsagt om ordentlig fotball og ikke damefotball. Her finnes det åpenbart ingen homoer, og det er jo veldig greit siden så mange menn deler dusj. Ingen ville tatt sjansen på å miste såpa, for så å bøye seg etter den, om det fantes homofile fotballspillere. Fotballspillere er livredde for homoer. De tror at en homofil fotballspiller ikke er ute etter å ta ballen, men heller ballene. Homofile fotballspillere? Nei. Det skulle tatt seg ut.

For vi vet jo at fotballspillere er ekte, tøffe mannfolk og homoer er feminine duster, som aldri ville tålt en takling. Eller er det nå sånn?

Dette er selveste frøken Ronaldo. Ei skikkelig kjerring! Pirk ham litt på tåa og han hviner som ei sippe og vrir seg i smerter. Faktum er at ingen er så pinglete som mannlige fotballspillere. Herregud for en gjeng kjerringer.

Damefotballspillere derimot er ikke pingler. De spytter ut tanna som løsnet etter taklingen i ansiktshøyde før de løper etter motspilleren og klipper henne ned bakfra. På toppen av det hele er det mange åpent lesbiske fotballdamer. Hvis homoer er femiklumper er de fleste fotballspillere homo, sånn som de syter.

I Russland er de heldige. De driver ikke med sånne homoting. de er derimot blitt fryktelig sinte om dagen. Truer Sverige med militærmakt om de blir med i NATO og greier. Siden Sverige har lagt ned forsvaret sitt trenger de bare å vifte med hvitt flagg om russerne kommer. Så må de rope tydelig at de ikke er homoer, så blir alt greit. Og siden Russland da har okkupert Sverige er jo de ansvarlige for forsvaret av Sverige. Dermed slipper Sverige å bruke penger på forsvar.

Men tilbake til mannefotball igjen. Jeg tror at alle fotballspiller egentlig er homo. De liker å klemme hverandre og klappe hverandre på rumpa. Kanskje er alle homo , men tør ikke ramle ut av skapet? De kan ihvertfall slappe av nå. Det er ikke lengre forbudt å være homo hertilllands

søndag 13. september 2015

barneTV

Min første store kjærlighet het Vibeke Sæter. Dere husker kanskje henne fra Lekestue sammen med Geir Børresen. Hennes stemme og varme blikk fikk meg til å bli fryktelig sjalu på Geir Børresen. Jeg mistenker henne for å ha stått i med Geir, den tøsen!

BarneTV var noe ganske annet for oss som vokste opp i de harde 60 og 70-årene. For det første var det bare en kanal på TV og barneTV begynte klokka seks. Nå er det barneTV hele døgnet, bare ikke der den hører hjemme, på NRK 1.

BarneTV var ikke bare lek, så langt i fra. I 1969 ble for første gang organisert terror mot barn iverksatt fra statskanalen. Pompel og Pilt viste sine blide åsyn i svart/hvitt på skjermen. Vi var vettskremte.

Foreldrene våre var sikre på at vi satt spente og fulgte med når Gorgon vaktmester spredte sine replikker utover skjermen. Sannheten var at vi ikke var spente, enn si fulgte med. Vi var paralyserte. Noe så skremmende har jeg aldri før opplev, med et lite unntak av visse modeller fra Peugeot og Renault. Citroen er ikke skremmende, bare latterlig.

Jeg har enda ikke tilgitt skaperne av serien, som selvsagt var AKP-gærninger. Om jeg møter dem i dag, tar jeg hevn over en tapt barndom. Enda i dag kan jeg ha mareritt hvor Gorgon kommer inn for å reparere. Og skam over kona hans og de forbannede eskene hennes. Måtte de råtne i helvete, både serien og de som lagde den.

Da var det andre boller i -73 når bjørnen Colargol rullet ut over skjermen og spredte glede blant oss. Selv om han ikke helt greide å fjerne traumene fra den ovenfornevnte serien, var den koselige bamsen som balsam på sjelen.

Det hjalp også godt på når Pernille og mister Nelson dukket opp. Snille og koselige Pernille greide nesten å få oss til ikke å bli redde for mister Nelson med sine skumle solbriller. Fyren var sleip som en ål, Jeg er overbevist om at han var pervers og bare tenkte på en ting.

Fra den tiden kan jeg enda huske ledende Krf politikere advare mot konsekvensene innføringen av fagreTV ville få. Hvis dagens realityserier er konsekvenser av fargeTV , skjønner jeg deres bekymringer godt.

tirsdag 8. september 2015

Blottersport

Det er svært viktig for fotballsupportere å blotte seg. Behovet for å vise frem bleike kropper, gjerne med store ølvommer, virker påtrengende. Dette foregår sommer som vinter. Noen foretrekker å se hele kampen vinterstid i bar overkropp også.

Dette hadde jeg levd greit med om det ikke var for at kameramannen stadig velger å fokusere på storvommede supportermanner når det er kaldt ute. Temperaturen gjør noe med brystvortene til menn, som vi ikke har godt av å se. Stive nipler hører absolutt hjemme. men helt klart ikke på menn.

Det er ikke noe bedre med fotballspillerne. De liker også å blotte seg. De ikke bare liker det, de er faktisk villige til å betale for å mishandle hornhinnene våre. Hvis de scorer kan du ta gift på at noe av det første de gjør er å vrenge skjorta av, veive rundt med den, og så motta det gule kortet og bot av klubben etterpå. Dette kan selvsagt også ha noe med mangel på intelligens å gjøre.

Nå kan jo dette også dreie seg om innestengt seksualitet. Det er jo en kjent sak at det ikke eksisterer homofile fotballspillere........ Det er kanskje derfor de liker å kle av seg og klappe hverandre på rumpa? Hvem vet? Det er ihvertfall skremmende mange farger på fotballskoene. Rene regnbuen gitt.

Vi skal være veldig glade for at gutta som driver med undervannsrugby ikke ter seg som fotballspillere når de scorer. Her tenker jeg mest på at de faktisk bare har badebuksa å ta av, Gud forby!

På den annen side ser det jo ut som gutta riktig koser seg der under vann.

Det får nå enda være bare vi slipper å oppleve gutter som begynner med synkronsvømming. Det er liksom noen idretter som bare er forbeholdt damer.

søndag 6. september 2015

Livet

Livet er ikke for amatører. Så langt har ingen overlevd denne seksuelt overførbare sykdommen , som har 100% dødelighet. Det er altså langt farligere å bli rammet av livet enn av ebola. Der overlever jo halvparten.

Livet har visse likheter med golf. Det er en rekke harde slag før man til slutt ender i et svart, kaldt hull. Det er sannelig lystige fremtidsutsikter vi har å forholde oss til. Til tross for at vi ser at livet uvergelig fører frem mot den sikre død prøver vi mennesker likevel å leve det etter beste evne.

Dette gjelder ihvertfall de fleste av oss, som holder oss unna stoff, overdreven bruk av alkohol, IKEAbesøk og franske biler. Vi søker å kose oss og ha det behagelig mens vi kan, og leter etter ting som kan glede oss, feks engelsk fotball. Og fotball er jo en kilde til stadig glede og feiring, med mindre du er Liverpoolsupporter selvsagt. Noen stod nok vel nært da det smalt.

I et evighetsperspektiv er livet selvsagt kort, og i lys av dette burde vi kanskje vært flinkere til å oppsøke kirkegården. Ikke fordi det gjør livet vesentlig bedre, men mer for å venne oss til det. Det er tross alt her vi skal tilbringe mesteparten av tiden vår.

Nå om dagen leser man selvsagt dødsannonsene i avisen med stadig økende interesse. Er det noen jeg kjenner der i dag tro? Det skjer oftere enn jeg liker, selv om det store rushet heldigvis lar vente på seg. Jeg spekulerer også på om jeg skal gidde å gå i begravelser til folk jeg kjenner. De kommer jo ikke i min likevel.

Melodramatisk som det ovenforstående nok er, er det likevel mye å glede seg over. I skrivende stund er det mindre enn en time til Norge møter Kroatia på Ullevål. Dette innebærer at jeg etter all sannsynlighet rammes av en kortvarig bipolar lidelse. Ekstasen Norges evt mål gir vil følges av en like dyp depresjon om Kroatia utligner. Ved flere mål går det opp og ned som en jojo, ikke ulikt måten Brann pendler mellom divisjonene på.

Etter kampen skal hundene trenes. Gleden dette gir vil lindre den smerten et eventuelt tap vil gi. Og skulle det likevel være tristhet igjen er det bare å fyre i badstua så letter det nok. Nei livet er sannelig ikke for amatører, men det er ikke så verst likevel.

onsdag 2. september 2015

Barberte øyenbryn

Siste ut på moteverdenens himmel er at øyenbrynene nå skal barberes bort. Ikke fordi man skal gå rundt og se dum ut uten øyenbryn. Det skulle tatt seg ut. Nei, de skal males på igjen slik at de blir mer distinkte og markerte, uten løse hår som ødelegger symmetrien.

Nå skal man altså gå rundt og se dum ut med malte øyenbryn, og det gjør jo saken mye bedre.

Det er blitt totalt unaturlig å se naturlig ut. Derfor er det viktig å sørge for å gni trynet fullt av krem, eller hva det nå er, slik at absolutt all mimikk blir borte. Da først ser det naturlig ut. Hvis du har rynker, må du ta grep. Botox er løsningen. Man sprøyter gift inn og vips er rynkene borte.

Dette er spesielt viktig for kvinner over 40. Det er nemlig ikke naturlig å se ut som om du er over 40. Hvis du det gjør, er du helt utafor. Det ser langt mer naturlig ut når kvinner over 40 går rundt med et malt barbiefjes, så her har mange en jobb å gjøre.
morris (Foto: HO, &copy;&nbsp;ljm/dec)
Rumpa ja. Er den ikke spretten nok finnes det leger for slikt. Bildet ovenfor illustrerer hvor fint resultatet kan bli.

Moten for menn endres selvsagt også stadig. For en tid siden skulle man være mest mulig femi for å være mann, så var det noe som het metro, aner ikke hva det var for noe. Men endelig er jeg blitt på moten igjen. Nå er det nemlig steinaldermannen som er det nye ikon. Her er jeg endelig en trendsetter. Nå er jeg virkelig på moten...... eller var det i går?

mandag 31. august 2015

Moter

Ingen rosablogger med respekt for seg selv kan vel gå gjennom hverdagen uten å synes noe om moter. Dette gjelder selvsagt meg også, noe som har ført til at jeg med stort alvor har sett litt på hva som er aktuelt.

Tatoveringer er i vinden som aldri før. Det er svært viktig å skaffe seg noen fordi disse vil kunne bidra til å fortelle mer om deg selv. De kan formidle noe om deg som ord ikke kan. Det kan være et viktig budskap du føler må komme frem selv om du ikke uttrykker det med ord.

Det vedkommende ovenfor ønsker å signalisere er greit. -Jeg er helt og totalt idiot! Vedkommende ønsker ikke å få jobb og vil i grunnen heller ikke ha for mye kontakt med andre mennesker.

Det er veldig greit å kunne bruke moter på denne måten. Istedenfor diskre makeup kan du nå for resten av livet virkelig få frem budskapet om hvem du er uten å måtte bruke tid på å sminke deg.

Ved hjelp av dette bildet kan du oppnå å få medmennesker til å lure på hvor pilen peker, og det vil selvsagt derfor oppleves som en oppfordring til å rive av deg buksa for å finne det ut, noe du sikkert har tatt høyde for.

Ellers er det jo greit å vise en gang for alle at de tre vanskeligste årene på skolen var fjerdeklassen, noe som fremgår av dette bildet.

Scaring er også høyeste mote. Dette innebærer at man på ulike vis påfører kroppen arr, feks brannsår. Da kan man få vist frem hvem man virkelig er. De som velger denne metoden får som oftest frem at de er noen skikkelige duster som liker å påføre seg selv smerte.

På nettet fant jeg stoff om en fyr som hadde brukt scaring på snurrebassen med det resultat at tuppen falt av. Min medfødte fintfølelse fraholdt meg fra å vise bildet.

Ellers er det en  kjent begynnelse på slutten når talentfulle fotballspillere begynner med tattiser. Jo flere de har fått, jo dårligere går det. Dette henger nøye sammen med gule eller røde fotballsko, som gjerne signaliserer at du er en skikkelig pingle.

Klesmoter har ellers en tendens til å komme tilbake. Dette innebærer at om man, som meg selv, stort sett alltid bruker dongeri og t-skjorte, av og til vil oppleve å bli en trendsetter. Da jeg var yngre gikk jeg gjerne på byen med dongeribukse, joggesko, hvit skjorte, skinnslips og dressjakke. De hvite tennissokkene må ikke glemmes. Kan knapt vente til dette kommer igjen.

mandag 24. august 2015

Intervalltrening

Løpeturen i finske Rovaniemi var et fint avbrekk fra eldstedatterens treningssamling i turn. Jeg løp så lett avsted i finværet at det var en fryd. Selvsagt vel vitende om at det ventet en kald pils i kjøleskapet. I min alder trenger man slik belønning for å komme seg ut og utsette aldringsprosessen.

Etter noe som føltes som 5 mil ble stien borte i mer og mer gress. Jeg fulgte nøye med på bakken og så selvsagt noe som kunne minne om en hoggorm. Om det var det eller en kvist vil jeg selvsagt aldri få vite fordi tilbaketrekningen skjedde hurtig. Man tar ikke unødige sjanser.

Jeg følte at jeg føk som en rakett avsted inntil jeg så på bakken igjen og fant at det bare var i hodet jeg løp fort. Selv i redselen for hoggorm var det intet taktomslag å registrere. Alderen har satt sine spor. Jeg skjønte umiddelbart at intervalltrening var det jeg trengte, fant meg en bakke, og satte i gang. Planen var fire minutter løping fort opp og fire minutter rolig gange ned.

Planen var sikkert bra, men gjennomføringsevnen ikke. Hadde glemt hvor smertefullt det er å løpe fire minutter oppover bakke. Det er noe av det allerforjævligste jeg har forsøkt på lenge. Direkte smertefullt. Hva slags gærning har funnet på denne formen for tortur?

Jeg besinnet meg og tenkte den gamle 15*15 treningen heller måtte være bra. Selv dette var tungt. Spurte i 15 sekunder og gå i 15 for så å spurte igjen. Umulig! Jeg landet på 15 *4. Altså 15 sekunder kvasispurt etterfulgt av 4 minutters ryggligge.

Heldigvis fant jeg fort ut at det kunne være hoggorm i bakken også, så jeg gikk ned på veien for å gjenoppta løpingen. Nå var jeg imidlertid såpass sliten at løping fortonte seg som mindre fristende enn å spise varm tran med krem. -Er det nå så sunt med all denne løpingen mon tro? Denne tanken dukket fort opp. Det er jo utrolig fort gjort å trå over også og da kan man jo uansett ikke løpe på en stund.

Jeg kjente godt etter og kjente smerter både her og der. Slikt er jo et varsel om at det er fare på ferde, og det tar man jo på alvor. Redselen for å bli sykemeldt kom sigende på. -Er det egentlig riktig av meg å risikere sykemelding og dermed utsette arbeidsgiver for ulempe bare pga min egoistiske trang til å være i bedre form?

Hva med utgiftene på helsebudsjettet? -Hvem er jeg som har rett til å påføre skattebetalere store utgifter på legetilsyn bare for at jeg skal være mer fornøyd med eget speilbilde? Dette kan da ikke være rett. Veien var dessuten full av små steiner. Slike er jo veldig lett å skli på og i min alder er jo lårhalsbrudd risikabelt. Ikke godt å vite om man i det hele tatt kommer tilbake i jobb etter et slikt brudd. Nye utgifter, denne gang til uføretrygd.

Når alt kommer til alt dreier jo treningen seg mest om egoisme. Arbeidsgiveren min er jo interessert i at jeg gjør jobben og ikke om jeg veier 10 kg for mye. Andre skattebetalere trenger jo ikke engang forholde seg til meg, langt mindre vite hvem jeg er. Og likevel tar jeg meg den frihet å trene for slik å risikere å hente surt ervervede penger opp av lomma på skatteyterne. Nei nå får det være nok. Jeg får slutte å tenke på meg selv og heller sette meg foran TV og spise potetgull.

torsdag 20. august 2015

Likestilling

Nå er jeg skikkelig lei. Likestillingen har tatt helt av og menn er redusert til slaver i eget hjem. Her om dagen fikk jeg nok. Med det mål for øyet å gjennopprette min rettmessige dominans i hjemmet tok jeg fruen fatt og satte skapet ettertrykkelig på plass.

-Litt mer til høyre fikk jeg umiddelbart beskjed om. Hun var ikke fornøyd med hverken plasseringen av skapet eller mitt forsøk på å ta kommando. Jeg ble ettertrykkelig satt på plass og hun ba meg istedet om å finne frem støvsugeren og heller gjøre noe fornuftig.

Da kjente jeg det begynte å koke. Jeg satte øynene i henne, men skjønte at det kanskje ikke var så lurt å si det som falt meg inn. Jeg valgte å omformulere det litt og sa skarpt: - Jeg er da herre i mitt eget hus. Jeg velger selv om jeg vil støvsuge eller vaske!

-Fint det kjære, sa hun. -Bare så lenge du støvsuger først.

Slik er det blitt. Før var verden forutsigbar og trygg, og menn hadde kontroll. Nå må vi spørre kjerringa om hvor vi skal sette skapet hen. Jeg har prøvd alt. Jeg har gitt gaver for å blidgjøre og slik kanskje fått noe jeg skulle sagt.

Ikke engang nye oppvaskhansker med navnet hennes på hjalp. Det er som utgjort. De sitter rett og slett på makten. Nå har jeg fullt og helt viet meg til kampen for likestilling jeg også.

Jeg vet det blir tøft, jeg vet det vil koste. Jeg tviler på at jeg selv noen gang vil få oppleve fruktene av kampen. Men jeg gjør dette for fremtidige generasjoner og håper min sønn en gang får oppleve likestilling og kanskje få noe han skulle sagt i sitt hjem.

I mellomtiden blir det støvsuging, husvask, brødbaking osv. Selvsagt støvsuging først kjære.

tirsdag 18. august 2015

Midtlivskrisen fra helvete

I helgen har vi vært vitne til det. Ja vi har sett det over flere år nå, det øker nemlig på. Men helga må ha vært et toppunkt så langt.

Middelaldrende og eldre menn i trange tricoter er ikke alltid et vakkert syn. Ingen plass vises en kulemage bedre enn i en trang sykkeldress.

Det dreier seg selvsagt ikke om sykling som sådan, men selve midtlivskrisa som setter inn for fullt på et tidspunkt for mange menn. Da får man en eller annen fiks idet. Det kan dreie seg om alt fra å sette kona på dør til "fordel" for ei snelle på alder med datteren din, via Harley Davidson og full oppakning, til de nevnte syklene og kondomdress.

Men det er noe med denne sykkelgreia. Det er blitt en flokkting og vi mennesker ser jo ut til å trives i flokk. Jeg kan likevel ikke unnlate å stille spørsmål med hva som får folk frivillig til å utsette sine edlere deler for den påkjenningen timer på sykkelen dokumenterbart er. Man har selvsagt forsket også på dette og resultatene viser at det går ut over potensen.

Jepp. Selve utformingen av setet, kombinert med varmen friksjonen gir mens du tråkker på pedalene gir såvidt svette baller at kronjuvelene ikke lengre leverer som før. Setet jobbes det etter sigende med, noe som selvsagt er et naturlig tema når det er mannens stolthet det dreier seg om.

Nå har nederlandske forskere rett nok funnet at selve trimmen gir en helsemessig effekt, som gjør at syklister lever lengre enn de som ikke sykler. Så får man heller spørre seg om det er en gevinst å leve lengre med en kompassnål som peker mer og mer mot sør. Om noen år kommer de første syklene som leveres med blåresept for viagra på markedet.

Under helgas store happening i Narvik, vi snakker her om Arctic race of Norway, fikk jeg anledning til å stifte kjennskap til hva et stort sykkelarrangement er. Imponerende greier selvsagt, og masse dyktige mennesker rundt omkring. Det skal nemlig kunnskap til for å arrangere noe slikt. Da er det naturlig at det er tidligere syklister som styrer mye. de vet jo hva som skal til. Jo lengre erfaring fra sporten, jo viktigere blir du.

De viktigste personene er gjerne de som over år har syklet mest. Da ender du selvsagt opp med VIP på adgangskortet. Da har du som syklist kommet helt til topps i sirkuset. Da er du blitt
Very Impotent Person:-))

mandag 17. august 2015

Gravide oppvaskmaskiner

For nesten 14 år siden, da den gamle oppvasmaskinen ble gravid, kjøpte jeg en ny sånn elektrisk sak. Siden dette har jeg, i likhet med andre menn, som har gjort tilsvarende investering, fått mer og mer sansen for denne innretningen.

Klarer du å vente, eller er du for nysgjerrig? Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Forskjellen fra den gamle, manuelle typen, er stor. Tidligere, når du ga uttrykk for et ønske om at oppvasken ble tatt, var dette forbundet med stor fare idet denne eldre typen maskiner ikke nødvendigvis responderte på ønsket måte ved forespørsler. De kunne gi høylydt uttrykk for misnøye, både med ønsket generelt, og din egen manglende innsats på området spesielt.

Etter at disse nye elektriske sakene kom har dette endret seg endel. Fortsatt kan det bli endel støy i forkant av selve vaskeprossessen, spesielt hvis du forventer at den gamle maskinen skal sette inn i og starte den nye. Tror dette i stor grad skyldes sjalusi, men hva vet vel jeg? Kan det være at den gamle maskinen føler seg truet av den nye? Kanskje er det et spørsmål om yrkesstolthet? Ikke godt å si.

Selv med disse utfordringene ser jeg likevel fremgang med den nye teknologien. Jeg tenker også å ta den et steg videre. De eldre maskinene, altså fruene, ønsker ofte at menn skal ta ut av oppvaskmaskinen. Dette ser jeg ikke helt vitsen med. Glass og tallerkener skal jo likevel rett inn i maskinen etter bruk. Dette fører til unødig mye arbeide og er bortkastet tid.

Min nye løsning på problemet er selvsagt like enkel, som den er genial. Jeg skal kjøpe en til oppvaskmaskin og sette ved siden av den andre. Da kan man ta ut av den ene maskinen og sette rett inn i den andre når man er ferdig med måltidet. Når den er full er det bare å sette den på. På denne måten har man hele tiden en maskin med rene glass og en som er klar til vask.

På denne måten sparer man selvsagt også skapplass, noe som alltid er en kilde til bekymring ellers.
Det eneste som nå gjenstår etter at jeg har lansert denne nye, geniale løsningen på oppvaskproblematikken er å få den gamle maskinen, altså fruen, til å forstå at dette skal skje, og at jeg ikke skal berøres av utfordringen med å sette inn i eller sette på maskinene. Jeg har jo tross alt gjort jobben med å finne opp løsningen.

Foreløpig sliter jeg litt med dette.